Fysioterapeuten 2-2018

36 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 FAG ANMELDELSE Malterud K: Kvalitativ metasyntese som forskningsme- tode i medisin og helsefag Universitetsforlaget 168 sider 349kr ISBN 9788215028903 Kirsti Malterud har mye av æren for at kvalita- tive metoder har blitt introdusert i medisinsk forskning i Norge. Malterud, som er seniorfor- sker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og professor i allmennmedisin, tar metodene videre og har publisert en bok om kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag. Kvalitativ metasyntese er «en samlebetegnelse for forskningsme- toder for identifikasjon, oppsummering og syntese av kvalitative studier om forskjellige problemstillinger». Gjenbruk og bærekraftig forvaltning av kunnskapsressursene er et viktig anliggende for Malterud, og hun gir her et viktig bidrag i hvordan dette kan gjøres. I boka gis en innføring i hvordan man kan gå frem for å skaffe seg oversikt over eksiste- rende kvalitativ forskning og bygge på denne – med et kritisk blikk. Kvalitativ metasyntese kan anvendes som forarbeid til egen kvalitativ studie, som en metode i seg selv til å generere ny kunnskap, og i kombinasjon med kvantita- tive metoder. Enkel og lettlest bok for en krevende metode Tilsynelatende er dette en «enkel» og lettlest bok, i den forstand at den er på 144 sider, henvender seg til leseren med et «du»-språk og bruker mange eksempler og metaforer. Boka er inndelt i fem hovedemner: 1. Bruk og gjenbruk av eksisterende forskningskunnskap, 2. Planlegging og litteraturhåndtering, 3. Ana- lyse og syntese, 4. Teoretiske og metodolo- giske utfordringer og 5. Til slutt. Malterud gir en god fremstilling av trinnene i en syntese; fra formulering av spørsmål, litteratursøk, inklusjon og til analyse og syntese. Boka gir praktiske tips til hvordan man kan gå frem på en overordnet, noe overfladisk måte. Samtidig viser Malterud hvor komplekst og krevende det er å benytte metoder innen denne forskningsmetodikken på en god måte – og hvor mange overveielser man må foreta underveis. Det er utstrakt bruk av referanser, og stoffet presenteres på en slik måte at leseren inviteres inn i kritisk refleksjon. I boken knytter hun an til metodikk for kunnskapsopp- summeringer innenfor kvantitativ forskning, og trekker paralleller mellom kvantitative og kvalitative forskningstradisjoner. Malterud begir seg også inn i diskusjonen av forstå- elsen av evidens og «evidenshierarkiet». I sin opprinnelse ble evidenshierarkiet knyttet til effektstudier og til naturvitenskapelig hypotesetesting som ledet frem til fakta og «sannheter». Malterud bruker evidens som en samlebetegnelse for forskningsresultater, uavhengig av tema, metode eller kvalitet. Hun støtter seg til en rekke internasjonale fagmiljøer, inkludert Cochrane-miljøet når hun argumenterer for at vi trenger et mangfold av kunnskap og forskningsresultater for å bidra til en bedre helsetjeneste. At noen metoder ikke er bedre enn andre, eller at evidens ikke nødvendigvis kan uttrykkes i tall. På denne måten bidrar hun til å bygge broer over mot- setninger mellom kvantitative og kvalitative forskningstradisjoner, men om hun overbeviser alle som definerer seg inn i den ene eller andre tradisjonen, er heller tvilsomt. Malterud støtter seg til internasjonale prin- sipper for systematiske oversikter og til me- todeboken til tidligere Kunnskapssenteret (nå Område for evaluering av tiltak i Folkehelsein- stituttet) som har hatt et samfunnsoppdrag i Norge for å produsere systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt av tiltak. På en litt underlig måte tar hun likevel avstand fra evidensbasert medisin, for eksempel i kapitte- let «Kvalitative metoder møter evidensbasert medisin». Nettopp medarbeidere fra tidligere Kunnskapssenteret har hatt en ledende inter- nasjonal rolle i å utvikle metodene for oppsum- meringer av studier med kvalitative metoder. Prinsippet er at systematiske oversikter kan produseres for alle typer forskningsspørsmål, det er spørsmålet som bestemmer tilnærming og design. Når det er sagt, skiller oppsum- meringer av kvalitativ forskning seg fra annen oppsummering, for eksempel er primærstudi- ene vanskeligere å identifisere i litteratursøk fordi de indekseres annerledes, og kriteriene for å vurdere metodisk kvalitet og sammenstil- ling av funnene er selvsagt skreddersydd for kvalitative metoder. Viktigheten av systematiske oversikter Viktigheten av å basere praksis, politikk og ny forskning på en systematisk oppsummering av eksisterende forskning blir understreket ofte i dag, for eksempel etterspør Forskningsrådet bruk av systematiske oversikter i forsknings- søknader til helseprogrammene og direktøren i Forskningsrådet skriver at «vi skal ikke blindt tro på enkeltresultater» i sin kronikk i Morgen- bladet i september 2017 «Hvilken forskning fortjener tillit?» 1 . Forskning må utsettes for kritikk og vi bør lene oss på summen av forskning i stedet for å bruke tilfeldige enkelt- studier. Det er nettopp hva kunnskapsoppsum- meringer eller systematiske oversikter er til for. Kunnskapsoppsummeringer publiseres også under andre navn, slik som litteraturstu- dier, forskningsoversikter, forskningssynteser, metasynteser og realistsynteser. Metodene for oppsummering av forskning utvikles kontinu- erlig, for eksempel diskuterer man om mas- kinlæring kan erstatte mye av arbeidet som i dag ligger bak en systematisk oversikt. Videre publiseres oversikter innen alle samfunnsom- råder, for eksempel innen utdanning, velferds- og sosialfag, og i politi og kriminalomsorg (for eksempel gjennom Campbell Collaboration). Boka henvender seg til studenter på høyere nivå og forskere innenfor medisin og helsefag med noe bakgrunnskunnskap om kvalitative forskningsmetoder. Etter vår oppfatning kan den være en nyttig introduk- sjonsbok, skrevet på norsk, om metoder for å sammenstille eksisterende kvalitativ forskning Viktig bok om kvalitativ forskningsmetodikk 1. Morgenbladet: https://morgenbladet.no/ide- er/2017/09/hvilken-forskning-fortjener-tillit 2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed?term=(metasynthesis%20and%20(physio- therapy%20or%20physical%20therapy))