Fysioterapeuten 2-2021

Kjære ledelsen i Norsk Fysioterapeut- forbund 29.01.2021: Kjære ledelsen i Norsk Fysiote- rapeutforbund, de siste ukene har det vært en debatt i Tidsskriftet Fysioterapeuten der det har blitt ytret frustrasjon fra Steinar Krey Voll om mangelfull oppfølging av og oppmerk- somhet om fysioterapi og fysioterapeuter på sykehus. Dette er en problemstilling vi kjenner oss igjen i. De siste månedene har vi jobbet med å formulere et brev til dere, fordi det har over lengre tid bygget seg opp frustrasjon og et spørsmål: har dere glemt oss? Vi som står på i tykt og tynt, kvelder, hel- ger, røde dager og alt der i mellom. Vi er nok ikke den største medlemsgruppen hos dere, men vi er definitivt en viktig gruppe. Vi er de første som møter pasientene uansett hva de er innlagt for. Vi er de som åpner døren, viser dem hva de fortsatt har, og hva de fortsatt kan gjøre. Vi hjelper dem å starte deres ferd tilbake til livet. Vi er sykehusfysioterapeutene og vi føler oss glemt! Mange tenker kanskje at dette er grunnet covid-19 situasjonen vi nå står i og har stått i det siste året, det er det ikke. Det er bare den siste dråpen som fikk begeret til å renne over. Det siste året har vi hatt en gyllen sjanse til å fremme vårt yrke med de flotte, faglig sterke og kompetente fysioterapeutene som jobber i våre sykehus. Dessverre er ikke denne sjansen grepet, og vårt fagforbund som burde stå i bresjen med flagget til topps og rope om vårt engasjement og vårt bidrag, har ikke engang nevnt oss. Vi sykehusfysioterapeuter har en unik innsikt i hvordan kroppen jobber og fungerer under alvorlig sykdom. Vi hjelper blant annet pasientene av respirator, ved å vise dem hvor og hvordan de skal investere de ressursene de har for å komme seg over kneika og tilbake til livet. Dette er vi desidert best på, og vi skulle ønske at dere hadde grepet sjansen og synlig- gjort vår innsats innenfor dette området. Når dere tenker på en fagforening, hva ten- ker dere da at det innebærer? Vi tenker at det er en forening som støtter sine medlemmer, som er vårt ansikt utad, og som viser resten av verden hva fysioterapi er og hva vi bidrar med. En forening som tar kontakt og spør, som viser seg for oss, også på arbeidsplassen, som tilbyr å komme innom, om så kun for å informere om siste tidens hendelser og hva som beveger seg bak kulissene. Dette er i hvert fall det vi ønsker oss. Vi ønsker å stå samlet, og vi ser på det som svært viktig å ha et fagforbund. Dessverre lurer flere av oss i dag på hvorfor vi er medlem, og hva dere kan bidra med. Dere har gjort en god jobb med fysiotera- peutene i kommune og privat praksis, dette er flott, men skal det ene gå på bekostning av det andre? Fysioterapeutene ved sykehu- sene i landet har vært nedprioritert i flere år. Dette kommer tydelig frem i referatene fra forbundsmøtene hvor det har vært lite fokus på sykehusfysioterapeutene. Svært få end- ringer eller goder er blitt tildelt oss og vi føler at vi står alene i en krevende hverdag, uten oppdateringer om hva dere jobber med. Vi har blitt så vant med å måtte ordne opp selv, at til tross for flere beskjeder om å melde ifra ved behov er det vanskelig å gjøre dette, da vi har lite informasjon om hva dere i forbundet kan gjøre for oss. Deres bidrag til andre faggrupper innen for fysioterapien blir stadig trukket frem i Fysio- terapeuten og av andre kilder, noe som er fan- tastisk. Vi ønsker jo at fysioterapi generelt skal fremmes for den viktige innsatsen som gjøres i samtlige deler av helse-Norge. Mindre kjent og redegjort for er derimot oss i sykehusene, vi er vant med at den generelle befolkningen ikke vet hva vi fysioterapeuter jobber med på sykehus. Mest urovekkende er det at andre fysioterapeuter ikke vet hva vi gjør. Vi jobber daglig med å holde vår posisjon i det tverrfag- lige teamet. Her møter vi ofte spørsmål fra andre faggrupper og pasienter om hva vi kan bidra med. Vi ønsker oss et forbund som for- midler hva vi kan, og hva vi bidrar med til både pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper på Marte Cristine Hars har skrevet brev til NFF. Foto: privat. Vil du skape debatt, fortelle om din hverdag som fysioterapeut eller har du lest noe i Fysiotera- peuten du ønsker å kommentere? Dine meninger, perspektiv, din kunnskap og erfaringer, og kan- skje kritiske spørsmål , kan vitali- sere og forbedre fysioterapien. Ta pennen fatt! Innlegg sendes til ansvarlig redaktør Irene Mårdalen: im@fysio.no Hovedinnlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto Kortinnlegg: 400-1500 tegn. MENINGER FYSIOTERAPEUTEN 2/21 47 ›››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy