37 / 50
FYSIOTERAPEUTEN 2/16
37
retningslinje og veileder for forebygging, di- agnostisering og oppfølging av kols. Denne
burde etter vårt syn vært gjennomgått og
oppdatert, mener Refvem.
En handlingsplan representerer langt
mer slagkraft, ifølge rådslederen.
– Dette bør på plass som en del av NCD-
strategien (Non-communicable disease,
eller ikke-smittsomme sykdommer) som
omhandler forebygging, diagnostisering,
behandling og rehabilitering av folkesyk-
dommene hjerte- og karsykdommer, dia-
betes, kols og kreft. Pakkeforløpene som er
utviklet innen kreftbehandling er et godt ek-
sempel, noe tilsvarende burde være på plass
for kolspasienter. Det vil koste innsats og
mer penger enn vi bruker på området i dag,
men jeg tror det vil lønne seg, sier Refvem.
Han understreker:
– Det er for passivt å vente til røykerne er
døde. Man må ta vare på de som har kols. Ja,
det er i all hovedsak en selvpåført sykdom,
men hvilke sykdommer er ikke det?
En handlingsplan fra øverste politiske
hold vil også styrke kommunene i deres ar-
beid med å stable på bena et tilbud til pasi-
entgruppen, tror Refvem.
– I dag har man kun en strategi, og det
blir som å snakke om problemet uten å
faktisk gjøre noe med det. Intensjonene er
gode, men det er ikke tilstrekkelig å sende ut
en melding, understreker han.
– Hva kan man forvente å få til? På de
fleste steder må man nok basere seg på ge-
nerell behandling, trening og rehabilitering.
Men, man må også få til et kompetanseløft,
og det vil koste penger, legger Refvem til.
Bruke for å spare
Erfaringer fra LHL-systemet viser at det er
mye å hente på lungerehabilitering.
– En gruppe som var inne på Glittrekli-
nikken på et fire ukers trenings- og rehabi-
literingsopphold fikk redusert sitt behov for
sykehusinnleggelse med 55 prosent året et-
ter. Dette er jo ingen kontrollert vitenskape-
lig studie, men det støtter fullt opp om funn
gjort i annen forskning. Så, det er ikke tvil
om at lungerehabilitering gir en gevinst, og
det er heller aldri for sent å begynne å trene,
understreker Refvem.
Samtidig vektlegger han behovet for kon-
tinuerlig oppfølging av pasientgruppen.
– Et engangsopphold hos spesialister på
institusjon er på ingen måte nok. Det er be-
hov for et treningstilbud med gode rammer
– det er den eneste muligheten for å opprett-
holde effekten, sier han.
Refvem er lite fornøyd med hvordan be-
handlingsbildet ser ut i dag.
– Rehabilitering er formelt et kommunalt
ansvar. Det er en dødfødt idé, og det har vist
seg ikke å fungere for lungepasienter. Man
må vokte seg for ikke å bygge ned den spe-
sialiserte rehabiliteringen, men heller opp-
rette lokale tilbud i kommunene som kan
følge opp effekten av det som er igangsatt i
spesialistleddet.
I tillegg får man en samfunnsøkonomisk
gevinst ved at folk holder seg i form, eller
kan stå lenger i arbeid.
– Dette innebærer mer enn kroner og øre.
En lang rekonvalesens etter en forverring av
sykdommen kan være det som gjør at man
havner utenfor arbeidslivet. Da mister man
også det sosiale nettverket og de sosiale mu-
lighetene yrkesdeltakelse innebærer, minner
Refvem om.
Kolsrådslederen mener man må være
bevisst på hvordan man velger å sy sammen
tilbudet til kolspasienter.
– Man må evne å se på vellet av mulig-
heter og tilbud som finnes – da kan man få
til noe. Er man for firkantet vil det ikke fun-
gere, mener Refvem, og sikter da blant an-
TROR PÅ FYSIOTERAPEUTER
Leder av Nasjonalt kolsråd, Olav Kåre Refvem, mener fysioterapeuter har
en sentral rolle i behandling og rehabilitering av kols. Men, det krever at man oppdaterer seg.
