Fysioterapeuten nr. 2 - 2016

4 / 50

fysioterapeuten
Stensberggt. 27
P.B. 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo.
Tlf. 22 93 30 50.
E-post:
UTGIVER
Norsk Fysioterapeutforbund
FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL
Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri
informasjons- og opinionsformidling bidra
til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar
med samfunnets og befolkningens behov.
Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige,
fag- og organisasjonspolitiske, utdannings-
politiske og helse- og sosialpolitiske forhold.
(Paragraf 16.2 i NFFs lover).
Fysioterapeuten redigeres etter Vær
varsom-plakaten og Redaktørplakaten
Fagredaktør
MSc fysioterapeut
John Henry Strupstad
tlf. 926 24 206
Redaktør
Dagrun Lindvåg
tlf. 976 71 248
Layout
Kirsten Stiansen
tlf. 413 18 188
Fysioterapeuten nr. 2.2016/83
Redaksjonen avsluttet: 15. februar 2016
ISSN 0016-3384 (trykt utgave)
ISSN 0807-9277 (online)
Forside:
Foto uten byline:
Journalist
Kai Hovden
tlf. 940 37 636
STADIG OFTERE DUKKER det opp saker som viser at fysioterapeuter er i ferd med å bli
et knapphetsgode rundt om i vårt langstrakte land.
Kan du betale alt selv, er det kanskje utmerkede private tjenester å få kjøpt. I alle fall på
større steder. For de som ikke har råd, blir ventetiden ofte lang og plagene mer plag-
somme enn de var i utgangspunktet.
Ventelistene er lange og rehabiliteringstilbudet mangelfullt eller fraværende i mange
kommuner. Kronikere føler seg nedprioritert fordi de kommer så langt bak i køen – bak
pasientgrupper med mer akutte behov.
Ikke bra – verken for pasientene eller for samfunnet.
Den mangelfulle oppfølgingen av kolspasienter, som vi skriver om i dette nummeret av
Fysioterapeuten, faller også inn i dette mønsteret.
Olav Kåre Refvem, leder i Nasjonalt kolsråd, etterlyser konkret handling fra politikerne.
Han har stor tro på fysioterapeutenes bidrag, men er lite fornøyd med hvordan behand-
lingsbildet ser ut i dag.
– Rehabilitering er formelt et kommunalt ansvar. Det er en dødfødt idé, og det har vist
seg ikke å fungere for lungepasienter, sier Refvem i et intervju på side 36.
De lange ventelistene skyldes i all hovedsak at det er for få fysioterapeuter som har avtale
med eller er ansatt i kommunene. Ressursene er for knappe i forhold til behovet – som
helt klart har økt etter at samhandlingsreformen ble innført. I tillegg har folketallet økt og
befolkningen blir stadig eldre.
Det er neppe hele forklaringen. Er det noe å hente på å organisere tjenesten på en annen
måte? Prioritere annerledes?
Ett eksempel er sykdomslisten – eller diagnoselisten. Her pågår det et interessant arbeid
som vil berøre både fysioterapeuter og pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet øn-
sker faktisk å fjerne hele listen, og jobber med et forslag som skal på høring i løpet av
våren. Målet er en ny ordning fra 1. januar 2017. Men hva kommer i stedet?
Listen omfatter ca. 100 diagnoser. Pasienter med diagnoser som står på listen har rett til
fritak for egenandel hos fysioterapeuter som er ansatt i eller har med avtale med kommu-
nen. Som alle fysioterapeuter vet, har det stor innvirkning på hvem som får behandling
og hvem som ikke får det.
Regjeringen skriver i en tilleggsproposisjon til statsbud-
sjettet for 2016 at det «ikke nødvendigvis er noen sam-
menheng mellom diagnosen og behovet for fysioterapi.
(...) Når diagnoselistepasienter kan motta gratis behand-
ling, er det en risiko for overbehandling eller unødven-
dig fysioterapibehandling. Diagnoselisten kan slik bidra
til feil prioriteringer og feil bruk av ressurser.»
Vi venter i spenning! Diagnoselisten overmoden for re-
visjon, men flere fysioterapeuter kommer man uansett
ikke utenom.
4 FYSIOTERAPEUTEN 2/16
Ikke bra – verken
for pasientene
eller samfunnet.
LEDER
Et knapphetsgode