Fysioterapeuten nr. 2

FYSIOTERAPEUTEN 2/16

REPORTASJE

Det vil kreve et løft, både øko-

nomisk og innen kompetanse,

å skulle ivareta kolspasienter i

primærhelsetjenesten, mener

Olav Kåre Refvem i Nasjonalt

kolsråd.

TEKST

FOTO

Kai Hovden

kh@fysio.no

KOLSRÅDETS

leder savner konkret handling

fra politisk hold for å løfte pasientgruppen.

Lungesykdom, og kanskje særlig kols, er

oppfattet som lavstatuslidelser av mange.

Pasientgruppen er stor, og følgelig er kost-

nadene til behandling og rehabilitering av

tilsvarende størrelse. Vi har invitert oss selv

til Kolsrådets leder for å lære mer om disse

utfordringene, spesielt med tanke på at sam-

handlingsreformen gir kommunene større

ansvar for pasientgruppen.

Lite og sakte

Før vi slipper Refvem til lar vi tallene tale.

Ifølge Helsedirektoratet er det holdepunkter

for at de direkte behandlingsrelaterte kost-

nadene knyttet til kols i Norge kan beløpe

seg til mellom én og to milliarder kroner

årlig. En svensk undersøkelse har stipulert

kostnadene knyttet til produktivitetstap til å

være dobbelt så store som behandlingskost-

nadene, da hos broderfolket i øst.

– Akuttilbudet til kolspasienter er bra,

noe som betyr at man som regel får rask be-

handling om man blir syk med kols. Men,

noe av problemet med kronikere er at det tar

lang tid, gjerne fire til seks uker, før de er til-

bake ved normalen etter et slikt akuttilfelle.

Og de skrives raskt ut av sykehus, gjerne

bare etter noen dager, forklarer Refvem.

Her skulle altså primærhelsetjenesten stå

klar med åpne armer etter intensjonene i

samhandlingsreformen, men det har ifølge

Refvem skjedd lite og gått svært sakte med

reformarbeidet.

– De fleste kommuner mangler et tilbud

til denne pasientgruppen, og lite har skjedd.

Men det finnes hederlige unntak i form av

prosjekter og forsøk i enkelte kommuner,

slår rådslederen fast.

Refvem er også medisinskfaglig rådgiver

i LHL, og har vært direktør ved Glittrekli-

nikken.

– I min tid som direktør ble det etablert

et tilbud til pasientene i subakutt fase, hvor

man blant annet la vekt på fysisk trening

og kunnskap om hvordan denne kunne

gjennomføres på best mulig måte. Kolspa-

sienter trenger et tilbud i denne fasen for å

bli bedre, hvis ikke blir de liggende passive

hjemme, understreker Refvem.

Trening og rehabilitering skal implemen-

teres i kommunene, men det går altså sakte.

– Det er store strukturer som skal endres,

men jeg trodde faktisk samhandlingsrefor-

men skulle gå raskere. Når det er sagt, det

går i riktig retning, selv om farten ikke er

noe å skryte av, sier han.

Kunnskap og kompetanse

Rådslederen er klar på at det er mye å vinne

på fysisk trening i fasen etter forverring av

sykdommen, men da kreves det også kom-

petanse.

– Man må ha kunnskap om sykdommen

for å kunne tilpasse treningstilbudet på best

mulig måte. Lungesyke er en svak gruppe,

og det er avgjørende at både trening og ener-

giøkonomisering tilpasses, mener Refvem.

Med erfaringen fra både LHL-systemet

og Kolsrådet kan han slå fast at det må klare

rammer til for at kolspasienter skal benytte

seg av helse- og rehabiliteringstilbud i det

daglige.

– Lungesyke med alvorlig redusert lunge-

kapasitet klarer i liten grad å følge opp seg

selv via lokale tilbud. De er ofte for slitne til å

komme seg ut, spesielt i den sårbare fasen et-

ter en forverring. Denne delen av sykdoms-

bildet bidrar til å gjøre dem enda dårligere.

Skal man skape et tilbud lokalt, må man

også ha kunnskap om hva det innebærer å

trene denne pasientgruppen, sier Refvem.

Vanlig oppfølging bør i all vesentlighet

foregå hos allmennlege, men her er det også

varierende kompetanse, ifølge rådslederen.

– Det kommer stadig nye medisiner og

behandlingsregimer, og det er følgelig van-

skelig for en allmennlege å følge med. Disse

pasientene tar mye tid, her er det ikke til-

strekkelig med et sjuminutters møte med

legen om man eksempelvis skal læres opp

i inhalasjonsteknikk. På bakgrunn av dette,

ønsker mange å bli fulgt opp av spesialist,

men der strekker ikke kapasiteten til, sier

han.

Refvem har stor tro på fysioterapeuters

bidrag inn i arbeidet.

– Økt kunnskap hos fysioterapeuter er

avgjørende. Det er fysioterapeuter som skal

til, og dette arbeidet kan gjerne gjøres i sam-

arbeid med eksempelvis LHL. Frivilligheten

er viktig, det er der gløden sitter. Man er av-

hengig av ildsjeler, også blant fysioterapeu-

ter. Der de finnes får man ting til å skje, slår

han fast.

Ønsker en handlingsplan

For å få det momentet i samhandlingsrefor-

men som Kolsrådet ønsker, har man etter-

spurt en handlingsplan for kols.

– Ønsket er formidlet til både Helse- og

omsorgsminister Bent Høie og hans de-

partement. I 2012 fikk vi

Nasjonal faglig

Etterlyser konkret handling

fra politikerne

Det er for passivt å vente til røykerne

er døde. Man må ta vare på de som

har kols.