Fysioterapeuten nr. 2

FYSIOTERAPEUTEN 2/16

– Mer psykomotorisk fysioterapi

Forskere ønsker mer fokus på

kroppslige reaksjoner hos arbeids-

takere som er i vanskelige situasjo-

ner. De mener dette kan redusere

stress på arbeidsplassen.

I FORSKNINGSSTUDIEN

Supervision of professionals: Interdependency between embodied experiences and professional knowledge

har Aud Marie Øien og Inger

Johanne Solheim ved Høgskulen i Sogn og

Fjordane (HiSF) veiledet ansatte i Nav.

Øien er spesialist i psykomotorisk fy-

sioterapi, og Solheim er klinisk sosionom.

Begge jobber nå med forskning og under-

visning ved HiSF. I et halvt år ledet de et

prosjekt der Nav-ansatte fikk opplæring

og oppfølging i psykomotorisk fysioterapi.

– Ved å lære å legge merke til hvordan

de anspente seg og ble stresset, klarte de i

større grad å bli mer avslappet. Da de var

avslappet, var det lettere å lytte til bruker-

ne og gjøre jobben sin bedre, sier Øien.

Kroppslig tilnærming

Hensikten med studien var å gi en annen

type veiledning på profesjonsutøvelse enn

det tradisjonelle.

– Vi la vekt på veiledning i form av

kroppslig tilnærming, basert på psykomo-

torisk fysioterapi, som en mulig hjelp til å

kjenne etter egne kroppslige reaksjoner i

utfordrende møter med klienter eller kol-

legaer. Det å bli kjent med egne kroppslige

reaksjoner, for eksempel muskulære spen-

ninger og bremset pust, kan fungere som

en kunnskapskilde om seg selv. Det kan

gi muligheter til et mer variert handlings-

mønster i vanskelige situasjoner. Det kan

også bidra til at man blir mer kjent med

kroppslige reaksjoner relatert til stress, og

til å forebygge og håndtere stress, forklarer

Øien.

Etterlyser mer bruk

Forskerne anbefaler at psykomotorisk fy-

sioterapi blir tatt mer aktivt i bruk som

forebygging av stress i arbeidslivet.

– Dette vil være viktig både for den en-

kelte medarbeider, men også for kvaliteten

i tilbudet de gir, sier Øien.

I forskningsprosjektet hadde deltakerne

faste samlinger og veiledning med for-

skerne over et halvt år. Der var fokus blant

annet å lære seg å kjenne etter ved å bruke

kroppslig tilnærming og erfaring. Hvordan

sitter jeg eller puster jeg når jeg er stresset?

Er det noe jeg kan unngå for å bli stresset?

Hva er det som skaper stresset?

Å gjenkjenne stress

– I en jobbsituasjon kan man for eksem-

pel merke at man blir anspent. Da er det

viktig å tenke over hva man kan gjøre for å

påvirke stresset. I stedet for å sitte på vakt,

kan man for eksempel lære å lene seg mer

tilbake, sier Øien.

Flere profesjoner kan ifølge Solheim og

Øien nyte godt av å reflektere over hvor-

dan kroppen reagerer på stress og hvordan

man kan roe ned kroppen.

– Å få hjelp til å takle stress er forebyg-

gende. Når det gjaldt deltakerne i dette

prosjektet så vi at stress gjorde dem slitne

og ga dem hodepine eller vondt i magen.

og den krisen som familien opplever, er ikke

alltid like enkelt. Man bestemmer over livs-

skjebnen til barnet, og valgene du tar får

evige konsekvenser for familien. Før ble jeg

stresset etter vanskelige situasjoner. Når man

er midt oppi en situasjon, så bare handler

man for å trygge de man skal hjelpe. Men et-

terpå er det mye adrenalin og følelser. Nå er

jeg bevisst på å roe meg ned under og etter

slike situasjoner. Når jeg ser kollegaer med

høye skuldre er det nok å si ett ord: Pust!

Arbeidsgivere

Hun håper flere kan få anledning til å få vei-

ledning i hvordan man kan takle stress ved å

lytte mer til kroppen og styre hvordan man

skal reagere i ulike situasjoner.

– Jeg håper at de som legger premissene

for arbeidshverdagen vår, vil lese denne

studien. Arbeidsgivere bør investere i folks

helse gjennom slik veiledning. Det er gull

verdt, sier Lund.

Hun tenker at alle som jobber med men-

nesker i krise bør få tilbud om veiledning for

å få gjort en god jobb og samtidig ta vare på

seg selv.

– Det beste er jo at man trives i jobben og

er der lenge for å opparbeide seg solid erfa-

ringskompetanse, som i sin tur gjør at man

utfører jobben på en god måte.

FÅ KONTROLL

Gjennom faste samlinger fikk May Iren Lund (t.h.) lære om hvordan man bedre kan

få kontroll over kroppen og stresset når man er i vanskelige situasjoner. Inger Johanne Solheim

(t.v.) og Aud Marie Øien ledet prosjektet.