Fysioterapeuten 2-2021

32 FYSIOTERAPEUTEN 2/21 I 2018 startet daværende høyskolelektor – nå ph.d.-stipen- diat – Unni Moen ved fysioterapiutdanningen i Bergen et pilotprosjekt hvor studentene simulerte behandling av pasienter. I samarbeid med akuttsykepleier Tomas Bjørhusdal ut- arbeidet de ulike realistiske pasientsituasjoner på sykehus. Kasustikkene legger blant annet opp til at fysioterapeutene må samarbeide med postsykepleier, innhente og videre- formidle informasjon om pasientens dagsform, status og medisinering. I tillegg må studentene finne sin rolle som fysioterapeut. Prosjektet ble gjennomført som et frivillig tilbud for studentene i to år, og var så vellykket at det i år er obliga- torisk for alle de litt over 60 studentene som går siste året. Fysioterapeuten deltok digitalt på gjennomføringen av simuleringsundervisningen. Tre ulike kasuistikker – Vi starter med en relativ enkel pasient hvor studentene mest av alt må øve seg på å kommunisere med pasienten for å bygge trygghet i rollen som fysioterapeut. For hvert kasus blir det mer og mer komplekst, og mellom hvert ka- sus gjennomføres en debrief hvor vi reflekterer over hva som gikk bra og hva vi kan ta med av erfaring videre, sier Moen. Hun ønsker at studentene skal føle mestring og økende trygghet, men også at de skal kjenne på stress og det å komme ut av den såkalte komfortsonen. Oppgavene leg- ges opp slik at de tar med erfaringene fra det ene kasuset til det andre. – I det siste kasuset er det ikke mulig å gjøre alt rett – for at studentene skal kunne kjenne på hvordan man reagerer når ting ikke går som planlagt. På sykehus er det nødven- dig å kunne observere kliniske endringer hos pasienten og omstille tiltakene raskt ut fra pasientenes reaksjoner, sier Moen. Hun understreker at debriefingen er sentral, og at de gir beskjed om at oppgavene er lagt opp slik at de må ut av komfortsonen. – Ingen skal føle at de har gjort dumme feil, og det som skjer i simuleringsrommet er taushetsbelagt, sier Moen. Skremmende – men ble ikke skremt Studentene Sigrid Risan Jørgensen (25) og Kristian Rømo Skille (24) opplevde simuleringstreningen som reell, svært nyttig og til dels skremmende. – Det er uvant å miste kontrollen. Det var mye å passe på, og jeg ble urolig for å miste ledninger, samtidig som jeg skulle snakke med pasienten og den andre fysiotera- peuten. Hadde det vært en virkelig pasient, kunne det fått kritiske konsekvenser hvis jeg gjorde noe galt, sier Risan Jørgensen. Selv om hun opplevde det som dramatisk og stressende, kan hun tenke seg å jobbe på sykehus. Studenter simulerer fysioterapi for alvorlig syke Her bryner tredje års studenter i Bergen seg på alvorlig syke pasienter. – Nyttig og skremmende er fasiten. TEKST Irene Mårdalen im@fysio.no Slik gjennomføres simuleringen • Den første pasienten hadde ryggsmerter og skal mobiliseres ut av sengen. Den andre er postopera- tiv og preget av medikamenter og blodtrykksfall. Begge hadde urinkateter som kompliserer mobi- liseringen noe. Den siste pasienten ligger på intensivavdelingen og er koblet til slanger for drypp, nesekateter, urinkateter og antibiotika. • Fysioterapistudentene må følge med på monitorene, sjekke at alle slanger og urinpose er med når aktivitet skal gjennomføres, snakke med pasienten, kommunisere med hverandre og ikke minst sørge for at pasienten føler seg ivaretatt og utfører aktivitet tilpasset sine utfordringer. • Midt i det hele får pasientene blodtrykksfall, og de snart ferdige fysioterapeutene må rykke tilbake til start. Blodtrykksfall og andre kliniske symptomer som puls og O2 metning styres av fasilitator som sitter på sidelinjen og justerer vitale verdier på monitoren fra en simpad.