Fysioterapeuten 2-2018

FYSIOTERAPEUTEN 2/18 27 Målet med AKT er å lære pasientene å tilpasse aktivitetsnivået til helsetilstanden. Kort sagt • Studien viser at endring tar tid, og at det er vanskelig å følge et fastlagt regime. Behandling må individuelt tilpasses sykdomsforløp og de ulike fasene. • Målet med AKT er å lære pasientene å tilpasse aktivitetsnivået til helsetilstan- den. • Pasienter med CFS/ME trenger faglig veiledning med tanke på progresjon i aktivitetsnivå og øvelser. kan være infeksjon, traume eller langvarig og høyt psykososialt stress. Oppretthol- dende faktorer kan være ubalanse i muskel- skjelettsystem, immunsystem, endokrint system og/eller kognitive forstyrrelser (4). Mange med CFS/ME har overfølsomhet for lys og lyd, noe som forklares med at de er i en tilstand med sentral sensitivisering og vedvarende aktivering (6,7). Det finnes i dag ingen dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ ME (8). Pasienter med CFS/ME reduserer sitt aktivitetsnivå og de kjennetegnes ofte av generell dekondisjonering (9). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin siste kunnskapsgjennomgang fastslo at trenings- behandling kan ha positiv effekt på fysisk funksjonsevne, søvn og selvrapportert helse. Nesten dobbelt så mange pasienter rappor- terte om bedring etter treningsbehandling (40 av 100) sammenlignet med standard oppfølging (22 av 100)(10). Veilederen til Helsedirektoratet påpeker at dokumenta- sjon fortsatt er mangelfull, men indikerer at kognitiv adferdsterapi og treningsbehand- ling kan redusere utmattelse og øke arbeids- og skolenærvær, samt muligens gi bedre livskvalitet for noen, men ikke hos alle (3). Gradert treningsbehandling (Graded Exercise Therapy, GET) har lenge vært sen- tral for denne pasientgruppen. GET er basert på kognitive adferdsbetingede læringsteorier og består av en detaljert opptreningsplan med aerobe øvelser tilpasset den enkelte pa- sient (11). Terapeut og pasient tar sammen utgangspunkt i definering av realistiske mål for planlagt trening pr dag, basert på kartleg- ging av pasients utgangsstatus. Planen evalu- eres fortløpende ved at det føres en trenings- dagbok. Opptrapping skjer når pasienten mestrer aktuell treningsmengde i minst to uker. Den strukturerte treningsprotokollen forhindrer at pasientene overdriver sin fysis- ke aktivitet på gode dager. Et aerobt øvelses- program med gradert progresjon kombinert med innlagte pauser forhindrer immobilise- ring og ytterligere dekondisjonering (11,12). Trening med for høy intensitet kan forverre symptomene og trigge en immun dysfunk- sjon, og trening må derfor gjøres under su- pervisjon av kvalifiserte terapeuter (9,13). Aerob aktivitet bør kombineres med hjem- meøvelser, turgåing, og styrke, balanse, tøy- ning og avspenningstrening kan føyes til, men ikke brukes alene (14). Kognitiv adferdsterapi (CBT) og GET har vist å påvirke utmattelse og fysisk funksjon mer enn Pacing (regulering av aktivitetsnivå etter dagsform) og enkeltkonsultasjoner alene (9,15). Kombinasjon av tiltak er derfor å foretrekke (16). På norsk kan dette kalles Aktivitetstilpasset kognitiv terapi (AKT) (Tabell 1). Hensikt Målet med denne artikkelen er å beskrive innholdet i AKT og evaluere om unge voks- ne diagnostisert med CFS/ME har redusert symptomnivå etter intervensjon med AKT i 1-2 år. Metode Design Innhold av AKT er basert på litteratur og er- faring som fysioterapeut og beskrives gjen- Kategori Øvelser Kommentarer og progresjon Bevisstgjøring Søvnregistrering Aktivitetsregistrering Informasjon om tilstandens ulike faser Trappetrinnsmodell Regulering av søvn mot mer hensiktsmessig rytme. Mange har snudd døgnet pga innsovningsproblemer. Samtaler med pasient og ev. pårørende for å kartlegge energibruk/energi- lekkasjer (pacing) Funksjonsrettede øvelser Avspenningsøvelser – Bevisstgjøring av pust og pustemøn- stre Lette mobiliserende øvelser Tilpasning av hjerte-/lungetrening som integreres i ADL Mange av pasientene har ubevisst anstrengt respirasjon og høyt spen- ningsnivå Rolig start for å bryte langvarig immobilisering Progresjon skjer i samsvar med den enkeltes tilfriskning Bruker eget interaktivt dataprogram som pasientene kan føre logg i Tverrfaglig samarbeid Møter med andre instanser som fastlege, sykehus, skole, arbeidsplass, NAV For at pasientene skal lykkes i å starte tilfriskning etter så langvarig immobilisering er det viktig at alle berørte instanser samarbeider om å hjelpe pasienten til å lykkes Kognitiv undervisning Lære pasientene sammenhengen mellom kropp og psyke og hvordan disse påvirker hverandre gjensidig Det blir lettere å forholde seg til sykdomstilstanden når pasienten forstår og aksepterer hvilke mekanismer som foregår Nevrolingvistisk Programmering (NLP) Gi pasienten verktøy som kan brukes til å stoppe uhensikts- messige tankemønstre Stress utløser symptomøkning og med NLP-tenkning kan pasienten lære å begrense/stoppe uhensiktsmessige reaksjoner GET Tilpasset gradert trening, individuelt og/eller i grupper For flere av deltakerne i denne studien passet det ikke med ukentlig oppfølging i grupper og intervensjonen ble derfor tilpasset den enkelte TABELL 1 Innhold i Aktivitetstilpasset Kognitiv Terapi (AKT).