Fysioterapeuten 2-2020

22 FYSIOTERAPEUTEN 2/20 Håkon Foss Andersen , BSc. Fysioterapeut. For- skergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlan- det. Fysioterapeut ved Laguneparken Fysioterapi. Hfa@lagunepar- kenfysioterapi.no . Martin Flesland , BSc. Fysioterapeut. Forsker- gruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høg- skulen på Vestlandet. Fysioterapeut og fysisk trener ved Fysioterapeutane Sartor og SK Brann. Martin.flesland@brann.no. Kjersti Thulin Wilhelmsen , førsteamanu- ensis, ph.d. Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Lars Peder Vatshelle Bovim , høgskule- lektor, MSC., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Liv Heide Magnussen , professor, ph.d., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Grethe Indredavik , Høgskulelektor MSc., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Korresp. forfatter. gind@hvl.no . fag FAGARTIKKEL Sammendrag n Bakgrunn : Dynamisk balanse er en forutsetning for å mestre endringer i hverdags- lig gangaktivitet. Studier har vist at dynamisk balanse kan påvirkes ved å kombinere kognitive og motoriske aktiviteter under gange på flatt gulv/underlag. n Formål : Å undersøke hvordan dynamisk balanse påvirkes hos unge, funksjonsfriske personer som gjennom et skjermbasert virtuelt miljø utsettes for kognitive, visuelle og auditive utfordringer under gange på tredemølle. Dynamisk balanse er her presen- tert som endring i gangparameter. n Metode : Foretrukken ganghastighet ved gange på gulv (GG) ble benyttet på trede- møllen. Etter fire minutter tilvenning (T) startet en bredformat film fra et bysentrum. Måling av gangen ble gjort i fire situasjoner som i varierende grad kombinerte visu- elle og auditive stimuli med kognitive oppgaver fra fire innlagte situasjoner (VM1-4). Et akselerometer festet på ryggen registrerte skrittlengde (cm) og kadens (skritt/ minutt). Gangratio (skrittlengde/kadens) ble beregnet. n Resultat : Ti unge voksne (23±2 år, BMI 23.8±1.4, kvinner: 5) deltok. Det var ingen endringer i dynamisk balanse fra GG til T (p>0.05). Under VM1 var kadens økt, mens under VM2, den mest komplekse situasjonen, var både skrittlengde og gangratio redusert, med en økning i kadens (p<0.05). n Konklusjon : Resultatene tyder på at deltakerne tilpasset seg til utførelse av oppga- ven, og at den dynamiske balansen til en viss grad ble påvirket. n Nøkkelord : Balanse, gange, virtuelt miljø Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 7.januar 2020. Ingen interessekonflikter oppgitt. Det oppgis delt 1.forfatterskap mellom Flesland og Foss Andersen. Alle illustrasjoner: Virtuelt miljø/Høgskulen på Vestlandet. Balanse under gange på tredemølle i et virtuelt miljø: En pilotstudie Bakgrunn Menneskekroppen er i utgangspunktet dårlig tilpasset vår oppreiste stilling, med mange bevegelige segmenter og et høyt tyngdepunkt som skal balanseres på en liten understøttelsesflate (1). Evne til å opprett- holde balanse krever derfor et nøye samspill mellom stimuli fra de visuelle, vestibulare og proprioseptive systemene. Innkommen- de signaler fra disse systemene integreres sentralt før adekvate motoriske responser igangsettes/effektueres (2). Hvordan nervesystemet legger til rette for det å skape en bevegelse og oppretthol- de balanse blir påvirket av hvilke oppgaver som utføres (3). En rekke områder i hjerne- barken mottar og bearbeider proprioseptiv informasjon fra muskler og ledd, synsinn- trykk og signaler fra likevektsorganet. Hele prosessen er et komplekst samspill mellom flere nettverk der hjernen samler nødvendig © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/ ). Published by Fysioterapeuten.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy