Fysioterapeuten 2-2019

FYSIOTERAPEUTEN 2/19 31 å bruke et språk som pasienten forstår. Bruk heller ikke barnslige ord som pa- sienten ikke kjenner seg igjen i som voksen. 
 2. Prøv å tilpasse konversasjonen til den livsfasen pasienten er i. Man stiller gjerne andre spørsmål til en jente på 15 år enn en nygift på 28. 
 3. Vis respekt og gå rolig frem. Skap for- trolighet, da er det lettere for pasienten å betro seg til deg. 
 Træen & Skogerbø (12) har utført en norsk studie som kartlegger kommunikasjonsfor- hold hos par ved nedsatt lyst og pliktsex. Studien viser at kvinner i mindre grad enn menn klarer å kommunisere rundt seksuelle ønsker og behov, og at de kvinnene som har en åpen kommunikasjon rundt sex sjeldnere har pliktsex. Forfatterne påpeker at det kan være sammenheng mellom at det tradisjo- nelt sett ikke har blitt sosialt akseptert at kvinner snakker om seksualitet, og at det av den grunn kan være vanskelig å snakke om temaet. Her kan vi som fysioterapeuter åpne opp for samtale og bidra til å gjøre temaet mindre tabubelagt. Avslutning Konklusjon Empirisk forskning antyder at det er flere veier som fører til utvikling og tilstedeværel- se av genitale smerter. Det bør forskes mer på biomedisinske årsaker til dysfunksjonell bekkenbunnsmuskulatur med smertetil- stander. Videre forskning bør også inklu- dere fokus på partnerrespons, den seksuelle funksjonsnedsettelsen og smerten som kan være knyttet til det dynamiske parsamspillet (4, s.7-8). Kunnskapssenterets rapport om effekter av seksualterapeutiske intervensjo- ner for seksuelle problemer (13), viser til at parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning kan være positivt når seksu- allivet går trått. Vi skal for øvrig ikke glemme at alle par består av to individer med egen psykisk hel- se. Ikke alle er i et parforhold heller. Kanskje en god start for kvinner med dyspareuni og vulvodyni vil være å begynne å bli kjent med seg selv, både fysisk og mentalt. Det er ofte ressurssterke kvinner som rammes, «flinke piker», som skal mestre det meste. Jeg tror at mange av disse vil ha evne til å dykke ned i en dypere selvutvikling på det psykiske plan, så vel som det seksuelle plan. Vi som fysio- terapeuter kan hjelpe de på vei gjennom å øke kroppsbevissthet, oppfordre til grense- setting og støtte valgene de tar – så lenge det er deres egne valg, og for sin egen del. Det vil kunne gi en god selvfølelse og mestrings- følelse med tanke på å ta ansvar for eget liv. Dermed inkluderer vi brukerens perspek- tiv, noe som er av betydning for utvikling av egen seksuell autonomi. Hvis vi klarer å oppmuntre pasientene til å bygge opp sitt eget selvbilde, tror jeg kvinnene vil bli bedre rustet til å gi slipp på spenningstilstander og forhåpentligvis redusere smerter. Når kvinner tar avgjørelser knyttet til sin egen seksualitet og kropp, blir det en del av en større kontekst som innbefatter kultur, men også historisk sett likestilling. Det tra- disjonelle kjønnsrollemønsteret er tettere på oss enn vi kanskje liker å tro. La oss som fy- sioterapeuter påvirke prosessen i riktig ret- ning – la oss hjelpe enkeltindividene til å bli sterke kvinner med råderett over seg selv. Litteratur 1. Arnold, L.D, Bachmann, G.A., Rosen, R., Kelly, S. & Rhoads, G.G. Vulvodynia: Characteristics and Associations with Co-Morbidities and Quality of Life. Obstet Gynecol. 2006;107(3): 617-24. https://doi.org/10.1097/01. AOG.0000199951.26822.27 2. Mitchell, K.R., Geary, R., Graham, C.A., Datta, J., Wellings, K., Sonnenberg, P., Field, N., Nunns, D., Bancroft, J., Jones, K.G., Johnson, A.M., Mercer, C.H. Painful sex (dyspareunia) in women: prevalence and associated factors in a British population probability survey. BJOG 2017;124 (11), 1689- 97. https://doi.org/10.1111/1471-0528.14518 3. Bornstein, J., Goldstein, A.T., Stockdale, C.K., Bergeron, S., Pukall, C., Zolnoun, D. & Coady, D. 2015 ISSVD, IS- SWSH and IPPS Consensus Terminology and Classifica- tion of Persistent Vulvar Pain and Vulvodynia. Obstet Gynecol 2016; 127 (4): 745-51. https://doi.org/10.1097/ AOG.0000000000001359 4. Bergeron, S., Rosen, N. O. & Moren, M. Genital pain in women: Beyond interference with intercourse. PAIN 2011; 152: 1223-25. DOI: 10.1016/j.pain.2011.01.035 5. Harlow, B.L., Stewart, E.G. Adult-Onset Vulvodynia in Re- lation to Childhood Violence Victimization. AJE 2005; 161 (9): 871-80. https://doi.org/10.1093/aje/kwi108 6. Landry, T. & Bergeron, S. Biopsychosocial factors associated with dyspareunia in a community sample of adolescent girls. Arch Sex Behav 2011; 40 (5), s.877-89. https://doi.org/10.1007/s10508-010-9637-9 7. Buster, J. E. Managing female sexual dysfunc- tion. Fertnstert 2013; 100 (4), 905-15. https://doi. org/10.1016/j.fertnstert.2013.08.026 8. Norsk Helseinformatikk. Seksuelle smertetilstander hos kvinner. Tiller; 2018-06-04). https://nhi.no/sykdommer/ kvinne/seksuelle-tema/seksuelle-smertetilstander-hos- kvinner/ 9. Elmerstig, E., Wijma, B., & Berterö, C. Why do young women continue to have sexual intercourse despite pain? Jadohealth 2008; 43, 357–63. https://doi.org/10.1016/j. jadohealth.2008.02.011 10. Brauer, M., Lakeman, M., Lunser, R.V. & Laan E. Predic- tors of Task- Persistent and Fear-Avoiding Behaviors in Women with Sexual Pain Disorders. J Sex Med 2014; 11 (12), 3051-63. https://doi.org/10.1111/jsm.12697 11. Østberg, D. Maurice Merleau –Ponty. Kroppens Feno- menologi. Oslo: Pax Forlag as; 1994. 12. Træen B., Skogerbø A. Sex as an obligation and inter- personal communication among Norwegian heterosexual couples. Scand J Psychol 2009; 50, 221-29. https://doi. org/10.1111/j.1467-9450.2008.00698.x 13. Kunnskapssenteret. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2012-04-20. https://www.fhi.no/ publ/2012/effekter-av-seksualterapeutiske-intervensjo- ner-for- seksuelle-problemer/ Fagutgivelsen 2019: Idrettsfysioterapi – forebygging, behandling og opptrening Vi vil også legge vekt på å få inn artikler om temaer fra idrettsfysioterapi som er relevante for den generelle befolkningen. Vi søker fagartikler, vitenskapelige artikler, fagkronikker, fagessays, bokanmel- delser, sammendrag av studier publisert internasjonalt samt studie-/ prosjekt- sammendrag – herunder er også pågående studier aktuelle. Vitenskapelige artikler og fagartikler må sendes inn senest 15. september . For andre artikkelsjangere er leveringsfristen 1. november . Spørsmål, tips og manuskript sendes fagredaktor@fysio.no eller js@fysio.no . Se forfatterveilederen på www.fysioterapeuten.no .