Fysioterapeuten 2-2021

78 FYSIOTERAPEUTEN 2/21 KRONIKK Løping er beste behandlingstiltak ved løpsrelaterte skader Stian Gilje , fysioterapeut og eier av Robust Trening og Fysioterapi.  stian@robustbryne.no. Denne fagkronikken ble akseptert 8.januar 2021. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Løping er med sikkerhet et tiltak ved overbelastningsska- der påført av løping – det må bare tilpasses. I kombinasjon med alternativ trening, styrke og motorikk vil det danne grunnlaget for å opprettholde form og raskere tilheling av skade. Løping er forbundet med helsefremmende gevinster og sunn livsstil. Likevel har mange av oss, for ikke å nevne pa- sientene våre, kjent smerter eller ubehag i forbindelse med løping. Kanskje ikke så rart når rundt halvparten vil få en skade i løpet av ett år med løping (1). Overbelastningsska- der i underekstremitetene er den vanligste skademekanis- men og står for 50-75% av alle løpsrelaterte skader (1). Det er forskjeller på aktivt- og profesjonelt nivå hva gjelder mengde (antall km) og intensitet. Den totale belast- ningen er derimot ikke så ulik hvis vi tenker på at de ak- tive mosjonistene gjerne sjonglerer trening med familieliv, jobbsituasjon og andre hobbyer. Hvilke faktorer må tas hensyn til i skadeforebygging Styrketrening, periodisering, kontinuerlig belastningssty- ring, søvn, ernæring og hverdagslig stress er viktige stikk- ord. Det blir ofte snakket om effekten av styrketrening som skadeforebyggende tiltak. Styrketrening er definitivt vik- tig, men det må ikke stå i veien for det viktigste – en nøye planlagt treningsplan med korrekt dosering av mengde og intensitet. Når styrketrening skal implementeres bør dette bli fremstilt like mye prestasjonsfremmende som skadefo- rebyggende, for å øke motivasjonen og god gjennomførelse hos utøveren. Fysioterapeuten sin rolle for aktive løpere er først og fremst skadeforebygging og/eller rehabilitere en oppstått skade. Fokus er gjennomførbare øvelser spesifikt rettet mot løperens problematikk, men også her er det viktig å se hele bildet. Styrketreningen må ses i lys av all trening utøveren legger ned, samt tidligere erfaring med styrketre- ning. Tiltaket bør planlegges ut fra den totale belastningen og gjerne i samråd med trener. Min kollega og medeier i Robust Trening, Henrik In- gebrigtsen, er også en av landets absolutt fremste løpere. Han har opplevd en rekke skader gjennom sin aktive kar- riere som mellomdistanseløper. Likevel har Ingebrigtsen klart å opprettholde en viss mengde løping under skadepe- riodene i kombinasjon med alternativ trening og spesifikk rehabilitering. Det har ført til at kondisjonsnivået har blitt tilnærmet opprettholdt og tilvenningstiden til normal tre- ning ikke har vært lang. I andre rekke har dette gitt gode prestasjoner selv kort tid etter skadeperioder. Det kan selv- følgelig diskuteres om de gjentagende skadene eller nye skader oppstår i forbindelse med kompensering for rask returnering til idrett (Return to play). Forebygging av skader Skadeforebyggende trening blir ofte sett på som styrke- øvelser som gjennomføres med lett belastning, mange repetisjoner og inkluderer hele kroppen. Det finnes god dokumentasjon på at strekkskader forebygges med styr- ketrening. Basert på forekomsten av løpsrelaterte skader, vet vi at det ikke er nok å gjennomføre planken, sit-ups og push-ups. Periodisering av løpetrening som skiller mellom meng- deperiode (grunnleggende trening), konkurransespesifikk periode (intensitet og fart) og restitusjonsperiode danner malen i et årshjul for en løper. Videre vil det være behov for tilpassede sykluser og uker gjennom hele treningsåret for å gi rom til å tøye strikken, men også tid til å hente seg inn igjen. Trening med lav intensitet er mer skånsomt og foretrukket. Det vil likevel være behov for innslag av inter- valltrening for å øke kroppens vevstoleranse. Underlag er en faktor som må tas hensyn til, men asfalt er ikke farlig. Variasjon mellom asfalt, grus, gress, bane og mølle bør tas med i planleggingen. En baneløper må også trene jevnlig i piggsko. Styrketrening er definitivt viktig, men det må ikke stå i veien for det viktigste.