Fysioterapeuten 10-2017

30 FYSIOTERAPEUTEN 10/17 FAG SAMMENDRAG Gudmund Grønhaug , fysioterapeut og ph.d.- stipendiat, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helseviten- skap, NTNU. Denne artikkelen er en norsk, omskrevet versjon av «Addressing the elephant in the room: a possible new way to increase patient adherence to medical advice» , publisert i Patient Preference and Adherence (2017:11): 1083-1089. Bakgrunn Utfallet av langt de fleste behandlinger av- henger i større eller mindre grad av kom- plekse psykologiske og sosiokulturelle fak- torer som er langt utenfor helsepersonells kontroll. Samtidig er nettopp pasienters oppfølging av foreslått behandling en av de viktigste faktorene for et vellykket be- handlingsforløp. Pasienters oppfølging og egeninnsats spenner fra å skulle ta en gitt medisin en eller flere ganger om dagen til å følge en diett eller gjennomføre egentrening med gitt intensitet og varighet. Pasienters oppfølging av behandling har vist seg å være lav, uavhengig av helseproblemets alvorlig- hetsgrad, noe som har vært gjenstand for oppmerksomhet hos bl.a. WHO i over 20 år.[1–4]. Vi lever i et stadig mer komplekst sam- funn, hvor det er mer åpne forhold mellom kulturer enn tidligere, og god kunnskap om interkulturell kommunikasjon er nødvendig i helsevesenet. Flesteparten av de som arbei- der i helsevesenet anser seg selv som gode til å kommunisere med pasientene, også på tvers av ulike kulturelle ståsteder. [5]. Dette synet på egne ferdigheter undergraves imid- lertid av studier som viser at de som ser på seg selv som gode til å kommunisere med pasienter, ofte rangeres motsatt av pasien- tene selv. [6]. Det er derfor grunn til å tro at det fremdeles kan hentes effekter ut av å endre hvordan helsepersonell kommunise- rer med pasientene. Det har i de senere år vært et tiltagende fokus på pasientens rolle i helsevesenet, og pasienten blir nå ansett som noe mer enn bare en mottaker av helsehjelp. Dette har vist seg gjennom en rekke tiltak og kampan- jer i helsevesenet, hvor man har sett på kom- munikasjon med pasienter i konsultasjonen, pasienten som ekspert på egen helse og pa- sientsentrert behandling – for å nevne noe. På tross av disse kampanjene er det lite som tyder på at pasienters oppfølging av behand- ling har endret seg, og det er så langt ikke gjort noen evaluering av hvorvidt pasienter har opplevd effekter som resultat av end- ringer i kontakten med helsepersonell eller i økt behandlingskvalitet [7]. I tillegg kom- mer introduksjon av e-helse og m-helse som verktøy til å bedre interaksjonen med pasi- entene, og for å bedre pasienters oppfølging av behandling. Både e- og m-helse ser ut til å kunne være kostnadseffektive løsninger for å fremme helse i befolkningen, men det er lite som tyder på at disse løsningene bedrer pasientenes oppfølging av behandlingsregi- mer. [8, 9]. I Norge er sannsynligvis samhandling det mest omtalte verktøyet for å gi en bedre hel- sehjelp. Gjennom samhandling er det me- ningen at helsehjelpen som ytes skal bli av bedre kvalitet, enklere å forholde seg til, og billigere enn tidligere. Selv om samhandling er et utstrakt verktøy, både nasjonalt og in- ternasjonalt, er det svært få studier som har sett på pasientenes opplevelse av hvorvidt helsetilbudet har blitt bedre etter at sam- handling har blitt innført. [8, 10]. Det kan se ut til at noe av årsaken til at ingen av de nevnte tiltakene har gitt ønsket endring i pasienters oppfølging av helseråd og behandling, er at de i all hovedsak er fo- kusert på tekniske og metodiske endringer fremfor å søke endringer i underliggende faktorer som bidrar til at pasienters oppføl- ging av behandling er lav. [11]. Formålet med denne studien er å se om det kan være mulig å finne hold for en måte å endre pasienters oppfølging av helseråd og behandling på uten å ty til tekniske eller komplekse systemer. Metode Medborgerpanelet administreres av Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og er en eksperimentell spørreun- dersøkelse. I en eksperimentell spørreun- dersøkelse deles respondentene inn i flere undergrupper som svarer på samme spørs- mål, men med forskjellige svaralternativer. Slik kan man undersøke nyanser i befolk- ningens respons til en problemstilling på en mer korrekt måte enn ved vanlige spørreun- dersøkelser. Medborgerpanelet består av 5.000 aktive personer, rekruttert med brev via folkeregis- teret i tidsrommet November 2013–Oktober 2014. Til jevnlige spørreundersøkelser bru- kes et representativt utvalg av dette panelet. Hver undersøkelse tar ca. 20 minutter å besvare, og det er kun de inviterte respon- La oss snakke om elefanten i rommet: – En mulig ny metode for å øke pasienters oppfølging av Fysioterapeuten ønsker å belyse samarbeidsprosjektet som foregår i Midt-Norge, hvor fysio- terapeuter og fastleger samarbeider om koordinert innsats overfor pasientene. Prosjektet heter Samhandlende team i primærhelsetjenesten. Denne artikkelen innleder reportasjen på de neste sidene.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy