Fysioterapeuten 2-2021

80 FYSIOTERAPEUTEN 2/21 Få vet hvordan pasienter med røykebein bør trene Elisabeth Bø , spesialfysioterapeut, ph.d. ved Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin, St. Olavs hospital. elisbo@ous-hf.no. Denne fagkronikken ble først publisert på dagensmedisin.no den 11. desember 2020, og gjengis med tillatelse. Ingen interessekonflikter oppgitt. Tittelen på Clint Eastwoods gjennombruddsfilm – «The Good, the Bad and the Ugly» – kan beskrive behandlingen av pasienter med røykebein i Norge. Retningslinjene er gode, men kunnskapen er dårlig – til dels også blant hel- sepersonell. Resultatet blir nesten ikke-eksisterende bruk av trening som medisin i behandlingen av denne pasientgruppen. Redusert blodtilførsel Pasienter med røykebein, kalt claudicatio intermittens på latin, får smerter i beina når de er i aktivitet. Det skyldes redusert blodtilførsel i blodårene som forsyner muskulatu- ren i beina. Smerten forverres ved økte aktivitetskrav, som for eksempel raskere gange eller gange i oppoverbakke og trapp. Ved hvile forsvinner smerten helt. Konsekvensene er at gangfunksjon, og for noen også generell funksjon og livskvalitet, blir redusert. Prevalensen av røykebein øker med stigende alder. Flere store epidemiologiske studier i vestlige land fant at preva- lensen av røykebein var opptil én prosent for dem under 50 år, og økte til seks prosent over 65 år. På samfunnsnivå er denne pasientgruppen kostbar med mange konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og mange sykehusinnleggelser. Retningslinjene: «The good» Det finnes oppdaterte retningslinjer for behandling av pa- sienter med røykebein, og de er i all hovedsak samstemte. Behandlingsmål er å redusere ytterligere hjerte- og karsyk- dom, forbedre fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet. Det er enighet om at pasienter i første omgang skal til- bys «beste medisinske behandling», som består av veiledet fysisk trening, kolesterolsenkende og blodplatehemmende medikamenter, samt å tilstrebe røykeslutt. Disse tiltakene bør gjennomføres i minst tre måneder. Det er god dokumentasjon på effekt av trening på gang- funksjon og helserelatert livskvalitet. I tillegg har fysisk trening også positive effekter med tanke på generell fore- bygging av annen sykdom gjennom effekt på blant annet endotelfunksjon, kolesterol, blodsukkerkontroll og over- vekt. Kunnskapen: «The bad» Selv om røykebein er utbredt i befolkningen, er tilstanden ukjent blant mange. Studier viser generelt lavt kunnskaps- nivå om røykebein i befolkningen generelt og blant dem som er rammet. Forskningen på området avdekker dessuten kunnskaps- mangel også blant helsepersonell. En god del leger er flinke til å bruke trening som medisin, men blant en del er kunn- skapen om treningseffekter mangelfull, og trening blir ikke vurdert som et relevant alternativ. Da er det kanskje heller ikke så rart at sykdommen er både underdiagnostisert og underbehandlet. Praksisen: «The ugly» En nydiagnostisert pasient bør få tilbud om veiledet tre- ning, røykesluttveiledning, justering av medikamenter og en oppfølgingstime. De to siste tiltakene er enkle å iverk- sette og gis til de fleste. Røykesluttveiledning er det takster for både i primær- og spesialisthelsetjenesten, og dermed også lettere å henvise til. Veiledet trening, derimot, er knapt tilgjengelig for den- ne gruppen. Da Nasjonal kompetansetjeneste Trening som Medisin forsøkte å kartlegge treningstilbudet ved norske sykehus, oppga bare to av sykehusene å ha et egnet tre- ningstilbud. Svært få kjente til andre treningstilbud i re- gionen, og ingen kjente til at det var planlagt nye tilbud i nærmeste fremtid. Selv om røykebein er utbredt i befolkningen, er tilstanden ukjent blant mange. Få vet hvordan pasienter med røyke- bein bør trene, og forskning avdekker kunnskapsmangel også hos helsepersonell. KRONIKK

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy