Fysioterapeuten 2-2021

FYSIOTERAPEUTEN 2/21 75 legge tilbudene for spesielt sårbare grupper. En studie viser at yngre deltakere og deltakere med mentale-, muskelskje- lettplager eller kronisk somatisk sykdom droppet ut, men lav utdanning forklarer ikke forskjellene i frafall (20). En annen studie viser at studenter, sykemeldte eller de med mental lidelse i større grad falt ut, og at de med høy utdan- ning oftere gjennomførte tilbudene (14). Til sist, viser en FLS studie at effekten på fysisk aktivitet var størst for dem som var minst aktive ved start. Resultatene viste også at de med høy utdannelse økte sin aktivitet mer enn dem med lav eller middels utdanning (20). Sosiale forskjeller i befolkningens helse Det er generell enighet om at den mest effektive måten å styrke befolkningens helse på er gjennom strukturelle vir- kemidler som fremmer sunne helsevaner for alle, f.eks. til- rettelegging av fysisk aktivitet i dagliglivet, skole, arbeid og gjennom byutvikling (21). Befolkningsrettede tiltak som søker å fjerne selve årsakene til uhelse, har størst effekt på de sosiale gradientene (22). Tilbudene på FLSer er rettet mot høyrisiko enkeltindivider og vil sannsynligvis ikke vise resultater på folkehelsen i stort, selv om tilbudene kan bety mye for den enkelte. Effekt på endring av levevaner og helse En randomisert kontrollert studie (RCT) viste ingen ef- fekt på fysisk aktivitet etter 6 måneder, sammenlignet med kontrollgruppen (20). Intervensjonene hadde heller ingen effekt på kroppsmasseindeks (KMI) eller kroppsoppfat- telse (23). Eller sagt med andre ord: selv med et visst fokus på vekt og måling av midjeomkrets, førte ikke interven- sjonene til en forverring av kroppsbildet. Utdanningsnivå forklarte heller ikke endringer i KMI og kroppsbilde (23). En longitudinell observasjonsstudie fant en liten end- ring i økt fysisk aktivitet etter 3 måneder, men ingen for- skjell etter 15 måneder (14). De norske studiene støtter derfor tidligere kunnskapsoppsummeringer som konklu- derer med at individrettede tilbud i primærhelsetjenesten har liten effekt på fysisk aktivitet, spesielt på lengre sikt (10, 24). Imidlertid opplevde deltakerne en signifikant bedring i helserelatert livskvalitet etter 3 måneder, som ble styrket etter 15 måneder (14). Frisklivstilbud er ikke en lovpålagt helsetjeneste i kom- munen, og tilbudene varierer med lokal kontekst og til- gjengelige ressurser (25, 26). Siden vi ikke med sikkerhet kan si hva de ulike tilbudene består av, kan vi derfor ikke hevde at FLS-modellen verken virker eller ikke virker per se, idet det er modellens fortolkning hos lokale aktører som produserer resultatene (27). Stor variasjon og mangel på standardisering av tilbud og målgrupper karakteriserer også lokale ERSer i England. Det har skapt usikkerhet om hvorvidt helsetjenesten bygger på kunnskapsbasert prak-