Fysioterapeuten 2-2021

FYSIOTERAPEUTEN 2/21 35 Charlotte Wilsgård Olsen er spesialfy- sioterapeut ved Universitetssykehuset Nord-Norge og jobber også på Trom- sø Fysioterapi. Hun gjorde en gjen- nomgang av studier på subacromialt smertesyndrom for å se hvor fullsten- dig forskerne hadde rapport om tre- ningsintervensjonene. Hun brukte de to sjekklistene Consensus on Exercise Reporting Template (CERT) og Tem- plate for Intervention Description and Replication (TIDieR) i gjennomgangen. – Jeg fant at det i flere studier manglet viktig informa- sjon, for eksempel om treningsintervensjonen var gjort i gruppe eller individuelt, om hva veiledningen besto i el- ler om det var fysioterapeut eller treningsinstruktør som hadde jobbet med pasientene, forteller hun. Olsen så også at det kunne stå «øvelser for å øke styrke», men at det i noen tilfeller omfattet utholdenhetstrening og bevegelighetstrening. – Det er ikke nødvendigvis slik at ikke fysioterapeuten skal gå i gang med slik trening, men da bør forskerne for- klare hvorfor, sier hun. Vanskelig å overføre Olsen sier at de manglende beskrivelsene gjør det umulig å innføre intervensjonen i klinisk praksis på samme måte, og forstå hvorfor noe virker eller ikke virker. – Med én bevegelse kan du få mange kroppslige endrin- ger, avhengig av hvor ofte, om det er med eller uten avstand og av antall repetisjoner. Om det ikke står nok om hvordan øvelsene utføres, har det mye å si for hvordan fysioterapeu- ten skal overføre dette til klinikk. Det blir også vanskelig å se hvor du bør gjøre tilpasninger for hver pasient, sier spesialfysioterapeuten. Også stipendiat Daniel Major ved OsloMet har gjort gjennomgang av studier og sett samme utfordringer. Han sammenligner det med å stå på julaften og lage ribbe til svigerfamilien din for første gang. – Så viser oppskriften bare 5 av de 19 punktene du tren- ger for å ha forutsetninger for at resultatet blir like bra som Eyvind Hellstrøm eller Ingrid Espelid Hovig ville fått, ba- sert på sine mange forsøk. Selv om fysioterapi-intervensjo- ner ofte er mer komplekse enn matoppskrifter, og krever mer individualisering, er dette realiteten for fysioterapeu- ter som skal implementere det som har blitt gjort i treningsintervensjonene i randomiserte kontrollerte forsøk (RCT). Slik burde det ikke være, sier han. Taper forsknings- midler Charlotte Wilsgård Olsen understreker at disse man- glene også har en annen minusside: de gjør det vanskeli- gere for andre forskere å bruke forskningen. – Det betyr at forskningsmidler kan gå tapt, og at man i verste fall får lavere framgang i forskningen, sier hun. Både Olsen og Major ser også at få forskere rapporterer om de faktisk har kontrollert underveis at de som utførte intervensjonen i studien, fulgte den opp som de skulle. Ma- jor forteller at i bare 2 av 34 RCTer som han gikk gjennom, var dette beskrevet. Begge er klare på at det er fallgruver om klinikere ba- serer egen praksis på enkeltstudier, og tenker de ikke bør gjøre det. – Det beste er å bruke metaanalyser, oppsummert forsk- ning. Her tar de inn studier hvor intervensjonen er beskre- vet ordentlig, for å kunne sammenligne, råder Olsen. Et savn Major har med slike kunnskapsoppsummerin- ger, er at de som oftest ikke klarer å si så mye spesifikt, slik som om åtte repetisjoner er bedre enn ti, og om strikk fun- gere bedre eller manual. – Jeg håper vi kan få kunnskapsoppsummeringer som er mer spesifikke framover, så de blir mer klinisk anvendelige. Også retningslinjer bør være mer spesifikke, mener han. Bør bruke sjekklister Spesialfysioterapeuten i nord sier at forskere bør bruke sjekklister som CERT for å sjekke at de får med seg alle be- skrivelser, og bruke sjekklisten allerede når de planlegger studien. Tidsskrifter bør også stille slike krav til forskerne, mener hun. – Det er ikke alt i sjekklisten som skal stå i artikkelen, i henhold til kravene til publisering, men det bør være mulig å legge detaljene om treningsintervensjonen i et vedlegg, eller vise til en nettside hvor dette ligger, samt videoer, sier Olsen. n Advarer mot mangelfull info om treningsintervensjoner I flere studier manglet viktige beskrivelser av hvordan treningsintervensjon for skulderpasienter var gjort. Forskere ber fysioterapeuter være obs når de ser etter råd til egen praksis. Hele artikkelen kan leses på side 54. TEKST Cecilie Bakken Høstmark fysioterapeuten@fysio.no