Fysioterapeuten 10-2017

FYSIOTERAPEUTEN 10/17 13 Fysioterapeut, mensendiec- ker og førsteamanuensis Gro Rugseth ved HiOA mener en avgjørelse om studieretning mensendiecks fremtid må være basert på faglige argu- menter og forskningsbasert kunnskap. TEKST og FOTO Kai Hovden kh@fysio.no RUGSETH ser på stortingsvedtaket fra 1979 om at mensendieckstudiets særpreg skal opprettholdes, og vedtaket fra høgskolesty- ret ved HiOA fra 2007 som gikk imot sam- menslåing, som en beskyttelse mot å på stå- ende fot skulle beskrive hva mensendieck er. – Hele fysioterapimiljøet i Norge bør ha interesse av å finne ut av hvem vi er, hva som særpreger vår faglighet inn i helsefeltet, sier Rugseth. Hun mener svaret ligger i kunnskapsut- vikling og forskning. Grip muligheten – Vedtakene kan brukes til å sikre at studie- retningen ikke fases ut. Da kan vårt fagmiljø initiere forskning på vår egenart – innen begge studieretninger, sier Rugseth. Hun minner om at det ikke er lange tra- disjoner for å forske på egen praksis innen fysioterapien, mye er ugjort. Nå har perso- nalet ved studieretning mensendieck en his- torisk høy forskningskompetanse, de fleste har en dr.grad og er motiverte for å bidra til å utvikle faget videre. – Det er det fullt mulig å gjøre, og det er nødvendig for å kunne stå inne for hva vi skal drive med i fremtiden, slår hun fast. Ifølge førsteamanuensisen må fysiotera- piutdanning og praksis kunne dokumentere at det man bidrar med er særpreget, noe som virker og at det gir mening for folk. – Vi må tilby en utdanning som svarer på dette og passer inn i fremtidens helsebilde, understreker Rugseth. En fellesoppgave Rugseth mener instituttledelsen, som leder to utdanninger, må se på dette som en fel- lesoppgave. – Når jeg konfronteres med «så hva er mensendieck da?», kjenner jeg at det er en gate jeg ikke er villig til å gå ned slik situa- sjonen er nå. Det er ikke personalet, i internt gruppearbeid på utdanningen som skal fin- ne ut av hva faget rommer, det må gjøres via seriøst og langsiktig arbeid med systematisk kunnskapsutvikling og forskning, sier hun. Førsteamanuensisen mener det er galt å utelukkende ansvarliggjøre de ansatte på studieretning mensendieck. – Jeg er sikker på at enkelte av de ansatte på både studieretning fysioterapi og men- sendieck ville være interesserte i å finne ut av dette via forskningsaktivitet. Det vil jo også falle fint sammen med at vi som an- satte ved en høgskole, som har søkt om å bli universitet, må levere på krav om forskning, sier Rugseth. – Jeg forventer en ledelse som er opptatt av å bruke de menneskelige ressursene ved instituttet på en god måte. Jeg tror dette kunne vært et kjempeinteressant prosjekt hvor vi kunne fått mange med oss. Fremfor å legge ned kunne vi bygge opp, utdyper hun. Ifølge Rugseth driver fysioterapeuter ver- den over med nettopp dette. De må kunne dokumentere virksomheten sin. For Rugseth handler det om relevant og forventet fagutvikling å bruke tilstrekkelig med tid og ressurser til å gå inn i spørsmål om hva som særpreger studieretningens til- nærming og innhold. – Slik det gjøres nå vil man legge ned vår studieretning uten en forutgående prosess med konstruktiv fagutvikling. Vi kunne levd godt med å være to studieretninger mens det- te arbeidet foregår. Min oppfatning har vært at stortings- og høgskolestyrevedtaket sikrer dette, mens instituttledelsen hevder dette er ugyldig etter at Høgskolen i Oslo og Høgsko- len i Akershus ble slått sammen, sier hun. Gjennomgående skepsis Vi ber Rugseth elaborere rundt hva som lig- ger bak motsetningen mellom mensendieck og fysioterapi på HiOA – da basert på at kil- der har beskrevet forholdet som anstrengt til Fysioterapeuten. – I den grad det er motsetninger mellom oss, så er min personlige teori at det vokser ut av at vi kommer fra to ulike tradisjoner. Mensendieck er historisk basert på et øvel- ses- og bevegelsessystem hvor formålet er å virke forebyggende via aktiv øvelsesterapi. Idealene det er basert på er selvsagt antikva- – Svaret ligger i forskningen KUNNSKAPSBASERT AVGJØRELSE Førsteamanuensis Gro Rugseth ved HiOA mener et forskningspro- sjekt bør ligge til grunn for en eventuell sammenslåing av studieretningene fysioterapi og mensen- dieck.