Fysioterapeuten 2-2019

FYSIOTERAPEUTEN 2/19 27 Therese Fostervold Mathisen , ernærings- fysiolog, ph.d., Norges Idrettshøgskole, Oslo. Hovedveileder: Professor Jorunn Sundgot- Borgen, Norges Idrettshøgskole, Oslo. Bi-veileder: Professor Jan H. Rosenvinge, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Original tittel: A randomized controlled trial of physical exercise and dietary therapy versus cognitive behavior therapy: Treatment effects for women with bulimia nervosa or binge eating disorder. Stipendiatstillingen ble finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening. Spiseforstyrrelser utgjør en av verdens ti mest vanlige alders- og kjønnsjusterte syk- domsbyrder som medfører redusert livskva- litet, og det rammer kvinner spesielt. Dess- verre blir mindre enn halvparten av alle med spiseforstyrrelsene bulimia nervosa (BN) el- ler overspisingslidelse (BED) diagnostisert og tilbudt behandling via primærhelsetje- nesten. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er den mest anbefalte vitenskapsbaserte behand- lingsmetode for BN og BED, men likevel er det mer enn 60% som ikke responderer tilfredsstillende. Fysisk aktivitet er effektivt for å forebygge og behandle fysiske og psykiske lidelser, og bidrar også til å øke livskvaliteten. Fysisk aktivitet inkluderes derimot sjeldent i be- handling av spiseforstyrrelser, i frykt for å provosere den tvangsmessige og overdrevne treningen som ofte er å finne hos disse pasi- entene. Vi har likevel et godt rasjonale for å hevde at fysisk aktivitet i behandling av spi- seforstyrrelser kan være vellykket, og ønsket derfor å evaluere effekten av en ny behand- lingsmetode; veiledet trenings- og kostholds- terapi (PED-t). Mellom 2014–2016 ble totalt 187 kvin- ner med BN eller BED, i alderen 18–40 år, og med BMI mellom 17.5–35, inkludert i denne randomiserte, kontrollerte studien. Deltagerne ble tilfeldig fordelt i CBT (n=78 stk) eller PED-t (n=78 stk) for behandling, eller midlertidig satt i en venteliste kontroll- gruppe (n=23 stk). Effekten fra 16 ukers gruppebehandling med enten CBT eller PED-t ble evaluert og sammenlignet før be- handling (T1), etter behandling (T2), og ved oppfølginger seks mnd (T3) og 12 mnd (T4). Resultater som ble evaluert, var en rekke fy- siske helsevariabler, tilfriskning fra diagnose, og behandlingseffekt på samsykelighet. Vår helsescreening før behandling viste at kvinnene med BN eller BED var i generell normal fysisk form og normal helsetilstand, men vi avdekket også et betydelig antall med høyt blodtrykk, lav kardiorespiratorisk form og ugunstig kroppssammensetning. Av de randomiserte deltagerne (n=164) møtte 149 til behandling, hvorav 112 fullførte behand- lingen (totalt 32% frafall). Rundt 40–70% av alle deltagerne scoret over klinisk grense for tvangsmessig trening før behandling. CBT og PED-t var tilsvarende effektive i å redu- sere tvangsmessig trening (P<0.01, Hedges g~0.4), og med langvarig effekt (T3–T4). Antallet deltagere som klarte å etterfølge anbefalingen om fysisk aktivitet (~47%) var ikke endret etter behandling eller i oppføl- gingsperioden, og heller ikke ulik mellom gruppene. Etter behandling var antallet som var i full- eller delvis tilfriskning fra diagno- se høyere i PED-t (29% og 19.7%) og CBT (12.4% and 16.7%) i forhold til kontrollgrup- pen (0.1% and 5.6%), p<0.004. Begge tera- piformer ga bedring i livskvalitet, men kun PED-t oppnådde en midlertidig bedring i symptomer på depresjon. Langtidseffekten på tilfriskning fra diagnose og forbedring i livskvalitet var like god i CBT og PED-t. Våre funn viste at en høy andel av de med BN eller BED har redusert fysisk form og re- dusert helse, hvilket tilsier at evaluering av fysisk helse må inn i ordinær klinisk kart- legging. Ingen av behandlingsmetodene økte nivået av fysisk aktivitet eller andel som etterfulgte anbefalingen for fysisk aktivitet, hvilket betyr at behovet for å øke det gene- relle aktivitetsnivået foreløpig er uløst. Den terapeutiske effekten av PED-t eller CBT var tilsvarende gode, hvilket viser til at PED-t kan være en alternativ behandlingsmetode for BN og BED. En høy tilgjengelighet av profesjonelle treningsterapeuter og ernæ- ringsfysiologer kan være med på å tiltrekke seg nye segmenter av personer med spise- forstyrrelser, og også omgå utfordringen med begrenset tilgang til behandling for de med mentale lidelser. Artikler: 1. Mathisen TF; Rosenvinge JH; Pettersen G; Friborg O; Vrabel K-A; Bratland-Sanda S; Svendsen M; Stensrud T; Bakland M; Wynn R; Sundgot-Borgen J. The PED-t trial pro- tocol: The effect of physical exercise –and dietary therapy compared with cognitive behavior therapy in treatment of bulimia nervosa and binge eating disorder. Study protocol of a randomized controlled trial. BMC Psychiatry 2017;17:180:1-11. https:// doi.org/10.1186/s12888-017-1312-4 2. Mathisen TF; Rosenvinge JH; Pettersen G; Friborg O; Vrabel K-A; Bratland-Sanda S; Svendsen M; Stensrud T; Teinung E; Un- derhaug K; Hansen BH; Sundgot-Borgen J. Body composition and physical fitness in women with bulimia nervosa or bin- ge-eating disorder. Int J Eating Disorder 2018;51:331–342. https://doi.org/10.1002/ eat.22841 3. Mathisen TF; Bratland-Sanda S; Rosen- vinge, JH; Friborg O; Vrabel K-A; Petter- sen G; Sundgot-Borgen J. Treatment ef- fects on compulsive exercise and physical activity in eating disorders. J Eat Disord [in press]. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- med/30559966 4. Mathisen TF; Rosenvinge JH; Pettersen G; Friborg O; Vrabel K-A; Bratland-Sanda S; Sundgot-Borgen J. Eating disorders can be treated with physical exercise and dietary therapy. A randomized controlled trial with 12 months follow-up. [submitted]. Doktorgrad: Behandling av spiseforstyrrelser med fysisk aktivitet og kostholdsterapi