Fysioterapeuten 2-2019

30 FYSIOTERAPEUTEN 2/19 FAG ESSAY berøring, økende. Jeg vil dele noen opplevel- ser som enkelte av mine pasienter har delt med meg (det foreligger muntlig samtykke til anonymisert deling av uttalelsene), for å bidra til å gi deg som leser et innblikk i kvin- nenes opplevelser: Kasus 1: Smerten jeg kjenner ved pe- netrering er som en brennende svie. Jeg mister nesten pusten, det er helt umulig å slappe av. Kasus 2: Gynekologen min sier at de fleste kvinnene som kommer til henne har moderate plager ved vulvodyni. Jeg forstår det ikke. I perioder har jeg så mye smerter at jeg ikke får sove, det gjør vondt å bevege seg og jeg føler meg inva- lidisert. Jeg blir så deprimert av det. Kasus 3: Fastlegen min forstod ikke pro- blemstillingen min. Han foreslo at jeg skulle drikke meg full, ta en dildo, og «fikse» problemet. Fastlegens svært uheldige og lite etisk gjen- nomtenkte pasienthåndtering understreker at det er et sterkt behov for mer kunnskap blant helsepersonell om hva disse kvinnene sliter med, og hva som er riktig oppfølging. Kvinnene jeg møter i klinikken er en utro- lig takknemlig pasientgruppe å jobbe med. De blir lettet for å bli tatt på alvor og for at noen tør å stille spørsmål om deres seksuelle helse. Belysning av problemstillingene 1. Hvor ligger bevisstheten rundt egne sek- suelle grenser hos kvinner – hvorfor si ja til samleie når det gjør vondt? Mange av disse pasientene forteller at de har valgt å unngå å ha samleie, i frykt for at smerteproblematikken skal bli verre. Til tross for standpunktet de har tatt er det mange som sliter med skyldfølelse overfor partner. Tanker som «vil han gå lei meg?» og opplevelse av egen utilstrekkelighet hen- ger ofte som en kappe rundt deres skuldre. Kvinnene har satt grenser for sin egen sek- sualitet, men det er ofte ikke så tilfredsstil- lende. Single kvinner som kommer til behand- ling sier ofte: «Takk og pris for at jeg er singel! Da kan jeg få orden på dette uten å føle noe press». Samtidig blir det ekstra ut- fordrende hvis det plutselig dukker opp en potensiell partner som hun ønsker å være intim med. Det er tross alt ikke så lett å presentere problemstillingen om at det er vondt å ha samleie hvis man er nyforelsket og ønsker å fremstå som drømmekvinnen. Da kommer vi inn på en side av kvinnelig- heten som er relevant for mange; det kvin- nelige idealet. Den attraktive og sensuelle kvinnen. En studie utført av Elmerstig et al. (9) viste at svenske kvinner i alderen 14–20 år med dyspareuni, fortsatte å ha samleie til tross for smerten for å imøtekomme bildet de hadde av idealkvinnen. I tillegg anså de det som forventet at kjæresten ville finne en annen partner uten komplisert underlivs- problematikk, hvis de ikke innfridde seksu- elt. Brauer et al (10, s.3057) påpeker at det er flere kvinner med dyspareuni diagnose som gjennomfører smertefulle samleier, enn va- ginisme pasienter. Men hvem stiller egentlig kravene her? Er det kjærestene til disse unge kvinnene? El- ler er det prestasjonskravene de stiller til seg selv? Er denne generasjonen av kvinner med på å holde seg selv og sine egne seksuelle grenser nede? I mange pasientsamtaler jeg har hatt kommer det frem at den mannlige kjæresten viser forståelse, tålmodighet og omsorg. Det er mange måter å ha et seksual- liv på. Det trenger ikke å innbefatte samleie. Dette er det mange menn som har forstått. Dessverre opplever ofte kvinnene at ved mangel på samleie, så oppleves den seksu- elle kontakten som «second best». Utilstrek- kelighetsfølelsen vinner over det som kunne vært en tilfredsstillelse. 2) Hvordan kan vi som fysioterapeuter bidra til at disse kvinnene i større grad kan sette egne grenser og la sin egen seksuelle helse og nytelse få fokus? Jeg har valgt å hente inn et siste pasient- kasus i dette avsnittet, for å se problemstil- lingen i et litt annet lys: Kasus 4: Jeg kan kjenne på lyst og sek- suell tenning. Alt er fint helt til samleie starter. Da er smertene så intense. Jeg blir så skuffet og lei meg. Det er altså ikke sånn, at fordi smerter opp- står ved samleie, så omgjøres kvinnene til aseksuelle objekter. Noen mister all lyst, som en konsekvens, men ikke alle. Det er for øv- rig klart at gjentatte skuffelser og erkjennel- ser av smerte ikke stimulerer til økt sexlyst. Men den trenger ikke å være fraværende. Heldigvis. Ett ledd i min somatokognitive terapi som tilbys disse kvinnene, er at på sikt, må lysten stimuleres tilbake for å kunne tørre å kaste seg ut i et seksuelt samliv. Dette gjelder spesielt de kvinnene som har lagt alt seksualliv på is. De har tatt seg selv på alvor og sagt nei til noe som ikke oppleves godt. Dette støttes fullt og helt fra mitt ståsted. Men målsettingen er jo at de skal få et sunt og godt seksualliv. Kanskje må vi tenke nytt. Det er ingen fasit på hva som skal til for å tenne seksuell lyst hos et menneske. Det er store individu- elle forskjeller. Som terapeuter er ikke vår rolle å finne frem til hva som tenner hvem, men å få pasienten til å dykke ned i sin egen seksuelle verden og se hva hun finner. Da må man tørre å gå ut av «flink pike»-rollen og muligens utforske litt? Filosofen Merleau-Ponty ønsket at vi skulle gjenoppta kontakten med et sanse- messig liv (11, s. I-XII). Å ta seg tid til å lytte til egne ønsker, egne behov og eget begjær. Å tørre å sette seg selv i fokus uten å nød- vendigvis måtte ramme andre. Ved å huske på at har man det godt selv, vil de rundt oss affiseres positivt av dette. Yoga og mindfull- ness er eksempler på hvordan vi kan komme i dypere kontakt med oss selv. For andre kan det å være i ute i naturen eller sammen med dyr være avspennnende og åpne opp for å kjenne på egne følelser. Kanskje sitter det sorg i kroppen knyttet til en dysfunksjonell seksuell helse. Sorg som må luftes ut, ikke sperres inne, da det ofte vil skape mer spen- ninger og mer smerter. Man må åpne for det vanskelige for å komme videre. Samtale med en trygg terapeut kan være til hjelp. For de som bærer på traumer knyttet til egen sek- sualitet er det viktig å få hjelp av en psykolog til å bearbeide traumene. Pasientsamtalen og etiske betrakt- ninger rundt kommunikasjon om seksuell helse Mange fysioterapeuter er redd for å støte pasienten og vet ikke hvordan man skal ord- legge seg. Det er da fort gjort at man sten- ger for en dialog rundt seksuell helse. For å gjøre veien enklere for en god kommuni- kasjon skal vi se nærmere på noen viktige momenter: 1. Ordvalg: Reflektér over hvilke ord du velger å bruke med tanke på kjønns- organer. Å bruke begrepet «underliv» er uklart. Mener vi foran eller bak? Og hvilke deler? Til støtte kan en anato- misk modell eller plakat benyttes. Husk