Fysioterapeuten 2-2022

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 38 FYSIOTERAPEUTEN 2/22 Psykomotorisk fysioterapi eller pandemisk nødløsning? Erfaringer med bruk av video - konsultasjon i psykomotorisk praksis © Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Formål : Studien undersøkte psykomotoriske fysiote- rapeuters erfaringer med bruk av videokonsultasjon i behandling under pandemien og nedstengningen i 2020. Metode : Det ble gjennomført fire dybdeintervjuer av fysioterapeuter med psykomotorisk videreutdanning som alle anvendte videokonsultasjon. Funn : Terapeutene erfarte at videokonsultasjon egnet seg for pasienter de hadde en relasjon til, men at det ble vanskelig å fange opp kroppsspråket til pasientene. Det var heller ikke mulig å bruke rommet så aktivt som man vanligvis gjør. Informantene mente det var mulig for pasientene å kjenne i egen kropp det de hadde gjort sammen med terapeuten tidligere. Dette gjorde det også lettere for terapeutene å tematisere kroppslige erfaringer i videokonsultasjon. Konklusjon : Studien ga indikasjon på at videokonsul- tasjon kan være et alternativ innenfor psykomotorisk fysioterapi, og at dette kan gjøre psykomotorisk fysioterapi mer tilgjengelig for flere. Dermed kan man utvikle tilbudet i tråd med nasjonal satsning på digitale verktøy innenfor helse- og omsorgssektoren. Videre viser studien at bruk av videokonsultasjon kan øke mulighetene for å skreddersy psykomotorisk fysioterapi basert på individuelle behov, samt at det gir terapeu- tene flere behandlingsarenaer. Nøkkelord : Psykomotorisk fysioterapi, videokonsulta- sjon, Covid-19, terapeuterfaringer. Katrine Øydvin , psykomotorisk fysioterapeut (MNFF), MSc., Føyka fysioterapi. Anne Gudrun Langaas , fysioterapeut, PhD., førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Hilde Sylliaas , fysioterapeut, PhD., førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Korresponderende forfatter. hilde.sylliaas@oslomet.no. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8. desember 2021. Studien er godkjent av NSD - Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, med referansenummer 417173. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Ved pandemiens utbrudd ble fysioterapeuter pålagt å sten- ge praksis. Noen psykomotoriske fysioterapeuter valgte å prøve ut videokonsultasjon for å opprettholde pasient- kontakten. Innenfor psykomotorisk fysioterapi er digitale behandlingsløsninger lite utprøvd, mens andre deler av helsetjenesten har tatt i bruk digitale flater de siste årene (1). Regjeringen ønsker å øke og styrke digitalisering i hel- se- og omsorgssektoren og fremtidsscenarioet er at det skal være like lett å ta kontakt med helsetjenester på nett som det er å bruke nettbanken (2). Samhandling mellom pasient og terapeut, hva kropper i samhandling gjør, og hvordan kroppen gis mening eller blir forstått, beskrives som sentralt i psykomotorisk fysio- terapi (3). Artikkelen tar utgangspunkt i psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med å benytte videokonsulta- sjon i egen praksis. Forfatterne søker å få frem kunnskap om hvorvidt deler av faget psykomotorisk fysioterapi eg- ner seg for videokonsultasjon, basert på informantenes erfaringer. Teoretisk perspektiv Som teoretisk rammeverk benyttes tidligere forskning og beskrivelser av psykomotorisk fysioterapi. I tillegg har vi valgt filosofiske perspektiver som er utviklet innenfor dans, filosofi og antropologi da vi vurderer de som relevan- te for å belyse psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer og refleksjoner om bruk av videokonsultasjoner. Psykomotorisk fysioterapi har som mål at pasienten skal oppleve kroppen og oppleve via kroppen. At terapeut og pasient gjør noe sammen gir en helt annen tilgang til hverandres verden enn hva man gjør i en samtale (4,5). Dette resonnerer med Polanyis (6) kjente utsagn om at; man kan vite mer enn man kan si. Han introduserer be- grepet ‘taus kunnskap’, altså at måten kropper kan og vet på, ikke kan uttrykkes uttømmende gjennom verbalspråk, men snarere kommer til uttrykk gjennom det kropper gjør

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy