Fysioterapeuten 2-2019

FYSIOTERAPEUTEN 2/19 39 Funn etter NOPPI n Bevegelsesutviklingen i intervensjonsgruppa var bedre enn i kontrollgruppa etter tre uker. Det var ingen forskjell i spontanbevegelsene, som kan indikere normal eller avvikende utvikling, etter tre måneder, ifølge spesialfysioterapeut Toril Fjørtoft ved St. Olavs Hospital og medarbeidere. Foreldrene ble spurt om tilknytningen til barnet, egen mestring og kompetanse. Flere sa at de følte babyen var mer «deres», og at det var godt å kunne gjøre noe aktivt og fremme utviklingen. De opplevde mer samspill med barnet. Noen sa at de ble mindre redde for å bevege den lille. Foreldrene ble mer selvstendige og tryggere. En av deltakerne sa at det virket som om både sønnen og musklene hans «våknet», og at han var mer oppmerksom på hva som skjedde rundt ham. Bak disse to artiklene sto ph.d. Tordis Ustad ved NTNU og spesialfysioterapeut Toril Fjørtoft ved St. Olavs Hospital, og medarbeidere. I en studie med utspring i NOPPI ble ulike måleredskap testet for å kunne skille mellom barn med normal motorisk utvikling og de som har motoriske vansker. Dette kan gjøre det lettere å prioritere de barna som har størst utbytte av tidlig hjelp. Tordis Ustad og medar- beidere undersøkte egenskaper ved to måleredskap beregnet på barn under fem måneder, «Test of Infant Motor Performance Screening Items» (TIMPSI) og «Detailed Assessment of General Movements (GMs) During Preterm and Term Age». «General movements» er spon- tane bevegelser hos spedbarn. Ustad og medarbeidere fant at TIMPSI egner seg godt som en første screeningtest av barn som ikke tolererer håndtering over tid. Dersom det ble brukt rundt terminalder, kunne man derimot ikke forutsi om barnet hadde normal eller avvikende motorisk funksjon ved tre måneder korrigert alder. Snart publiseres analyser av barnas bevegelsesutvikling ved tre måneders alder, og i løpet av 2019 analyseres dataene av bevegelsesutviklingen ved to års alder. tig for dem å ha ulike faggrupper inne i opp- følgingen av datteren. – Fysioterapeutene har hatt et annet per- spektiv enn for eksempel pleiere. Fysiotera- peutene har for eksempel sett på liggestillin- gen og veien videre motorisk, sier han. Labori sier at de som fysioterapeuter er både sensitive og ærlige overfor foreldrene om barnets tilstand. – Målet er å lage et opplegg som skal passe for familien og hjelpe barnet framover, sier Labori. Øberg blir spurt om inntrykk fra studien som hun kan viderebringe til andre fysiote- rapeuter. – Vi fikk gode tilbakemeldinger fra forel- drene på at de var så sterkt involvert. De sa at de følte sterkere tilknytning, at barnet var mer «deres». Vi så også hvor viktig indivi- dualisert behandling er for disse barna. Selv om vi nå venter på analysen av langtidseffek- ten, så har vi allerede sett effekt på bevegel- sesutviklingen og på foreldre-barn tilknyt- ning på kort sikt. Derfor kan det anbefales at fysioterapeuter på nyfødtintensiv bruker de prinsippene vi har brukt, på for tidlig fødte barn og deres foreldre, sier hun. n SAMLER Cathrine Labori samler armene og beina til Storm. Foreldrene i NOPPI-prosjektet ble lært opp til å «lese» barnas signaler, som ikke er like tydelige som hos barna som er født til termin. De måtte også være sensitive og se når barnet trenger pause eller at de måtte avslutte.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy