Fysioterapeuten 2-2019

38 FYSIOTERAPEUTEN 2/19 To til tre fysioterapeuter på hvert sykehus i prosjektet ble lært opp i hvordan de skulle veilede foreldrene i grovmotoriske lekeakti- viterer gjennom samspill. – Fysioterapeutene veiledet foreldrene i å «lese» sine egne barn. De gir ikke like tydelige signaler som barn født til termin. Samtidig så vi at babyer allerede i uke 34 snudde hodet etter mammas stemme. Det er rørende og godt å se for foreldrene, sier professoren. Labori forteller at foreldrene også måtte være sensitive og se når barnet trenger pau- se, eller at de måtte avslutte. – Spedbarnet viser tegn på stress eller overstimulering ved å lukke øynene, hikke, nyse eller at huden ser marmorert ut. Pusten blir raskere og ujevn, eller babyen blir hvit om munnen, forklarer hun. 15 ulike lekeøvelser Behandlingsopplegget i NOPPI besto av to- talt 15 øvelser, og Labori og klinikerne på de andre studiestedene ga hvert barn et in- dividuelt tilpasset program. Øvelsene skulle gjøres daglig av foreldrene. Forskerne kunne fornøyd konstatere at dataene viste bedre motorikk i intervensjonsgruppa sammen- lignet med kontrollgruppa rett etter at de tre ukene med øvelser var over. På spørsmål fra Fysioterapeuten om bar- na blir stresset av øvelsene, viser Øberg til tidligere studier som NOPPI er basert på, hvor hjertefrekvens og pust er målt mens fy- sioterapeuter har gjort øvelser. Disse studi- ene viser at barna har tålt øvelsene. Klarte bare halvparten Foreldrene skulle gjøre øvelsene to ganger ti minutter hver dag, men i gjennomsnitt gjor- de de bare halvparten. I loggen skrev mange foreldre at babyen hadde vært for trøtt, had- de mageknip eller at det kunne være utfor- drende å finne et godt tidspunkt. – Skal vi innføre dette opplegget som standard praksis på sykehusene når alle re- sultatene er analysert, bør vi kanskje vurdere endringer. Det kan være å korte ned inter- vensjonstiden i tråd med tiden foreldrene brukte, eller at fysioterapeutene gjør mer av øvelsene, mener Øberg. Avventer med standard praksis Vi spør Labori om de har fortsatt å bruke opplegget fra NOPPI-studien: – Vi avventer toårsdataene. Opplæringen av foreldrene var såpass tidkrevende at vi ikke kan sette ressursene inn på det før vi vet at det har langtidseffekt. Men jeg har tatt med meg mange av øvelsene inn i klinikken, og involverer foreldrene mer. Det kan være å gjøre foreldrene tryggere på å snu barnet fra rygg til mage, eller ulike måter å stimulere dem på, forteller fysioterapeuten. Øberg understreker at det fortsatt vil være noen åpne spørsmål, for eksempel do- sering og hva som er beste tidspunkt i baby- ens liv å starte med intervensjon. Hun skal i løpet av 2019 gjøre analysen av hvordan det har gått med barna etter to år, og mener ut- fra det hun har observert underveis at det kan bli «spennende resultater». Emilie er ferdig for denne gang, og forel- drene trekker på vinterdressen. – Emilie vil få oppfølging av fysiotera- peuten så lenge hun har behov for det. Et- ter hvert vil det skje i samarbeid med lokal fysioterapeut som også følger opp barnet i barnehagen når den tid kommer, sier fysio- terapeuten. Pappa Helge sier det har vært veldig vik- REPORTASJE PASIENT Storm ble født i uke 30, men er allerede fysioterapipasient. Barnefysioterapeut Cathrine Labori har tatt med seg flere av elementene i NOPPI-prosjektet inn i dagens prak- sis på Universitetssykehuset Nord-Norge. DØSIG Barnefysioterapeuten bøyer et av beina til Storm. Hun understreker at barnet skal være våken når man gjør øvelsene, så det blir samspill. Nå er Storm døsig.