Fysioterapeuten 2-2020

34 FYSIOTERAPEUTEN 2/20 Anne Kristine Bergem Når barn er pårørende Gyldendal Akademisk 269 sider Pris 415,- ISBN 978-82-05-51151-4 Mange voksne med sykdom eller psykisk lidelse som påvirker hverdagslivet har barn eller mindreårige søsken. Rusproblemer, fengselsdom og dødsfall er andre forhold som kan utgjøre stor belastning for barn. De små merker alvoret og trenger konkret informasjon og at noen hører på hvordan de selv har det. At det kan stå på meg om de får anledning til slike samtaler, er noe jeg har vært lite oppmerksom på. Noen barn har svært mye ansvar i familien. Noen opplever at det ikke er lov å snakke om forholdene hjemme. Forfatteren av denne boken er psy- kiater, og henvender seg til alle som ønsker å bidra til å ivareta barn og unge, både privat og profesjonelt. Det refereres innledningsvis til aktuell lovgivning. Noe som fremheves spesielt er meldeplikten ved bekymring for barns om- sorgssituasjon. Dette illustreres av praksis- eksempler. Her drøftes også hvordan en kan gå frem når en forelder ikke ønsker at barna involveres. Manglende foreldrefungering får størst konsekvenser for de minste, og Ber- gem berører fellestrekk ved utfordringer i familien når én er syk. Boken er kategorisert under ulike syk- dommer og livssituasjoner, og man finner lett det som er mest relevant. Gjennom for- tellinger fra praksis får man innblikk i ulike familiesituasjoner på en nær og personlig måte: Utfordringer for de enkelte barna og hvordan de fikk eller ikke fikk hjelp. Et- ter hver fortelling tar Bergem opp viktige poeng. Vi som er voksne må ta første steg. Vi må finne ut om barnet har for store om- sorgs- og ansvarsoppgaver. Vi må snakke sant om det vanskelige på en måte som er forståelig med hensyn til barnets alder og utvikling. Barn trenger å bli hørt og tatt på alvor med alle dets følelser, bekymringer og spørsmål. Bak i boken kan man lese om ulike tje- nester som finnes for barn som pårørende og deres familier. Det skal finnes oversikt over tilbud på hver kommunes nettsider. Jeg ble overrasket over hvor mange forskjel- lige tilbud som totalt sett finnes, men det slo meg at det er langt fra alle steder i vårt lang- strakte land at de er tilgjengelige. Fra tidligere finnes boken «Barn som pårørende» fra 2012 (Haugland, Ytterhus, Dyregrov). Emner denne boken har som ikke berøres av Bergem er familier med minoritetsbakgrunn og hvordan bidra til bedre samspill med spedbarn. Det står også mer om barneansvarlige i helseforetak. Noe som er nytt i Bergems bok er temaene fengs- ling, død, drap og når en i familien er i selv- mordsfare eller har tatt selvmord. Når det er usikkerhet omkring foreldrenes tilgjengelig- het og erfaring med at en av foreldrene har prøvd å ta sitt eget liv, følger barnet nøye med foreldrene. Barn gjør hva de kan for å beholde kontakten, og det kan gå ut over egen utvikling. Bergem understreker at det mest avgjø- rende er å vise at man er interessert i hvor- dan barnet har det. For å gi god hjelp er det viktig å prøve å forstå familiens situasjon. Ikke alle foreldre vet at barn trenger å vite hva som skjer. Når voksne viser motstand, kan det hjelpe å snakke om at barn uansett merker at noe er annerledes, og hvis ingen snakker med dem om hva som foregår, dan- ner de seg egne forestillinger. Noen barn trenger lang tid på å bli trygg nok til å snak- ke. Hvis ett barn sliter med søvn, mareritt el- ler magesmerter, kan det være tegn på sene sorgreaksjoner. Min erfaring tilsier at slike konkrete plager kan være utgangspunkt for en samtale. Dette er en bok jeg varmt anbefaler for fysioterapeuter. Alle fysioterapeuter møter mennesker i vanskelige livssituasjoner. Alt etter fokus i undersøkelse og behandling kan det være mer eller mindre lett å komme inn på hvordan hverdagslivet fungerer på det relasjonelle planet. Spør vi pasientene om de har barn? Om hvordan de synes det er å snakke med barna sine om egen situasjon? Bergem tematiserer hvilke foreldrefunk- sjoner som er mest sentrale, og dette er nyt- tig bakgrunnskunnskap på flere måter. Vet vi hva slags funksjoner som er vesentlige, vet vi også hva vi bør undersøke for å finne ut hva slags hjelp familien trenger. Kunn- skap om hva barn trenger kan også gi oss bedre grunnlag for å forstå den voksne. Leg- ger vi merke til forhøyet beredskapsnivå og vansker med å hente seg inn etter påkjen- ninger? Dette kan ha sitt utspring i ikke å ha blitt møtt med tilstrekkelig empati tidlig i livet, og stadig å ha bli satt til side for den voksnes behov. Kapittelet om utfordringer i familien te- matiserer problemer med regulering av fø- lelser, oppmerksomhet og atferd. Barn som ikke lærer å regulere seg selv får ikke bare utfordringer knyttet til motorisk utvikling, kontakt med egen kropp og årvåkenhets- nivå. Dette påvirker også en rekke forhold som har betydning for samspill med an- dre. Her fremheves evnen til å beskytte og trøste seg selv, muligheten for å ta andres perspektiv, ha tillit til andre og å ta kontakt på en hensiktsmessig måte. Et sentralt po- eng er at barnet gradvis vil lære seg indre regulering gjennom å bli møtt med trøst og omsorg, og hjelp til å falle til ro. Dette kan vi i mange tilfeller også bidra til hos voksne pasienter. Sigrid Karine Paulsen , master i helsefag med fordypning i psykiatrisk og psykosomatisk fy- sioterapi, spesialfysioterapeut Sosialmedisinsk senter i Tromsø kommune. Matnyttig om barn som pårørende