Fysioterapeuten 2-2018

FYSIOTERAPEUTEN 2/18 11 – Noen mener nok at vi er en institusjo- nalisert mistillit, men slik er det ikke. Målet er å skape sikkerhet for den neste pasienten, forklarte hun. Rudi viste til at staten, via autorisasjons- systemet, går god for at personen fyller kra- vene som stilles til profesjonsutøvelse. – Det er trygt og forutsigbart for pasien- ten. Det er også derfor vi har reaksjonsmu- lighet, understreket Rudi. Direktøren minnet forsamlingen om at helsetilsynet ikke fører tilsyn med alternativ behandling, men med at helsepersonell som velger å tilby dette opptrer forsvarlig. – Man må også ha med seg at det skal planlegges for god virksomhet, ikke for mi- nimumskravet. Det innebærer å ha et for- hold til risiko og å involvere pasienten. Det kan også bli for bra og ende med overbe- handling. Da tar man ressurser fra dem som trenger det mer, sa Rudi. Samtidig er det ikke slik at helsetilsynet definerer hva som er god fysioterapi, det er det profesjonen selv som gjør. – For autorisert helsepersonell gjelder helsepersonelloven uansett, også når man velger å tilby alternativ behandling, påpekte direktøren. Rolleavklaring er avgjørende når man som helsepersonell velger å trå utenfor faget, og Rudi minnet om at pasienten selv ikke er i stand til å skille mellom faglig og alternativ behandling. – Journalføring er kanskje enda viktigere når man velger å tilby alternativ behandling. Dokumentere, vurdere effekt og eventuelt revurdere behandling er avgjørende for et- terprøvbarheten og rettssikkerheten til både pasient og behandler, sa Rudi. Fysioterapeut, og noe mer Fysioterapeut, universitetslektor og mange- årig medlem og leder av NFFs etiske utvalg, Trond Wiesner, rettet en verbal pekefinger mot forsamlingen. – Vi ser stadig eksempler på at man mar- kedsfører seg som fysioterapeut, og noe mer. Her må man være klinkende klar på hvilken hatt man har på. Husk at forsikringen din ikke dekker alternativ behandling, verken for deg eller pasienten, sa Wiesner. Han så nærmere på hva som kunne være årsak til at fysioterapeuter drives mot gråso- nen. – Kan det være ønsket om å være hel- brederen og få en form for heltestatus? Du trenger ikke gå ut over rollen din som fysio- terapeut for å gjøre en god jobb. Det du har innenfor rammen av faget fungerer godt, understreket Wiesner. Økonomi og ulike konsepter som oppstår når fagtradisjoner splittes opp var også blant eksemplene på hva som kan drive en fysiote- rapeut mot gråsonen. Wiesner viste også til meldeplikten man har som helsepersonell. – Unnlater du å melde sitter du selv med del av ansvaret, sa han. Samtidig mente Wiesner det er på høy tid å komme i gang med reautorisasjon av fysioterapeuter, at kompetansen må styrkes, og at en femårig grunnutdanning inkludert turnus kan være veien å gå. Smarte og trygge valg Informasjonssjef Ola Lillenes ved Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Behandling (NAFKAM) deltok også på sesjonen. – Vår oppgave er å hjelpe pasientene til å gjøre smarte og trygge valg. I all hovedsak er det jo pasienten som selv velger å oppsøke alternativ behandling, sa han. Per i dag er mer enn 200 alternative me- toder tilgjengelig i Norge, og Lillenes under- streket at disse kan tilbys av hvem som helst. Han trakk parallellen til kardemommelo- ven og dens vektlegging av at man ikke skal plage andre. – Gjør man ikke det, kan man nær sagt gjøre som man vil. Det vil si at så lenge det går bra er alt lov – enkelt forklart. Praksisen rundt om i Europa er svært ulik. – Det eneste som ses på som farlig i Nor- ge er kiropraktikk, derfor er det regulert. Alt annet er greit, sa Lillenes. Og tallenes tale er klar, alternativ be- handling er populært. – Om lag en tredel av oss benyttet alter- nativ behandling i 2016, og snittbrukeren la igjen 2.750 kroner i løpet av året, fortalte Lillenes. – Det er også en sammenheng mellom langvarig og/eller kronisk sykdom og bruk av alternativ behandling. Samtidig setter gjerne folk større lit til hva naboen eller et familiemedlem forteller enn til hva forsk- ningen viser, utdypet han. Så mange som fire av ti tror alternative behandlere har en form for helsefaglig ut- danning. – Vi pasienter er muligens litt dumme. Og vi har både råd og tid til å jakte på en kur eller lindring for plagene våre. Lillevik minnet om at helsepersonell re- presenterer staten, og at mange av de alter- native behandlingsformene er forvirrende like de faglige – i alle fall i navnet. – Her må dere ta debatten før den tar dere, oppfordret Lillevik. n SMERTE - SYMPTOMER - SYKDOM KOMMUNIKASJON - FORVENTNINGER RELASJONER Professor MD Fabrizio Benedetti PhD OSLO lørdag 9 juni 50-årsjubileum Les mer: www.holteninstitute.no Påmelding: info@holteninstitute.com