Fysioterapeuten 2-2020

FYSIOTERAPEUTEN 2/20 35 Jeg sykler, altså er jeg Håvard Syvertsen Å sykle - En besettelse Kagge Forlag 2018 125 sider Kr 349 ISBN: 9788248922438 Denne boken handler ikke om trening på sykkel for å komme i form, men om livs- gleden knyttet til en kroppslig utfoldelse på en landeveissykkel, der forfatteren samtidig nyter sanselige opplevelser fra landskapet rundt. Håvard Syvertsen har skrevet en rekke romaner og noveller. I tillegg har han over- satt utenlandsk litteratur til norsk. Forlaget omtaler dette som hans første sakprosabok, men jeg vil heller kalle det et essay. Boken består av 23 korte kapitler, der overskriftene henviser til Tour de France sine 21 etapper og to hviledager. Sykkelsesongen starter om våren og en- der om høsten. Slik begynner og avslutter også boken. Utenom sesongen har sykkelen en sentral plass på forfatterens arbeidsrom, der han kan nyte synet av en velstelt og vak- ker sykkel i en mintgrønn farge. Jeg gjet- ter fargen på boken har samme farge som sykkelen. Mye tid går til å sette sykkelen i stand før våren, og sykkelens status og skjønnhet henger sammen med at den er ren og velholdt. Om våren flyttes sykkelen ned og ut, og den er klar for året første sykkel- tur. Dette er noe forfatteren lenge har sett frem til. Forventningsfull venter han på det rette øyeblikk. Så er han i gang og sykler opp fra der han bor og opp i høyden. Han kjenner på gleden ved beinas bevegelse som fører sykkelen fremover og at han og syk- kelen blir ett. Samtidig nyter han det vårlige landskapet. Hvordan begynte så forfatterens store sykkelinteresse? Den startet allerede i barn- dommen. Vi får vite om faren som hadde sy- klet i ungdommen, faren som fikk sykkelbla- der hjem i posten og sønnen som leste disse med lidenskap og ønsket seg en racersykkel. Det fikk han etter hvert. Først en sykkel til låns, som var alt for stor og dermed passet ikke rytter og syklist sammen. Estetikken uteble. Sykling var og er noe som binder far og sønn sammen. Farens oppfølging av søn- nen de fire årene Syversen var aktiv som sy- klist fra han var 12 år til han ble 16 år. Faren hentet han jevnlig på trening, og fulgte han på sykkelløp. Fortsatt kan de glede seg over å se Tour de France sammen og snakke om sykling generelt. Det er mange fine historier som knytter far og sønn sammen i denne boken med fortellinger fra oppveksten i enkle kår der faren var industriarbeider. Faren pushet al- dri sønnen. Hans eneste krav var at sønnen skulle fullføre så fremt ikke et uhell satte en stopper for det. Å fullføre er en livsvisdom som ble viktig for forfatteren videre i livet. Syvertsen ble aldri best, noe han heller ikke var opptatt av. Den ene gangen han ledet, ble dette i seg selv en for vanskelig oppgave å takle for en sjenert gutt, og han slakket av. Konkurransene har Syvertsen lagt bak seg. Det handler ikke om å komme i form, men om sykling som ren glede. Selvfølgelig kan han kjenne stivheten og trettheten i bei- na når han trår oppover bratte bakker, men denne avløses snart av gleden ved å komme opp i høyden og få utsikt, og samtidig vite at han med beina til hjelp har han nådd toppen. Motbakker er tunge, og de kan være fris- tende å unngå. Men livet ellers består også av motbakker. Han minnes en episode der han i et fellesritt under trening var i ferd med å falle av, bli hengende etter. En av de voksne lederne tok han da i skole, oppmun- tret han og gav beskjed om at han kunne bedre. Han måtte skjerpe seg. Dette var en viktig lærepenge. Det gjaldt å ikke gi seg. Seinere i livet, i begynnelsen av karrieren som forfatter, fikk han erfaring med refu- sjon av bøker. Periodevis kommer det også til vanskelige etapper i skrivningen, og da er det viktig å ikke gi seg. Boken gir en herlig skildring av sykkel- bruk. God tur! Einar Hafsahl , spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF).

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy