Fysioterapeuten 2-2022

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 42 FYSIOTERAPEUTEN 2/22 konsultasjon var den muligheten de hadde for å få til det. De valgte å tilby videokonsultasjon til pasienter de hadde et etablert samarbeid med. Forskning viser at i psykoterapi og ved legebesøk kan videokonsultasjon fungere bra, men ikke like bra tidlig i behandlingsforløpet (17,18). Det be- skrives som en fordel å ha en relasjon med pasienten fra før og at problemstillingen er kjent (17). Tidligere forskning er også delt i hvordan relasjonen påvirkes ved videokon- feranse, fra at den er like god som ved fysiske møter til at den svekkes (19-21). Informantene fryktet at videokonsul- tasjon ville skape distanse til pasientene, men de erfarte at pasientene følte seg sett og ivaretatt. Informantene erfarte at videokonsultasjon kunne på- virke kroppslige og emosjonelle erfaringer og refleksjoner gjennom erfaringsdeling og å ta i bruk ‘bilder og fantasi’. Videokonsultasjon kan bidra til en meta-kommunikasjon om og aktualisering av ulike forståelsesmodeller og be- greper som pasienten kan nyttiggjøre seg i hverdagen (5,6,10,11). Temaer kan presenteres for pasienter slik at de får kunnskap om betydningen av det å berøre og bli berørt gjennom å rette oppmerksomhet mot kropp og bevegelse, og kroppslige og emosjonelle reaksjoner i hverdagslivet. Videre kan man tematisere at levd liv setter seg i kroppen uavhengig av om man er seg det bevisst eller ikke, og at dette kommer til uttrykk gjennom blant annet bevegelses- og oppmerksomhetsvaner og kroppslig hukommelse som kan operere mer eller mindre taust, men som likevel kan gjøres til gjenstand for bevisstgjøring, utforsking og utvik- ling (5,6,8-10,22). Kroppslig kunnskap som opererer taust, bærer ‘tatt-for-gitt’ mening og styrer handling (5). Psyko- motorisk fysioterapi kan åpne for muligheter til å bevisst- gjøre, utvikle og endre det kroppslige kunnskapsgrunnla- get (23). Man kan tenke seg at bruk av videokonsultasjon kan utvide muligheten til å skreddersy det psykomotoriske behandlingstilbudet både ved at den terapeutiske arenaen blir utvidet, og at pasienten i større grad kan være med å bestemme når behandlingen kan skje på video eller når fysisk samhandling er nødvendig. Informantene tilbød vi- deokonsultasjon fordi de var bekymret for hva som ville skje med pasientene dersom de ikke opprettholdt kon- takten. Video gjør oss mer tilgjengelige for hverandre, og informantene nevnte at videokonsultasjon ga muligheter dersom de selv eller pasienten var forhindret i å møte opp fysisk til behandlingstimen - som et alternativt terapirom. Konklusjon Studien viste at det ble vanskelig å fange opp kroppsspråket til pasientene ved bruk av videokonsultasjon i psykomoto- risk praksis. Det var heller ikke mulig å bruke rommet så aktivt som man vanligvis gjør i en behandlingstime. Infor- mantene opplevde også at fraværet av berøring og kropps- lig tilnærming reduserte terapiens kvalitet. Det mangler tilsvarende studier på området, og utprøvingen av video- konsultasjon var ad hoc, under spesielle omstendigheter og uten særlig digital forhåndskunnskap. Funnene antyder at bruk av videokonsultasjon kan være mer fleksibelt og bru- kervennlig for noen pasientgrupper, og bør utforskes nær- mere. Det kan være interessant å prøve ut videokonsulta- sjon, også med pasienter man ikke har en etablert relasjon til, for å tilegne seg kunnskap om metodens muligheter og begrensninger. Mange, og særlig unge, har en fortrolighet med nettbasert kommunikasjon. Det å tilby videokonsulta- sjon til flere pasienter vil være forankret i brukermedvirk- ning, og således i tråd med helsemyndighetenes satsning. Referanser 1. Holland, A.E. (2017) Telephysiotherapy: Time to get online. Journal of physiotherapy Vol 63, issue 4. s.193-195, https://doi-org/10.1016/j. jphys.2017.08.001 2. Regjeringen [Internett] Oslo. Regjeringen 2019 [hentet 11.08.2021] Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-lov-skal-styrke- digitaliseringen-i-helsesektoren/id2675566/ 3. Øvreberg G. (1997): Om psykomotorisk fysioterapi: Metode, samarbeid, kommunikasjon. Fysioterapeuten 6, s.11-13 4. Gretland A. Den relasjonelle kroppen (2007) Oslo; Fagbokforlaget 5. Ekerholt K og Bergland A. Embodied Knowledge, the Phenomen of Subjec- tive Health Complaints reflected upon by Norwegian Psychomotor Physiothe- rapy specialists. Physiotherapy theory and practice Published online: 07 May 2021 https://doi.org/10.1080/09593985.2021.1920073 6. Polanyi M. (2000). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunn- skap. Oslo: Spartacus forlag AS. 7. Sheets-Johnstone M. (1999). The primacy of movement. Amsterdam: John Benjamins Pub. 8. Kelly MA, Nixon L, McClurg C, Scherpbier A, King N and Dornan, T. (2018). Experience of Touch in Health Care: A Meta-Ethnography Across the Health Care Professions. Qualitative Health Research. Vol 28(2) s. 200-210 https:// doi.org/10.1177/1049732317707726 9. Bjorbækmo WS & Mengshoel AM. (2016) “A touch of physiotherapy” The significance and the meaning of touch in the practice of physiotherapy. Physiotherapy Theory and Practice 32(1):10-9. https://doi.org/10.3109/09 593985.2015.1071449 10. Despret V. (2004). The Body We Care for: Figures of Anthro- po-zoo-genesis. Body & Society, 10(2-3), 11-134. https://doi. org/10.1177/1357034X04042938 11. Langaas AG & Middelthon AL. (2020). Bodily ways of knowing: how students learn about and through bodies during physiotherapy education. In D. A. Nicholls, K. Synne Groven, E. A. Kinsella, & R. L. Anjum (Eds.), Mobilizing Knowledge in Physiotherapy: Critical Reflections on Foundations and Practi- ces. Milton: Milton: Taylor and Francis. 12. Moen K, & Middelthon AL. (2015). Qualitative Research Methods. In P. Laake, H. B. Benestad, & B. R. Olsen (Eds.), Research in medical and biological sciences : from planning and preparation to grant application and publication. Amsterdam: Elsevier. 13. Johannessen A, Christoffersen L & Tufte PA. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg. ed.). Oslo: Abstrakt. 14. Kulseng AW & Gretland A. (2020) Nært, men på avstand. En kvalitativ metasyntese om pasienters erfaring med fysioterapi via telerehabilitering. Fysioterapeuten, 8. s. 56-62. 15. Benum K. (2014), Tidlig traumatisering og heling i den terapeutiske relasjonen. s 52-77. Oslo; Universitetsforlaget 16. Kjøterøe JK, Myrbakk JK, Holm IM, Goll CB, Bønes E, Stensland GØ. (2017) Bruk av videokonferanse og nettbasert terapi-MasterMind Norge. Evalu- eringsrapport, Nasjonalt senter for e-helseforskning. 17. Simpson SG & Reid CL. (2014). Therapeutic alliance in videoconferencing psychotherapy: a review. The Australian journal of rural health. 12(22). https://doi.org/10.1111/ajr.12149 18. Johnsen TM, Nordberg BL, Kristiansen E, Zanaboni P, Austad B, Krogh FH, Getz L. (2021). Suitability of Video Consultations During the COVID-19 Pandemic Lockdown: Cross-sectional Survey Among Norwegian General Practitioners. https://www.jmir.org/2021/2/e26433/ (jmir.org) 19. Norwood, C., Moghaddam, N.G., Malins, S., Sabin-Farell, R. (2018) Working alliance and outcome effectiveness in videoconferencing psychotherapy: A systematic review and noninferiority meta-analysis. Clinical Psychology & Psychotheraphy Nov. 25(6) https://doi.org /10.1002/cpp.2315 20. Germain V, Marchand A, Bouchard S, Guay S & Drouin MS. (2010). As- sessment of the Therapeutic Alliance in Face-to-Face or Videoconference Treatment for Posttraumatic Stress Disorder. Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking. 13(1), 29-35. https://doi.org/10.1089/cyber.2009.0139 21. Hoffmann M, Wensing M, Peters-Klim F, Sezcenyi J, Hartmann M, Friedrich PC, Haun MW. (2020). Perspectives of Psychotherapists and Psychiatrists on Mental Health Care Integration Within Primary Care Via Video Consultations: Qualitative Preimplementation Study. J Med Internet Res 18;22(6):e17569. https:/ /doi:10.2196/17569 22. Krieger N. (2005). Embodiment: a conceptual glossary for epidemiology. Journal of Epidemiology and Community Health, 59(5), 350. https://doi: 10.1136/jech.2004.024562 23. Teigen I, Ekeli BV, Sviland R. (2020) «Bruk intuisjonen og fantasien» - ein analyse av kropps- og kunnskapssynet i Aadel Bülow-Hansen si fagutøving og norsk psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 3, s. 22-27.