Fysioterapeuten 2-2022

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 46 FYSIOTERAPEUTEN 2/22 Ensidig stilling av hodet vendt mot en side i våken, og sær- lig i sovende tilstand, er en risikofaktor for å utvikle plagi- ocephaly (10, 11). Andre risikofaktorer er assistert fødsel, prematuritet, trange forhold intrauterint, og begrenset tid tilbragt i mageleie. I tillegg er det påvist en overhyppighet av plagiocephaly hos gutter og blant førstefødte barn (9- 11). PoT har vist å være sterkt assosiert med plagiocephaly (11). Etter at det å sove i mageleie eller sideleie tidligere ble identifisert som en medvirkende årsak til krybbedød, og spedbarn derfor ble anbefalt å sove i ryggleie, har man sett en kraftig økning av spedbarnsasymmetrier (11). I klinisk praksis snakker man om at barnet har en favorittside, i be- tydningen av barnet har hodet ensidig vendt mot en side. Spedbarnsasymmetri blir i dag benyttet som en samlebe- tegnelse på CMT, PoT, plagiocephaly og favorittside. Forekomst Studier har vist stor variasjon i forekomst av spedbarns- asymmetri, men også at forekomsten oppgis i forskjellig alder (8, 12-15). For nyfødte oppgis forekomsten av CMT fra 3,9% til 16% (15, 16), mens forekomsten av posisjonell torticollis frem til åtte måneders alder hevdes å være 8,2 % (12). For plagiocephaly er forekomsten mellom 18 og 19,7 % avhengig av alder, med en topp ved fire måneder (8). Van Vlimmeren (2007) hevder at forekomsten er høyest ved sju ukers alder, men at kun 1 % har alvorlig grad av plagiocephaly ved fem års alder (11). Ifølge Stellwagen et al. (2008) diagnostiseres opp til 73 % av alle nyfødte med en eller flere former for asymmetri; 16 %med torticollis, 42 % med ansiktsasymmetrier og som mange som 61 % blir diagnostisert med hodeasymmetrier (13). Behandling og prognose Det er ingen enighet om behandling av spedbarnsasymme- tri, verken med hensyn til tiltak eller tidspunkt for oppstart (16). Viktigheten av tidlig intervensjon fremheves likevel for å oppnå best mulig resultat (11, 14, 16, 17). Hensikt med intervensjonene er i hovedsak å normalisere bevegelsesut- slag i nakken og fremme en symmetrisk bevegelsesutvikling (7, 16, 18). Tiltak som anbefales er fysioterapi og veiledning av foreldre. Foreldreveiledning omhandler opplæring i å stimulere barnet til aktivt å snu hodet i begge retninger, til posisjonering og håndtering av barnet, samt stimulere til å la barnet være i mageleie i våken tilstand (16, 19). Fysio- terapi ved spedbarnsasymmetri omhandler håndtering av barnet og utførelse av ulike bevegelser for å oppnå fullt aktivt og passivt bevegelsesutslag av nakken (16, 18). Ved CMT anbefales tøyning av muskulatur som foreldrene in- strueres i å utføre i flere økter daglig (16). Det finnes ingen entydig anbefaling av dosering og utførelse av tøyning. I en systematisk oversiktsartikkel fra Christensen et al., 2013, anbefales tøyning med lav intensitet, «holde» i 30 sekunder, gjenta fire ganger per dag, sju dager i uken (20). I klinisk praksis forekommer det at foreldre anbefales at barnet skal bruke en spesiell pute for å avlaste trykket på bakhodet. Ved gjennomgang av litteraturen har vi ikke funnet grunnlag for at dette bør anbefales. En vitenskape- lig basert retningslinje for spedbarnsasymmetri utviklet av fysioterapeuter fra FYSIOPRIM-miljøet i samarbeid med Trondheim kommune inneholder ingen anbefalinger om bruk av pute (21). Det er altså ingen enighet med hensyn til verken diag- nose, forekomst, behandling eller prognose for spedbarns- asymmetri, samtidig som dette er en av de hyppigste årsa- kene til at spedbarn henvises til kommunefysioterapeut i Norge i dag. På bakgrunn av dette ønsket vi å gjennomføre en spørreundersøkelse blant kommunefysioterapeuter i Bergen, der hensikten var å innhente kunnskap om fysio- terapi til de minste barna. Hensikt Hovedhensikten med studien var å undersøke hvilke sped- barn (alder 0- 12 måneder) som ble henvist til kommu- nefysioterapeutene i Bergen. Når og av hvem henvises de, hvilke henvisningsårsaker oppgis og hvilken oppfølging og behandling planlegger fysioterapeutene for barna? Videre ville vi undersøke hvor mange av barna som hadde pro- blemstillinger knyttet til spedbarnsaymmetri, og om det var sammenhenger mellom hode- og ansiktsasymmetri og favorittside. Materiale og metode Dette er en tverrsnittstudie, en spørreundersøkelse gjen- nomført blant kommunefysioterapeutene som jobber med barn og unge i Bergen kommune. Data om barna ble registrert via et nettskjema, og da- taene ble direkte importert til Tjenester for sikker data- håndtering (TSD) ved Universitetet i Oslo. Foreldre ble forspurt om å delta med sitt barn via et informasjonsskriv, og undertegnet et samtykkeskjema hvis de ønsket at bar- net skulle delta. Terapeutene fylte ut ett skjema per barn og registrerte data som en del av den vanlige undersøkelsen. Spørreskjemaet besto i hovedsak av spørsmål med flere svaralternativ og var delt inn i følgende avsnitt: 1. Anamnese/Fødsel/Reguleringsvansker Herunder spørsmål knyttet til svangerskap og fødsel, samt ernæring og barnets trivsel. 2. Undersøkelse av barnet Spørsmål om eventuell favorittside og/eller asymmetrier, observasjon av spontanmotorikk og respons på kliniske tester. 3. Henvising og tiltak Inneholdt spørsmål knyttet til hvem som henviste barnet, årsak til henvisning, aktuelle tiltak og spørsmål om videre oppfølging av barnet. De fleste henvisningene av spedbarn var på grunn av spedbarnsasymmetri.