FYSIOTERAPEUTEN 10/16
37
Elisabeth Wiken Telenius
, fysioterapeut,
PhD. Høgskolen i Oslo og Akershus og
Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og
Helse. Finansiert at Extrastiftelsen gjennom
Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Veiledere: Prof. Astrid Bergland, Høgskolen I
Oslo og Akershus (hovedveileder), Prof. Knut
Engedal, Nasjonal kompetansetjeneste for
aldring og helse, UiO (medveileder).
Originaltittel: «Effects of a High Intensity
Functional Excercise Program in Nursing Home
Residents with Dementia».
Temaet for avhandlingen er fysisk trening,
funksjon og mental helse hos sykehjemsbe-
boere med demens. Verdenspopulasjonen
blir eldre og stadig flere får en demensdiag-
nose. Demenssykdom er en ledende årsak
til funksjonstap og uførhet blant eldre per-
soner. Det er godt dokumentert at kognitivt
friske eldre personer kan bedre sin fysiske
funksjon ved hjelp av trening, men studier
som har undersøkt effekten av trening blant
sykehjemsbeboere med demens, er man-
glende og tvetydig.
Avhandlingen hadde tre mål. Det før-
ste målet var å beskrive livskvalitet hos
sykehjemsbeboere med mild eller mode-
rat demens og deres balanse, mobilitet,
muskelstyrke og ADL-funksjon. Vi ønsket
også å undersøke sammenhengene mel-
lom livskvalitet og disse fysiske variablene.
Det andre målet var å vurdere interrater-
reliabiliteten for tre fysiske prestasjonstester
mellom to uavhengige observatører som
scoret deltagernes testprestasjon samtidig.
Det tredje målet var å undersøke de umid-
delbare og langsiktige effektene av et høy-
intensivt fysisk treningsprogram på balanse,
muskelstyrke, mobilitet, ADL-funksjon,
livskvalitet, og nevropsykiatriske sympto-
mer, inkludert depresjon, blant sykehjems-
beboere med demens.
For å besvare disse målene inkluderer
avhandlingen tre studier: en tverrsnittstudie
(n=170), en reliabilitetsstudie (n=33), og en
blindet randomisert klinisk studie (RCT)
(n= 163 og 170). De 170 deltagerne bodde
på 18 forskjellige sykehjem i og rundt Oslo.
Inklusjonskriteriene var: Eldre enn 55 år,
samtykkekompetent, klinisk demensvur-
dering score 1 eller 2 (mild eller moderat
demens), evne til å reise seg alene eller ved
hjelp av én, evne til å gå seks meter med el-
ler uten hjelpemiddel. Eksklusjonskriterier:
Medisinsk ustabil, psykotisk, alvorlige kom-
munikasjonsproblemer. RCT-intervensjo-
nen besto av intensive funksjonelle øvelser
(HIFE-programmet) som ble gjennomført
i små grupper ledet av fysioterapeuter én
time to ganger i uken i 12 uker. Kontroll-
gruppen møttes like ofte og bedrev sosiale
fritidsaktiviteter som for eksempel lett fysisk
aktivitet, spill og høytlesning.
Deltagerne ble testet ved baseline før ran-
domisering, da intervensjonen ble avsluttet
etter 12 uker og seks måneder etter base-
line. Vi brukte følgende fysiske tester i alle
studiene: Berg Balansetest, 30-sekunders
reise- sette seg test og 6 meters gang-test
(Ganghastighet). Vi undersøkte deltager-
nes kognisjon med Mini Mental Status
Evaluering (MMSE) og klokketest. ADL-
funksjonen ble målt med Barthel Index og
livskvalitet med Livskvalitet ved langtkom-
men demens (QUALID). I tillegg brukte vi
Neuropsychiatric Inventory (NPI) og Cor-
nell Scale for Depression in Dementia for å
undersøke nevropsykiatriske symptomer og
depresjon hos deltagerne.
I studie 1 viste vi at sykehjemsbeboere
med demens er en heterogen gruppe når det
gjelder både fysisk funksjon og livskvalitet.
Tverrsnittdataene avdekket en sammenheng
mellom bedre balanse og muskelstyrke og
høyere livskvalitet. I studie 2 demonstrerte
vi en høy intraclass correlation (ICC) for
BBS (ICC=0.99), og interrater minimal de-
tectable change (MDC) var 2.7 poeng. CST
hadde en ICC på 1 og 6 meters gangtest,
ICC-score var 0.97, og MDC 0.08. I studie
3 forbedret treningsgruppen balansefunk-
sjonen sin signifikant mer enn kontroll-
gruppen i løpet av intervensjonsperioden
(2.9 poeng vs 1.2 poeng). Forskjellen mel-
lom gruppene var fremdeles statistisk signi-
fikant tre måneder etter avsluttet interven-
sjon. Deltagerne som hadde trent mer enn
12 ganger scoret signifikant bedre på CST
enn de andre deltagerne rett etter interven-
sjonsslutt, men denne effekten var tapt ved
oppfølgingsundersøkelsen. Ved interven-
sjonsslutt var også treningsgruppen mindre
apatiske enn kontrollgruppen. Denne effek-
ten var tapt ved oppfølging, men på det tids-
punktet viste resultatene at treningsgruppa
var mindre urolige enn kontrollgruppa.
Resultatene fra studien indikerer en sig-
nifikant assosiasjon mellom fysisk funksjon
og livskvalitet hos sykehjemsbeboere med
mild eller moderat demens. Resultatene
fra RCTen indikerer at intensiv styrke- og
balansetrening kan bedre fysisk funksjon,
og antagelig mental helse, blant sykehjems-
beboere med demens. Deltagerne i studien
var i stand til å gjennomføre treningsøvelser
med høy intensitet og tok imot instruksjon.
Mange klarte å opprettholde motivasjon til
å delta over tid, og treningen var trygg for
pasientgruppen. Det trengs mer forskning
for å belyse effekten av fysisk trening på
nevropsykiatriske symptomer i denne po-
pulasjonen.
Artikler:
1. Telenius EW, Engedal K, Bergland (2015):
A Long-term effects of a 12-weeks high-intensity functional exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: a single blinded randomi- zed controlled trial.BMC Geriatrics. 2015;15:158.
2. Telenius E, Engedal K, Bergland A (2015):
Effect of a high-intensity exercise program on physical function and mental health in nursing home residents with dementia: an assessor blinded randomized controlled trial. PLoS ONE
10(5).
3. Telenius EW, Engedal K, Bergland A (2015):
Inter-rater reliability of Berg Balance Scale, 30-seconds chair stand test and 6 meters walking test and construct validity of Berg Balance Scale in nursing home residents with mild and moderate dementia.BMJ Open 5 (9).
4. Telenius E, Engedal K, Bergland A (2013):
Physical performance and quality of life of nursing-home residents with mild and moderate dementia.Int. J. Environ. Res.
Public Health 2013, 10.
Doktorgrad:
Effekt av intensiv funksjonell trening for
sykehjemsbeboere med demens