38
FYSIOTERAPEUTEN 10/16
fag
Tilhørighet til naturen
I levekårsundersøkelsen fra 2014 kan man
lese at nordmenn er glad i å gå på tur, noe
som bekrefter den generelle oppfatningen
nordmenn har av seg selv som folkeslag (1).
Bildet av nordmannen som ferdes i skog og
mark med sekk på ryggen og brunostskiver
til niste, er velkjent. Tilhørigheten til fjel-
lene, fjordene, skogen og havet utgjør en del
av den norske folkesjelen, selv om arenaen
gjennom tidene har forandret seg fra ar-
beidssted til tumleplass for hobby og fritid,
fra nødvendig levebrødsgrunnlag til kilde
for rekreasjon og velvære. Byttet til jegeren
og samleren er nå i all hovedsak naturopp-
levelsen i seg selv. Friluftslivet tiltrekker
oss, og undersøkelser viser at en betydelig
andel av den norske befolkningen utgjøres
av aktive friluftsmennesker som oppsøker
naturområder for å nyte ro og stillhet, og for
å komme bort fra hverdagens plikter og fra
bylivets støy og forurensning (2).
Dramatisk trend?
Ikke sjelden denne sommeren har medi-
ene meldt om redningsaksjoner til fjells
og sjøs. Turister med dårlig fottøy har blitt
båret ned fra Prekestolen og tilsynelatende
lagt seg ned for å dø på Trolltunga. Padlere i
hardt vær har blitt plukket opp fra Lysefjor-
den, og eventyrlystne unge gutter og jenter
har blitt ettersøkt i fjellheimen (3,4,5). Næ-
ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har i
forkant av sommeren meldt om nordmenns
høye interesse for å feriere i hjemlandet, med
naturopplevelser i skog og fjell som de mest
populære sommerferieaktivitetene (6). Som-
merens dramatiske hendelser kan derfor
muligvis sees på som en naturlig konsekvens
av at flere mennesker legger ut på tur og sø-
ker opplevelser i naturen. Har man fått tildelt
en tidsbegrenset og fastsatt ferie og har valgt
å bruke denne på utendørsopplevelser i Nor-
ge, kan værforbehold fort bli et mer relativt
begrep. Likevel kan en spørre seg hva det er
som motiverer folk til å trosse vær, vind og
fjellvett for å nå de mest populære attraksjo-
nene. Er det naturopplevelsen i seg selv som
er formålet med turen, eller er tendensen et
uttrykk for en trend i samfunnet?
Dokumentasjon og teknologi som
naturfenomen
Kjeragplatået 6. juli, 2016: Vi sitter i en skrå-
ning og spiser niste. Fire unge venner og en
liten pomeranian i rosa sele. Vi har tråkka
oss oppover i kø, passert utenlandske tu-
rister og nordmenn i alle aldre og blitt løpt
forbi av jenter og gutter i 2XU-tights. Vi har
gått oppover i bratt stigning, men vi er alle i
god form. Tre av oss har akkurat stått i ny kø
foran Kjeragbolten, ventende på å få trå det
lille steget ut på den karakteristiske runde
steinen. Når det omsider blir vår tur, tråk-
kes det ut på steinen og smiles pent til siste-
mann som står med tre stykk iphone klar til
å ta bilder som dokumentasjon på bragden.
Det er ikke helt klar sikt, og det blir derfor
vanskelig å få den spektakulære utsikten
frem på bildene. For den er virkelig spekta-
kulær, når vi tenker etter. Vi sitter i skrånin-
gen med 4G skrudd på og poster hvert vårt
nesten identiske bilde på Instagram. Så bæ-
rer det tilbake til køen på nytt, da vi glemte å
ta bilde med snap-applikasjonen. I bakgrun-
nen høres hele tiden en jevn during fra en
drone som sirkler over platået. Vi utgjør kun
noen av mange denne ettermiddagen, og jeg
tar meg selv i å undres over hva de er på jakt
etter alle sammen der oppe på platået, inklu-
dert meg selv, og om
det
har blitt funnet på
veien.
Gatene er stille
Skogen ligg der dus og grå
Det er som heile verden
som det er meg den ventar på
Det er eg som er i rørsle
Det her er mitt initiativ
Det er eg som har serven
serven i mitt liv
Eg prøvar kunsten å gå
Fra «Kunsten å gå», Odd Nordstoga
Lone Omholt Lossius
, fysioterapeut og
student på videreutdanning i psykomoto-
risk fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og
Akershus (HiOA).
Lossius.lone@gmail.com.
Denne
fagkronikken
ble akseptert
31.8.2016. Fagkronikker vurderes av
fagredaktør. Ingen interessekonflikter
oppgitt.
Friluftstrenden var et faktum også denne sommeren, og sosiale medier
florerte av spektakulære bilder med emneknagger som
#liveterbestute
.
Er nordmenn generelt av den oppfatningen av at livet er best ute, eller
er de fleste av oss mest opptatt av å være best ute? Er prestasjonskultu-
ren i ferd med å sette sitt preg på friluftslivet – og hvilken betydning har
dette i så fall for naturopplevelsens helsefremmende effekter?
Kunsten å gå (med lave skuldre…)
KRONIKK