FYSIOTERAPEUTEN 10/16
35
Vi fysioterapeuter har en unik tilgang til kropp
og å kommunisere gjennom kroppslig dialog.
relasjonen er dermed manifestert asymme-
trisk (7). Som klinikere er vi også i en posi-
sjon der vi kan styre samtalen dit vi ønsker.
Her er det lett å gå i fellen og sette vår egen
faglige agenda i forsetet. Helt fra grunnut-
danningen er det forventet at vi skal gjøre et
problem forståelig og deretter løse det. Det
er i vårt mandat og forankret i vår autori-
sasjon. Derfor styrer vi også gjerne samtale
og fokusområde i den retning som vi vet er
håndterbart for oss. Det bidrar dessuten til å
underbygge vår yrkesidentitet (8).
Tydelig forståelse gir økt tilfredshet
Men hvordan kan vi unngå denne fellen og
i stedet bruke våre relasjonelle verktøy for å
virkelig hjelpe Mari? Første steg er å
lytte
. At
vi terapeuter lytter ligger i vår faglige natur.
Men at vi viser at vi faktisk forstår hva som
meddeles er, av pasienten, regnet som ele-
mentært (4).
Aktiv lytting
blir sett på som
«den mest grunnleggende og komplekse fer-
dighet i profesjonell, hjelpende kommuni-
kasjon» (9). Velkjente aspekter ved aktiv lyt-
ting er for eksempel det å speile pasienten,
repetere og bekrefte det som blir sagt, og an-
dre nonverbale virkemidler som øyekontakt
og å nikke anerkjennende.
Hva om du frir deg fra kontorpulten og
journalskriving, og rydder unna unødven-
dige distraksjoner? Sett kontorstolen i «pa-
sientsonen». Skap trygge omgivelser slik at
pasienten kan tørre å dele uforbeholdent av
sine erfaringer. Vis at du lytter med hele deg
og er observant overfor pasienten. «Jeg ser
at du stadig tar deg til nakken, er det noe du
vanligvis gjør?» Det ligger i vår fagnatur at
vi har pasientens kropp i fokus. Å være opp-
merksom innebærer også at vi anerkjenner
pasientens utfordringer og følelser. Det be-
tyr å ta imot pasientens ord og innhold, uten
å måtte argumentere med en løsning. Eller
enda verre, lete etter feilen ved det pasienten
sier og konstatere egen eksplisitt og faglig
løsning på problemet (10).
«Jeg har så vondt i nakken, jeg klarer ikke
å snu hodet sånn. Jeg blir så sliten av det»,
sier Mari. «Det der går over», skyter du inn.
«Du må bare bli litt flinkere til å gjøre øvel-
sene dine. Jeg skal vise deg.» For pasienten
kan det virke som du behandler plagene som
ILLUSTRASJONSFOTO
Colourbox.com