Fysioterapeuten 2-2022

FYSIOTERAPEUTEN 2/22 11 Det er kanskje ikke så opplagt hvordan fysioterapeuter job- ber med seksuell helse. Jeg har avtalt å møte Jenny Toftner fra Storo og Nydalen Mensendieck-Fysioterapi og en av hennes pasienter. Helst skulle jeg møtt dem begge to, over en kaffekopp. Temaet fortjener at vi møtes ansikt til ansikt. Men smittesituasjonen har igjen plassert oss bak en skjerm. Toftner er mensendieck-fysioterapeut og har vært på Storo siden 2009. Hun er også autorisert spesialist i sexo- logisk rådgivning NACS. Når hun tar imot pasientene ved klinikken, har hun begge hattene sine på. Arbeidshverda- gen hennes består primært av kliniske problemstillinger innen kvinnehelse, sex og samliv. – Jeg er glad for at dere tok kontakt! sier hun entusias- tisk. Hun synes ikke å bry seg det spor om de digitale ram- mene for intervjuet. – Det viktigste er at vi snakker om det, forsikrer hun. – Når vi gjør det, er vi med på å bryte tabuer og fore- stillinger. Mange forbinder seksualitet med det nesten vulgære og seksuell rådgivning med en praksis hvor man hjelper folk med å «piffe opp» sexlivet. Seksuell helse hand- ler egentlig om de helt enkle og nære tingene. Om å være fortrolig med seg selv. Og med sin egen kropp, sier Toftner. «Kvinnehelse-fysioterapeuten» Toftner tror generelt på mer åpenhet rundt tema seksuell helse i fysioterapi. Både mellom fysioterapeut og pasient, og mellom oss kolleger. – Det burde vært på agendaen i en mye større grad, sier hun. Det var på ingen måte gitt at Toftner skulle jobbe med fagområdene hun gjør i dag. Hun beskriver det nesten som en ren tilfeldighet. – Under turnustjenesten hadde jeg mensendieck-grup- per ved klinikken, og jeg trivdes godt. Da jeg skulle søke jobb, tok jeg kontakt med daglig leder for å undersøke muligheten for å fortsette. Hun sa at de sårt trengte noen som kunne ta imot pasienter med problemstillinger innen kvinnehelse. Ventelistene var lange og behovet derfor stort, minnes hun. Toftner forteller at det først kjentes skummelt å takke ja til oppgaven, og at hun opplevde fagområdet som et dypt og ukjent farvann. Hun synes hun manglet tilstrekkelig med verktøy fra grunnutdanningen, for hun kunne ikke huske å ha lært noe særlig om kvinnehelse. Men Toftner var også nysgjerrig, og hun bestemte seg for å ta utfordrin- gen på strak arm. – Jeg forsikret meg likevel om at det fantes en mulighet for retrett, og jeg fikk pasienter med andre problemstillin- ger i starten, forteller hun. Heldigvis ble det aldri nødvendig for Toftner å snu. Tryggheten kom med erfaringen, litt etter litt, og hun triv- des med problemstillingene de kvinnelige pasientene kom med til henne på klinikken. – Jeg har blitt værende på Storo. Etter alle disse årene føler jeg at jeg kan kalle meg selv for en «kvinnehelse-fy- sioterapeut», sier hun. Kvinnehelse og seksuell helse – ofte hånd i hånd Det viste seg imidlertid at det å behandle kvinnehelselidel- ser i stor grad også handlet om å bistå pasienter med pro- blemstillinger innenfor sex og samliv. Toftner forsto raskt at plager som vaginisme, inkontinens og langvarige under- livssmerter fikk innvirkning på pasientens seksualliv – og for pasientens nære relasjoner. – Det var mange av pasientene som fortalte at de opp- levde smerter under samleie. Sex og intimitet var områder av pasientens liv som i stor grad var berørt av en underlivs- problematikk, og dermed var det også nødvendig å tema- tisere dette i behandling. I starten henviste jeg pasientene til en sexolog, men det føltes etter hvert litt tungvint – for alle parter. Samtidig som jeg fattet mer interesse for sexo- logi selv. Jeg hadde også en sterk oppfatning av at disse to områdene hang ganske så naturlig sammen. Toftner synes ikke hun hadde den kompetansen hun gjerne ønsket for å hjelpe pasienter med seksuallivsproble- matikk. Selv om hun påpeker at man med mensendieck- metoden lærer å se «hele mennesket». I 2014 valgte hun derfor å utdanne seg innen seksuell rådgivning ved Uni- versitet i Agder (UiA). På den tverrfaglige utdannelsen var hun en av svært få fysioterapeuter. – Studentenes bakgrunn varierte stort, fra forskjellige helseprofesjonelle til fengselsbetjenter, forteller Toftner. Hun innrømmer at alt ikke kjentes like naturlig i starten. Når pasienten vil snakke om seksuallivet (OSLO) – Det handler om kontekst. Jeg tror for eksempel at det sjelden er nødvendig for en idrettsfysioterapeut å spørre en pasient om hvordan kneskaden påvirker seksuallivet, sier Jenny Toftner. TEKST Lone Omholt Lossius, forskningsjournalist og fysioterapeut FOTO Bo Mathisen