Fysioterapeuten 2-2020

FYSIOTERAPEUTEN 2/20 33 kort sikt mellom injeksjonsgruppene og gruppen som fikk vanlig konservativ be- handling (kontrollgruppen). Denne effekt- størrelsen mellom injeksjonsgruppene og kontrollgruppen var lav (ES 0,3 og 0,4) på lang sikt (12 måneder). Det var ingen statis- tisk signifikant forskjell mellom injeksjons- gruppene hverken på kort sikt (fire og åtte uker) eller på lang sikt (12 måneder). Alle ble like bra til slutt. Det ble funnet lite komorbiditet hos de 105 pasientene i denne studien, målt med spørreskjema vedrørende Subjektive helse- plager (SHC-Subjektive Health Complaints). Signifikant prediktiv verdi (p<0.001) ble de- monstrert kun ved pseudonevrologi (som inkluderer tilstander som hjertebank, he- tetokter, søvnproblemer, tretthet, svimmel- het, angst og depresjon) subskalaen i SHC for utfall ved åtte uker. Deltakerne viste lite forekomst av nevrotisisme. Det ble påvist svært god intertester relia- bilitet mellom de to testerne ved måling av PROM hos pasienter med frossen skulder, og målemetoden kan brukes med pålitelig- het som utfallsmål av PROM. Fire intraar- tikulære steroidinjeksjoner i serie med el- ler uten distensjon var bedre enn vanlig konservativ behandling over en periode på åtte uker. Ingen forskjell ble observert etter 12 måneder, noe som tyder på naturlig til- heling. Komorbiditet målt med subskalaen pseudonevrologi i spørreskjemaet SHC pre- dikerte behandlingsutfall målt med SPADI ved åtte uker, men ikke i forhold til endring i SPADI fra utgangspunktet til åtte uker. Komorbiditet kan påvirke symptomer, men ikke hvor fort de ble bedre. Vi brukte fire injeksjoner i studien. Det var vanlig å gi fire til seks injeksjoner på den tiden da studien startet. Det er viktig å huske at frossen skulder er først og fremst en klinisk diagnose, og pasienter med fros- sen skulder er mest smertepreget i inflam- masjonsfasen i form av smerter og søvn- forstyrrelser, som kan vare opp til første ti måneder. Derfor er det viktig å hjelpe disse pasientene med smertelindring, vanligvis med en til tre injeksjoner. Artikler 1. Sharma SP, Baerheim A, Kvale A. Passive range of motion in patients with adhesive shoulder capsulitis, an intertester reliability study over eight weeks. BMC Musculoskelet Disord. 2015;16:37. 2. Sharma SP, Baerheim A, Moe-Nilssen R, Kvale A. Adhesive capsulitis of the shoulder, treatment with corticosteroid, corticosteroid with distension or treat- ment-as-usual; a randomised controlled trial in primary care. BMC Musculoskelet Disord. 2016;17(1):232. 3. Sharma SP, Moe-Nilssen R, Kvåle A, Baerheim A. Predicting outcome in frozen shoulder (shoulder capsulitis) in presence of comorbidity as measured with subjective health complaints and neuroticism. BMC Musculoskelet Disord. 2017;18(380):7. Unødvendig testing av bekkenledd Selv om få fysioterapeuter snakker om bekkenløsning, er det fremdeles altfor mange som tester for tilstanden, sier forsker og fysioterapeut Thor- valdur Palsson. I 2014 stilte han spørsmålstegn ved gyldig- heten av diagnosen bekkenløsning som en forklaring på bekkenrelaterte smerter hos gravide. Siden har førsteamanuensis Palsson fra Universitetet i Aalborg forsket nærmere på problemene med å diagnostisere bekkenre- laterte plager, og utvidet forskningen til an- dre enn gravide. Palsson anbefaler nå at fysioterapeuter må slutte å gjøre manuelle undersøkelser for test av bekkenbevegelse, fordi undersø- kelsesmetoden ikke gir mening. I verste fall kan metoden svekke pasientens prognose, sier han til fysio.dk. – Metoden er knyttet til en forklaring på forekomsten av bekkensmerter, som ikke kan bekreftes klinisk eller vitenskapelig, og sommange pasienter sannsynligvis ikke drar nytte av. Derfor er det ikke vitenskapelig for- svarlig å fortsette å bruke metoden, sier han Artikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet Physical Therapy med tittelen «Changing the Narrative in Diagnosis and Management of Pain in the Sacroiliac Joint Area». Kan du stole på testene? Hensikten var å gi en oversikt over hvor mye du kan stole på de kliniske testene som fysioterapeuter over hele verden fremde- les utfører på pasienter med bekkensmer- ter. Svaret er: ikke mye. Bevegelsesområdet er så lite at endringer ikke kan påvises på- litelig ved en manuell test, sier forskeren. Testene har generelt dårlig gyldighet og påli- telighet, delvis fordi bevegelsene til bekken- leddene er så små at de ikke kan palperes. Vi er ute på veldig tynn is her som en profesjo- nell gruppe, hvis vi hevder noe annet, sier Thorvaldur Palsson, som mener at du som profesjonell bør avstå fra å konkludere på så svakt grunnlag. Trenger en annen forklaring Vi vet anatomisk og mekanisk at bekkenet er stabilt, sier Thorvaldur Palsson. Poenget hans er at det trengs en annen fortelling om bekkensmerter. En annen forståelsesmodell i tilnærmingen til symptomer og årsaker. – Alle bevisene fra andre kroppsregioner sier at det er viktig å redusere frykt og be- vegelsesangst av hensyn til pasientens smer- tehåndtering, og det gjelder også for denne pasientgruppen, sier Palsson til fysio.dk. Han mener derfor at du som kliniker bør slutte å bruke den upassende og misvisende diagnosen og de upassende testene hvis du ikke allerede har gjort det. – Det vil ta flere tiår før ordet «bekken- løsning» forsvinner fra det vanlige hver- dagsspråket. Men som fagfolk må vi ta le- delsen i å artikulere smerter i bekkenet på en mer fornuftig måte, og slutte å kommunisere noe basert på falske vilkår. Palsson mener også at undervisningen i å vurdere bekkenleddbevegelser ved hjelp av denne typen tester må tas ut av all fysiotera- piundervisning. Les mer på fysio.dk.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy