Fysioterapeuten nr. 2 - 2016

14 / 50

14 FYSIOTERAPEUTEN 2/16
AKTUELT
Mange pasienter med muskel-
og skjelettplager har rehabili-
teringsopphold på sykehus og
rehabiliteringsinstitusjoner.
Men hva slags oppfølging får
de etter oppholdet?
TEKST Martine Frich
BRO-PROSJEKTET er en studie som skal
undersøke hvilken oppfølging pasientene
får etter rehabiliteringsoppholdet, og hvilke
faktorer som har betydning for langvarig
utbytte. Prosjektet ledes av forskere ved
– Nasjonal kompetansetjeneste for
revmatologisk rehabilitering, Diakonhjem-
met sykehus i Oslo.
I desember kom Reidun Berntsen fra
Drammen hjem fra sitt andre rehabilite-
ringsopphold på . Hun
har artrose og leddgikt, og har sagt ja til å
være med i BRO-prosjektet.
Berntsen forteller at hun har hatt stort
utbytte av rehabiliteringsoppholdet. Målet
hennes var å bli sterkere og få bedre kondi-
sjon. Som hun selv påpeker er fysisk aktivi-
tet viktig for en god hverdag.
– Etter oppholdet merker jeg at bena er
mye sterkere. Jeg kan ikke huske sist de var
så bra som nå. Det å knytte hendene var tid-
ligere vondt og vanskelig, men etter opphol-
det har de blitt mye bedre. Nå kan jeg knytte
hendene igjen, sier hun.
Egeninnsats alfa og omega
En ting er å være på rehabiliteringsopphold
hvor man har tid til trening, fokus på seg selv
og blir fulgt opp av dyktig helsepersonell.
Men tiden etter oppholdet, når man kom-
mer hjem til vanlige rutiner, er viktig for å
fortsette den gode utviklingen. Som deltaker
i BRO-prosjektet skal Berntsen hver fjerde
måned besvare spørsmål for å måle utvik-
ling i symptomer og funksjonsnivå.
Dette kalles «Kjernesett for evaluering av
rehabilitering ved muskel- og skjelettsyk-
dommer, skader og plager»
. Kjernesettet består av en praktisk test
og ulike spørreskjemaer hvor pasienten sva-
rer på spørsmål om funksjon i hverdagen.
Berntsen er klar på hvor viktig egeninnsats
er:
– Det er alfa og omega. Har du ikke posi-
tiv innstilling til egeninnsats har du ikke noe
på rehabilitering å gjøre. Jeg har lært veldig
mye, og sitter ofte og gjør øvelser for hen-
dene og bena. To ganger i uken går jeg på
treningssenter, og til sammen skal jeg trene
tre dager i uken, avslutter Reidun Berntsen.
Store utfordringer
Muskel- og skjelettskader, sykdommer og
plager er de sykdommene som rammer flest
og koster mest i Helse-Norge, ifølge
som ble lagt fram i 2013. Reha-
bilitering av god kvalitet vil derfor kunne gi
store gevinster som bedret helse, funksjon
og livskvalitet for pasientene, samt reduserte
samfunnskostnader.
Ergoterapeutene og forskerne Ingvild Kje-
ken og Mari Klokkerud ved NKRR står bak
BRO-prosjektet. De viser til
fra 2012 som
konstaterer store utfordringer knyttet til uav-
klarte rehabiliteringsforløp mellom spesia-
listhelsetjenesten og primærhelsetjenesten,
med brudd i forløp, manglende samhandling
og mangel på helhetlig tilnærming. Samme
rapport viser også at det er stor variasjon i til-
budet pasientene mottar, og lite systematisk
dokumentasjon av og kunnskap om nytten
av rehabilitering over tid (1).
Ingvild Kjeken forteller at det finnes lite
kunnskap om hva pasienter trenger og får av
oppfølging i kommunehelsetjenesten etter
endt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
(2).
– Det er uklart om planlegging av slik
oppfølging gjøres rutinemessig, og om de
planlagte tiltakene følges opp. Videre vet
vi lite om hva pasientene selv planlegger å
gjøre av egeninnsats for å vedlikeholde eller
bedre rehabiliteringsutbyttet. Det er heller
ikke dokumentert hvorvidt de innarbeider
og gjennomfører nye rutiner og helsevaner
etter rehabilitering, sier hun.
Artikkelen er skrevet av Martine Frich,
kommunikasjonsrådgiver ved NKRR, i
samarbeid med Ingvild Kjeken og Mari
Klokkerud. Både Kjeken og Klokkerud
er forskere og ergoterapeuter ved NKRR.
Ingvild Kjeken er også professor ved
HiOA.
BRObygging i rehabilitering
Prosjektorganisering
• Studien ledes av professor Ingvild Kjeken og forsker Mari Klokke-
rud ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabili-
tering (NKRR). NKRR er organisert som en del av Revmatologisk
avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.
• Prosjektet er et samarbeid med Jeløy kurbad, Meråker kurbad,
Sørlandet sykehus (Arendal), Vikersund kurbad, Betanien hospital,
Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger, Rehabilitering Vest, Hauge-
sund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og Rehabiliterings-
senteret Nord-Norges Kurbad.
• To brukerrepresentanter fra Norsk Revmatikerforbund er med i
styringsgruppen og deltar aktivt i utforming av studien. FORSKER Mari Klokkerud PROFESSOR Ingvild Kjeken