Fysioterapeuten 2-2018

18 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 AKTUELT FYSIOTERAPIKONGRESSEN 2018 Pasienten med ryggsmerter har gått hos deg over tid. Dere har samme type humor og praten går lett. Plutselig begynner han å fortelle om savnet etter moren han mistet som barn. TEKST og FOTO Tone Elise Eng Galåen tg@fysio.no HVORDAN møter du pasientens følelser i en slik situasjon? Hvordan håndterer du dine egne? Er du fortrolig med at pasienten deler følelser og såre opplevelser? Blir du nysgjer- rig? Pinlig berørt? Manglende effekt av fysioterapibehand- lingen kan være et tegn på at pasientens pla- ger har sammenheng med psykiske, sosiale eller eksistensielle forhold. En annen indika- tor er når pasienten reagerer følelsesmessig eller får en autonom reaksjon ved berøring, bevegelse og kroppslig samhandling. Hvordan du tar imot en pasient som har psykiske plager eller står i en vanskelig livs- situasjon er naturligvis ikke uten betydning. Forskning innen psykoterapi indikerer at pasient-terapeut-relasjonen i seg selv kan ha en helbredende effekt, og at terapeutens evne til innlevelse, deltakelse og til å skape trygg- het er avgjørende for terapeutisk fremgang. – Det tenker jeg er gyldig også for fysio- terapi, sa foredragsholder og spesialist i psy- komotorisk fysioterapi, Hilde Løtveit, under sesjonen «Terapeut-pasient-relasjon». For å forstå den andres subjektive verden, må man kjenne sin egen. – Det innebærer at vi som fysioterapeuter må ha kontakt med våre egne følelser, opple- velser og kropp, sa hun. Løtveit refererte under foredraget til be- grepet mentalisering, gjort kjent i Norge av psykiater og forfatter Finn Skårderud. Men- talisering handler om å være åpen overfor egne og andres følelser og indre liv, gjennom nysgjerrighet på ditt eget og andres sinn. – Jeg opplever at det er virksomt når jeg tilstreber å ha en mentaliserende terapeutisk holdning i samtalen med pasientene mine. Men mentaliseringsbegrepet mangler noe kroppslig ved seg. Jeg synes begrepet aner- kjennelse er mer dekkende og relevant for oss som jobber med berøring, bevegelse og samhandling. La deg bevege Likeverd er en forutsetning for en anerkjen- nende relasjon. Det innebærer at terapeuten tilstreber et subjektforhold til pasienten. Pa- sient-terapeut-relasjonen er i utgangspunk- tet asymmetrisk, som regel med terapeuten som subjektet og pasienten som objekt. Sub- jektet har makten, og vurderer og diagnosti- serer objektet. – I stedet bør vi tilstrebe et intersubjek- tivt møte. I et subjekt-subjekt-forhold skal vi være oss selv. Ekte, umiddelbare og per- sonlige, og se på den andre som et levende, tenkende og handlende subjekt, sa Løtveit. Psykologen Anne-Lise Løvlie Schibbye deler annerkjennelsesbegrepet inn i fem ulike væremåter: Lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse. Gjennom lytting skal terapeuten fokusere aktivt på pasientens ord og opplevelser, ob- servere kroppsspråk og følelser, og samtidig lytte til sine egne. – Vi skal la oss bevege av pasienten. Sam- tidig må vi beholde vår terapeutiske posi- sjon, og ikke bringe vårt eget psykiske mate- riale inn i relasjonen. La pasienten tre frem. Bruk god tid, det kan komme lag på lag av følelser og erkjennelser. Som terapeut er det ofte enklere å jobbe på denne måten fordi du slipper å være eksperten som skal drive tingene fremover, sa Løtveit. Forståelse betyr at terapeuten skal gå inn i pasientens opplevelsesverden og kontakte tilsvarende følelser hos deg selv. Terapeuten skal ikke dømme eller vurdere pasienten, men akseptere pasientens rett til sine følel- ser. Gjennom forståelse og aksept kan pasi- enten få en egen holdning til egne opplevel- ser, historier og følelser Bekreftelsen ligger i de andre begrepene. I måten terapeuten lytter på, i forståelsen, Et gyllent øyeblikk LEAN ON ME Rygg mot rygg lener parene seg mot hverandre. Vugger fra side til side i takt med musik- ken. Når den ene siger fremover, lener den andre seg bakover. Etterpå delte de opplevelsen de hadde hatt av øvelsen. Stikkord var åpen lytting, forståelse og toleranse for det den andre fortalte.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy