Fysioterapeuten 2-2021

82 FYSIOTERAPEUTEN 2/21 BOKANMELDELSE Gamlund E, Solberg CT: Hva er døden? Universitetsforlaget Oslo 2020 152 sider Kr 249 ISBN:9788215042718 Boken tar utgangspunkt i at stadig færre mennesker er religiøse i vår tid. Hva slags tanker gjør man seg om døden når troen på en gud ikke lenger er til stede? Det vil nødvendigvis åpne for andre pro- blemstillinger. Forfatterne ønsker derfor å «åpne for en refleksjon over den sekulære døden». Espen Gamlund og Carl Tollef Solberg er begge filosofer knyttet til universitetet i Bergen. Solberg er i tillegg utdannet lege. Boken har fem kapitler som omhandler dødsritualer, dødens para- dokser, livshjelp eller dødshjelp, evig liv og etterlivet. Forfatterne omtaler den historiske utviklingen fra den kristne tro på livet etter døden til vår moderne sekulære tid. Samtidig gis det også eksempler fra andre kulturer på ritualer som skulle hjelpe den døde over i etterlivet. Tidligere var døden knyttet til hjemmet. Familien var samlet både rundt den døende og den døde. Så kom en tid med medikalisering av døden ved at døden skjedde på sykehuset. Samtidig med dette overtok legen prestens rolle i livets siste fase. I en periode i nyere tid etter krigen ble barna møtt med taushet og utestengelse rundt forhold som angikk døden. Dette ut fra en forståelse om at barnet skulle skånes. Dette ble et traume for mange barn som ikke fikk delta i begravelsen og sorgprosessen. I «dødens paradokser» omtales den store kontrast mellom ver- dens oppmerksomhet rundt prinsesse Dianas død og de begravelser der ingen pårørende er til stede. Angsten for døden fyller mange mennesker, og forfatterne gjør sine tanker rundt dette. Epikur, den antikke filosof, trodde ikke på et liv etter døden. Han mente også at døden ikke var noe å frykte, siden livet opphørte ved døden. Hva med tidspunktet når døden inntreffer? Noen dør unge, og de kan tenkes å ha tapt en mulig fremtid, mens de gamle dør mett av dage og har levd lenge nok. I kapitlet «livshjelp eller dødshjelp» vises det til at flere men- nesker får alvorlige sykdommer som medfører stor lidelse over tid, og der ingen behandling påvirker dødsprosessen. Noen mennesker finner dette så meningsløst/uutholdelig at de ønsker å fremskynde døden. I Norge er det ikke tillatt med aktiv dødshjelp. I boken gis eksempler på mennesker som søker dødshjelp i utlandet der det er tillatt med legeassistert autanasi. Forfatterne har en forståelse for slike valg. De diskuterer for og imot slike handlinger, men trekker også inn tilfeller der pasienten dør som følge av det som blir kalt pas- siv dødshjelp ved at aktiv behandling avsluttes slik at pasienten dør som følge, og reflekterer rundt valgene som gjøres av helsevesenet. I kapitlet «evig liv» er det store spørsmålet hvor lenge man ønsker å leve. Tilmålt tid for mennesket har endret seg. Den gjen- nomsnittlige levealder har økt jevnt, men varierer fra land til land. I fattige land dør mennesker tidligere. Begreper som prematur død diskuteres. Forfatterne skriver om alderdom og skrøpelighet. Hva er verdien av et langt liv hvis kroppen blir stadig mer skrøpelig og per- sonen opplever tiltakende grad av hjelpeløshet og smerter? Dette, i tillegg til ensomheten som kan ramme hvis man blir svært gammel. I kapitlet «etterliv» omtales mange aspekter ved hva som skjer etter at den enkelte er død. Det handler om hva slags påvirkning den døde har etter sin død. Gjennom testamente gis føringer for hva som skal skje med arven. Det kan gis penger til humanitære formål, slik som Alfred Nobel gjorde da han opprettet Nobelprisen, som skulle deles ut etter hans død. Enkelte er også opptatt av hva som skjer med samfunnet etter sin død. Besteforeldres klimaaksjon, der aksjonistene er opptatt av hva som skjer med kloden etter deres død. Minnene om mennesker lever videre etter at de er døde, ved at de huskes av de gjenlevende. Forfatterne er opptatt av at vi bør bry oss om vårt ettermæle, og gjennom flere sider argumenter de for hvorfor det er viktig at vi tenker over hva som skjer med vårt ettermæle, etter vår død. Gjennom transhumanisme åpnes det for et teknologisk etterliv der man er opptatt av hvordan teknologi kan åpne muligheter for å endre aldring. Filosofen Ole Martin Moen skal fryses ned etter sin død, og han håper at han en gang i fremtiden skal vekkes opp til et langt liv. I slutten av hvert kapitel er det nyttige henvisninger til ytterli- gere lesning rundt temaet. Det er en oversiktlig bok, som man i et- tertid kan slå opp i. Den har også et nyttig stikkordregister til slutt. Vi trenger å bli opplyst om de problemstillinger som knytter seg til lidelse og død, og da er denne boken en utmerket introduksjon til å tenke rundt døden. Ikke minst vite at slik vi i dag tenker om døden var ganske annerledes for ikke mange år siden. Einar Hafsahl , spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF) Den sekulære døden Redaksjonen beklager Faktaboksen «Kort sagt» på side 53 i Fysioterapeuten 1/21, i artik- kelen «Kognitiv funksjonell behandling som tilnærming for fysiote- rapeuter ved behandling av langvarige muskel- og skjelettsmerter» er feil. Riktig «Kort sagt» er: • Gjennom anamnesen er det sentralt å få frem hva smertene be- tyr for pasienten. Dette oppnås ved å la pasienten styre samtalen selv ved bruk av åpne spørsmål. • For å øke individets kontroll over egne smerter og eget liv, bør pasienten settes i førersetet i egen behandling. Dette innebærer blant annet utprøving av aktive mestringsstrategier som indivi- det selv anser som nyttige. • Ved behandling av langvarige muskel- og skjelettsmerter kan det være hensiktsmessig å flytte fokus fra smertereduksjon til å øke individets kontroll over smertene slik at de ikke begrenser individet i aktivitet og deltakelse.