Fysioterapeuten 2-2020

28 FYSIOTERAPEUTEN 2/20 Tema for dette andre glimtet er fortsatt fy- sioterapeuters undersøkelse og vurderings- kompetanse. Her tar jeg opp tråden fra det første essayet (1) og følger opp med å kommentere foredraget «Legens syn på sy- kegymnastens arbeid» av Ove Mellbye på landsmøtet i Norske Sykegymnasters Lands- forbund 1949. Legens syn på sykegymnastens arbeid Mellbye startet innlegget med å peke på at legers kunnskap om sykegymnastikk varier- te betydelig, noe han kom tilbake til og kalte et «ømt punkt». Han viste videre til store forandringer i sykegymnastenes arbeidssi- tuasjon etter den 2.verdenskrig, og gjennom hele foredraget fremholdt han sykegymnas- tenes kompetanse som viktig på stadig flere områder, ikke minst i forbindelse med «yr- kesmyalgier» og «psykosomatiske» lidelser. For øvrig presenterte han seg som en varm talsmann for et nært samarbeid mellom le- ger og sykegymnaster. Undersøkelse og oppgavefordeling Mellbyes mange betraktninger om arbeids- og ansvarsfordelingen mellom leger og sy- kegymnaster er verdt å stoppe opp ved. Ta dette utsagnet i en omtale av yrkesmyalgier: «Diagnosen er i alminnelighet ikke så vanskelig for legen, kanskje litt for lett, så begrepet blir regnet for en sekk hvor alle nakke-, skulder-, armlidelser ganske enkelt plasseres. Men sykdom- men må analyseres nærmere, både av legen og iallfall av sykegymnasten, som må gjøre seg opp en mening om det kan foreligge eller utvikles en eventuelt annen tilstand …» (3:198; min utheving). Ettersom diagnostikk rangerer høyest i hel- sevesenets oppgavehierarki er Mellbyes ut- sagn overraskende. Å sette en diagnose er ideelt sett siste ledd i utredningen av den enkelte pasient, men her snus rekkefølgen på hodet: først diagnose, så analyse. Dermed fremstilles diagnostikk primært som et rent klassifiseringsspørsmål, som om det sim- pelthen dreide seg om å velge diagnostiske betegnelser – merkelapper – fra en liste over mulige alternativer. Ser vi på betegnelsen «yrkesmyalgi», be- står den av ordene «yrke» og «myalgi», og den viser bokstavelig talt til plager i musku- laturen relatert til arbeid. «Myalgi» er i seg selv en typisk symptomdiagnose og dermed nokså intetsigende. Det dreier seg om en ren oversettelse av pasientens beskrivelse, jf. gresk myo-, muskler og -algi, smerter. Når Mellbye viste til «en sekk hvor alle nakke-, skulder-, armlidelser ganske enkelt plasseres», har vi med en svært grov sekke- betegnelse å gjøre; den favnet alle slags pla- ger lokalisert til nakke, skulder og arm. Store deler av teksten i foredraget står i kontrast til dette, for der markerte han tydelig at beteg- nelsen «yrkesmyalgi» omfattet en rekke for- skjelligartete tilstander. Til og med i avsnittene før sitatet over, ga Mellbye uttrykk for at yrkesmyalgiene hand- let om plager og problemer med «mange år- saksfaktorer», og han presiserte at de fantes «i alle grader fra den ukompliserte myalgi til de komplekse psykosomatiske tilstander, nevrosene» (3:198). Det er med andre ord et misforhold mellom den diagnostiske be- tegnelsen han benyttet, og den forståelsen av pasientenes problemer han formidlet. Uansett, Mellbye var ikke av den oppfat- ning at hans oppgave var fullført når en diag- fag Glimt fra norsk fysioterapihistorie: Den gang da, hva nå? ESSAY Pausetrim: Trening i arbeidstiden i 50-årene. Arkiv- foto. Glimt fra norsk fysioterapihistorie er valgt fra et omfattende historisk materiale forfatteren har samlet i årenes løp om vår yrkesgruppe helt fra fysioterapifagets begynnelse i Norge på 1890-tallet. Målet med disse glimtene er å skape interesse for sammenhenger mellom fortid og nåtid, i håp om å gjøre oss bedre rustet for fremtidens utfordringer. Eline Thornquist , professor emerita, Høg- skulen på Vestlandet, Institutt for helse og funksjon. eth@hvl.no. Dette fagessayet ble akseptert 14.januar 2020. Fagessay vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy