Fysioterapeuten 2-2022

FYSIOTERAPEUTEN 2/22 43 Title: Norwegian Psychomotor Physiotherapy or pandemic band aid? Experiences with the use of video consultation in psychomotor practice Abstract Purpose : The study examines the experiences of physio- therapists with an expertise in psychomotor skills concer- ning the use of video consultation in treatment during the pandemic and the lockdown in 2020. Method : Four in-depth interviews were conducted with physiotherapists with an expertise in psychomotor skills, all of whom used video consultation in their professional practice. Findings : The therapists experienced that video consul- tation are suitable for patients they already had built a working relationship with. They also experienced that it became difficult to capture the body language of the patients only using video consultation, and that it was a professional loss not to use a physical treatment room for activity and interaction as under ‘normal’ circumstances. The informants believed that it was possible for the pati- ents to experience bodily happenings when recapturing what they had experienced with the therapist in earlier treatment sessions. This provided opportunities for the- rapists to thematize bodily ways of knowing during video consultation. Conclusion : The study indicate that video consultation can offer an alternative in psychomotor physiotherapy, that it can make psychomotor physiotherapy more accessible to people, and that it contributes in the development of, and investment in, digital tools in the health and care sector. Furthermore, the study shows that video consultation can enhance tailoring of psychomotor physiotherapy based on individual needs and provide different treatment arenas. Keywords : Physiotherapists with an expertise in psy- chomotor skills, video consultation, Covid-19, therapist experiences. En systematisk oversiktsartikkel publisert i British Jour- nal of Sports Medicine har sett nærmere på effekten av treningsbaserte programmer innen forebygging av muskel- og skjelettskader blant fotballspillere, og sam- menlignet med kontrollgrupper. Forfatterne bak studi- en gjennomførte en metaanalyse av ti originale rando- miserte kontrollerte studier med 13.355 fotballspillere og 1.062.711 timers eksponering. I studien så man kun på muskel- og skjelettskader som oppstod som følge av akutte skader der det ikke var direkte fysisk kontakt mellom utøvere. Eldre enn 13 år Inklusjonskriterier i denne oversiktsartikkelen var stu- dier som inkluderte fotballspillere 13 år eller eldre, og som benyttet treningsbaserte forebyggingsprogrammer som intervensjon. Studiene måtte presentere antallet akutte ikke-kontaktskader, presentere eksponerings- timer for hver enkelt gruppe og ha en kontrollgruppe. Alle typer treningsbaserte programmer kvalifiserte for inklusjon. Forskerne vurderte risiko for skjevhet (bias) og generell kvalitet på hver enkelt studie som ble inklu- dert i analysen. 23% skadereduksjon Den samlede skaderisikoratioen viste blant annet at treningsbaserte forebyggingsprogrammer reduserte ri- sikoen for ikke-kontakt muskel- og skjelettskader med kun 23% sammenlignet med en kontrollgruppe. Samti- dig presiserer forskerne at det er behov for betydelig mer forskning av høy kvalitet for at man skal kunne si noe sikkert om hvilken rolle denne typen treningsprogram spiller for forebygging av akutte skader – når det ikke er snakk om direkte fysisk kontakt mellom utøverne. Referanse Lemes IR et al. Do exercise-based prevention programmes reduce non-contact musculoskeletal injuries in football (soccer)? A systematic review and meta-analysis with 13 355 athletes and more than 1 million exposure hours. Br J Sports Med. 2021;online ahead of print. http://dx.doi. org/10.1136/bjsports-2020-103683 Fotball: Forebyggingsprogrammer med begrenset effekt – men mye forskning gjenstår