Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  8 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 8 / 56 Next Page
Page Background

8

FYSIOTERAPEUTEN 10/15

AKTUELT

En langsiktig, regional revmatologiplan i Helse

Nord har styrket tilbudet for personer med rev-

matiske sykdommer. Nå er planen revidert og

nye satsingsområder utpekt.

TEKST

og

FOTO

Hanne Løkås Veigård

fysioterapeuten@fysio.no

«FRA BIOLOGISK TERAPI

til helhetlig behandling» heter regional

plan for revmatologi i Helse Nord for perioden 2015-2019. Dette er

en revisjon av tilsvarende plan for perioden 2008-2013.

Den opprinnelige planen kartla mangler i behandlingstilbudet og

foreslo tiltak som kunne sikre god kvalitet i revmaomsorgen.

– Mye av det som ble anbefalt, er gjennomført, men mye gjenstår.

Samtidig har vi fått samhandlingsreformen og kvalitetsindikatorer

knyttet til ventetider og fristbrudd, som gjør at det var naturlig å

revidere, sier Siw Skår. Hun er rådgiver i Helse Nord og sitter i fagråd

for revmatologi, som har utarbeidet planene.

Regional rigging

Revmatologiplanen er én av Helse Nords drøyt 30 regionale fagpla-

ner.

– Vi er alene om slikt regionalt fagplanarbeid. I en region som vår

er det en forutsetning for å sikre lik tilgang på spesialisthelsetjenes-

ter. Helse Nord har ansvar for 470.000 innbyggere fordelt på 87 kom-

muner. I landområde utgjør vi nesten halvparten av Norge, mens vi

har ni prosent av folketallet. Det er klart vi må rigge oss på litt andre

måter, med spredte helsetjenester. Vi er der folk bor, sier fagdirektør

Geir Tollåli i Helse Nord.

Vite om hverandre

Barn og unge prioriteres høyt i den nye revmatologiplanen. Styrket

samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten likeså.

– Det er flere aktører på banen, både spesialisthelsetjeneste, kom-

munehelsetjeneste og private aktører. Det gir noen utfordringer og

krever samhandling. Man må vite om hverandre for å kunne gjøre

en god jobb. Pasientene skal ha god informasjon og oppleve både

tydelig ansvarsfordeling og forutsigbarhet. Man skal slippe å flyte

rundt i systemet, sier Siw Skår.

11 mill. per år

Noen av tiltakene som foreslås er ikke forbundet med høyere kost-

nader, men forutsetter at tjenester organiseres på en annen måte.

– Det kan jo være krevende nok. Men et forsiktig anslag tilsier

likevel at foreslåtte tiltak vil beløpe seg til 11 millioner kroner per år.

Planen er retningsgivende. Den sikrer ikke automatisk finansiering

for alle foreslåtte tiltak, men den er et godt argument, sier Siw Skår.

Det som først og fremst koster penger er nye stillinger for å styrke

både tverrfaglige team og tilbudet til barn og unge ved sykehusene i

Tromsø og Bodø, samt utstyr til diagnostikk og oppfølging.

Det trengs også nye verktøy for å legge til rette for forskning på

området.

– Det mangler IT-løsninger for å kunne samle data til kvalitetsre-

gister og forskning. Å telle manuelt i lister er naturligvis ikke «up to

date», så det må vi få på plass, sier Siw Skår.

n

Solid plan gir bedre tilbud

Nedtrekksapparat 50 og 80 kg. www.steens-physical.no 62 33 00 00 Leveres direkte fra produsent Effektivt og anvendelig apparat til trening av rygg, mage, skuldre og armmuskulatur. Et velprøvet produkt for de som ønsker å trene med mer vekter enn trekkapparater kan tilby. • Enkel og solid konstruksjon • Slitesterk overflate • Montering til vegg og modul Veiledende pris eks. mva. • 5 - 50 kg: Kr. 8.990,- • 5 - 80 kg: Kr. 10.900,-

Avgjørende for tilbakeføring til arbeid

n

Forventninger kan avgjøre om du som sykmeldt kommer

tilbake i jobb eller ikke, ifølge en avhandling fra Universitetet i

Bergen (UiB). 

Camilla Løvvik disputerte 23. oktober med avhandlingen:

«Common mental disorders and work participation – the role of

return-to-work expectations», basert på data fra forskningspro-

sjektet «Effektevaluering av Senter for jobbmestring».

Et hovedfunn er at forventning om å klare å komme tilbake i

jobb kan forutsi hvorvidt man er sykmeldt eller ufør seks måne-

der senere, og at forventningene forutsier dette bedre enn hvor

mye angst og depresjon man har.

Kilde

:

www.uib.no