Fysioterapeuten 2-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 54 FYSIOTERAPEUTEN 2/21 Sammendrag Hensikt : Vurdere fullstendigheten av rapporteringen av treningsintervensjoner som behandling for subacromialt smertesyndrom, ut fra sjekklistene Consensus on Exercise Reporting Template (CERT), og Template for Interven- tion Description and Replication (TIDieR). Det skal også undersøkes om publiseringsår og journal impact factor har betydning for rapporteringsgrad, og om CERT og TIDieR korrelerer i en slik grad at kun en av sjekklistene er nødvendig. Foskningsdesign : Kritisk gjennomgang med systematisk evaluering. Materiale : 12 RCT-studier ble inkludert i studien. Metode : Det ble gjort et søk i Cochrane Library etter relevante systematiske oversikter, og screening av deres primærstudier dannet bakgrunnen for inklusjon av RCT- studier. Screening av titler, sammendrag og fulltekster ble utført av en person i to omganger, mens dataekstraksjo- nen ble utført av to personer individuelt ut fra CERT og TIDieR. Datamaterialet ble analysert i narrative synteser og med korrelasjonsanalyser. Interrater-reliabiliteten mellom forskernes vurderinger ble beregnet med prosent enighet og Cohen’s kappa. Resultater : CERT hadde en median score på 6/19 poeng med interkvartilbredde på 4,25, og TIDieR hadde en median score på 4/12 poeng med interkvartilbredde 2,25. Enigheten mellom forskerne var moderat. Spearman’s korrelasjon ble benyttet for korrelasjonsanalyser med resultatene fra vurderingene ut fra sjekklistene, og variablene publikasjonsår og journal impact factor. Det var bare korrelasjonsanalysen for CERT og TIDieR som var statistisk signifikant og viste en betydelig sammenheng (r=0,85, p=0,001). Konklusjon : Rapporteringen av treningsintervensjoner for personer med subacromialt smertesyndrom er svært mangelfull, og intervensjonene kan ikke replikeres full- stendig. Ved fremtidig rapportering av treningsinterven- sjoner anbefales bruk av sjekklisten CERT. Nøkkelord : subacromialt smertesyndrom, fysioterapi, CERT, TIDieR. Charlotte Wilsgård Olsen , spesialfysioterapeut, MSc., Universitetssykehuset Nord-Norge og Tromsø Fysioterapi.  charlotteolsen2@gmail.com. Bård Bogen , førsteamanuensis, ph.d., Høgskulen på Vestlandet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. desember 2020. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Skuldersmerter er den tredje hyppigste muskel- og skje- lettplagen, og subacromialt smertesyndrom (SASS) er den vanligste skulderlidelsen (1). Diagnosen omtales under flere navn, for eksempel rotatorcuff-syndrom og impingement- syndrom (2). Typiske symptomer ved SASS er smerte og svakhet, ofte i forbindelse med utadrotasjon og elevasjon (3). Treningsterapi er et førstevalg for pasienter med SASS, noe som ser ut til å bli viktigere fremover da kirurgi ikke lengre anbefales som behandling for SASS (1). Flere studier har undersøkt effekten av ulike typer treningsintervensjo- ner, og for at studienes resultater skal kunne implemente- res til klinisk praksis er det avgjørende at intervensjonene er fullstendig beskrevet. De siste årene har det imidlertid blitt avdekket mangelfull rapportering på flere områder innen helseforskning, noe som har ført til utvikling av flere sjekklister for rapportering av intervensjoner. Sjekklisten TIDieR ble utviklet i 2014 for å forbedre fullstendigheten Hvor fullstendig rapporteres trenings- intervensjoner for subacromialt smertesyndrom? Kritisk gjennomgang ved bruk av sjekklistene Consensus on Exercise Reporting Template (CERT), og Template for Interven- tion Description and Replication (TIDieR)