Fysioterapeuten 2-2018

8 FYSIOTERAPEUTEN 2/18 AKTUELT FYSIOTERAPIKONGRESSEN 2018 Godt sikret i sitt ytre skjelett, og ved hjelp av krykker og fysioterapeut, gikk ryggmargs- skadede Knut Ølstad støtt over gulvet. Han er lam fra brystet og ned etter en ulykke i 2011, og prøvde gangrobot for første gang i august i fjor. – Det er veldig god trening for hele krop- pen. Dessuten det hyggelig å kunne se ned på Pia i blant også, sa Ølstad med et lite smil, og siktet til fysioterapeut Pia Wedege. – Ennå er ikke ReWalk et hjelpemiddel man tar på seg i full fart for å stikke ut å kjøpe en cola. Men konseptet er superspen- nende, og dette er teknologi som bare vil bli bedre og bedre, fortsatte han. For Ølstad gjør det godt at han nå og da kan stå oppreist og være i øyenhøyde med funksjonsfriske. Ulempen er at ReWalk foreløpig ikke er mye til hjelp når det gjelder å holde balansen. – Jeg luter fremover når jeg går fordi jeg er redd for å falle bakover. Det fører til stor belastning på skuldre og armer ned i kryk- kene. Men på et eller annet tidspunkt vil man få på plass en balansefunksjon. Da vil denne teknologien virkelig kunne føre til forandring for mange, sier Ølstad, som tar forbehold om at prisen vil synke. Hvis du i dag vil ha en ReWalk tilgjenge- lig hjemme i garderoben, må du være for- beredt på å måtte bla opp i underkant av 700.000 kroner. Brukerens ståsted Under sesjonen «Frie foredrag – Teknologi og fagutøvelse» presenterte spesialfysiote- rapeut Gunn-Kristin Knudsen ved Sunnaas Sykehus resultater fra studien «Du kommer på nivå med andre. Brukerperspektiv i tre- ning med gangroboten Ekso GT.» Bakgrunnen for studien er at bruken av robotteknologi i rehabilitering er økende, samtidig som det finnes veldig få studier som tar utgangspunkt i brukernes egne for- tellinger og erfaringer. Knudsen har intervjuet personer med ryggmargsskade som har gjennomført og avsluttet trening med Ekso GT. Hun stilte seg forskerspørsmålet: Hvordan erfarer per- soner med ryggmargsskade å gå med Ekso GT, og hvordan kan det forstås i relasjon til fysioterapi? – Jeg lente meg også på fenomenologi og hermeneutikk, spesielt kroppsfenomeno- logi. Denne retningen gir kroppen forrang og subjektstatus. Den menneskelige væren kjennetegnes av dualiteten i å både være og ha en kropp. Det er som kropper vi vender oss mot verden, sa Knudsen. Det kom frem to hovedtemaer i analysen. Det første var mellom jeg-et (subjektet) og egen kropp, og mellom jeg-et og de andre. Et annet hovedtema var samspill og motstand mellom kropp og robot. Den altoverskyggende holdningen til in- formantene i studien, var en positiv innstil- ling til trening med Ekso GT. Glede, motiva- sjon og verdighet var ord som ofte ble brukt. Det å kunne stå oppreist og være i øyenhøy- de med andre hadde betydning for selvfø- lelsen og verdigheten til deltakerne. Når de begynte å gå med roboten ga det mestrings- følelse. Mange kjente seg selv igjen fra tida før de skadet seg. Flere mente gangtreningen også ga motivasjon til annen type trening. Samtidig kom det frem kontraster på for- skjellige plan. Informantene beskrev mot- setningene mellom følelsen av å være fri/ fastlåst, og følelsen av kontroll/mangel på kontroll. De ga også uttrykk for utfordrende følelser. Tilbake i rullestolen etter gangtre- ning var alt som før, beina kunne ikke be- veges. En uke uten trening, og den gode ef- fekten på kroppen var borte. I motsetning til følelsen av å sitte fast i rullestolen, beskrev informantene det som befriende å sitte fast i gangroboten. Det ga dem trygghet, og tro på sine egne evner til å gå. – Det som karakteriserer vår tilstedevæ- relse i verden er, ifølge fenomenologien, at vi ikke tenker over bevegelsene våre. De bare skjer, mens vi retter oss ut mot aktiviteten og omgivelsene. Stående stilling handler om mer enn å komme seg fra A til B. Det rører ved oss som mennesker, sa Knudsen. n Hjemme på kongress n Tre norske studenter som til daglig er å finne i Nederland hadde også funnet veien til Fysioterapikongressen 2018 – Vi har akkurat avsluttet semesteret i Nederland, så dette var en fin overgang til neste semester, sa Lars Martin Petersen. Han fikk støtte av medstudent Simen Rygh: – Det er godt å få noen andre impulser enn hva vi får via studiet. Sammen med Simen Spurkeland var de godt fornøyde med kongressen, men de skulle gjerne sett at flere studenter deltok. – Og vi skulle gjerne visst om mulighe- ten til å komme inn ved å jobbe gratis. Det kunne vært kommunisert bedre, mente Rygh. FORNØYDE STUDENTER F.v.: Vetle Spurkeland, Simen Rygh og Lars Martin Petersen. Foto: Kai Hovden