Fysioterapeuten 2-2022

60 FYSIOTERAPEUTEN 2/22 KRONIKK Det er på høy tid å fremsnakke onkologisk fysioterapi Maja Dille Thorkildsen , spesialfysioterapeut, MSc., leder i fagkomité for videreutdanning i onkologisk fysioterapi, Faggruppen for onkologi og lymfologi, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). majathorkildsen@gmail.com Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Synliggjøring av onkologisk fysioterapi Høsten 2021 publiserte Fysioterapeuten en artikkel (26.10.21) om Helsedirektoratets pakkeforløp til kreftpa- sienter. Der påpeker leder i faggruppen for onkologi og lymfologi (NFF), Aline Flølo, at fysioterapeuters rolle i kreftbehandlingen er blitt glemt i direktoratets forslag til kreftpakkeforløpet. Som en reaksjon på dette har faggrup- pen gjennom sitt høringsnotat gitt klar beskjed til direkto- ratet om at onkologisk fysioterapi må synliggjøres. Helse- og omsorgsdepartementet sin Nasjonale kreftstrategi, vektlegger god ivaretakelse og individuell til- passet oppfølging av kreftpasienter og kreftoverlevere. Den setter også søkelyset på kreftrelaterte seneffekter. Kreftstra- tegien presiserer at alle nivåer av helsetjenesten skal ha god kompetanse om kartlegging og behandling av seneffekter (1). Nylig ble det publisert en rapport med faglige råd om seneffekter etter kreftbehandling (2), der onkologiske fy- sioterapeuter bistod arbeidsgruppen med enkelttemaer. Fysioterapeuter med spesialistkompetanse i onkologi inne- har god kunnskap om kreftlære, kreftrelaterte bivirkninger, samt forebygging, kartlegging og behandling av kreftrela- terte seneffekter. Eksempler på vanlige seneffekter er mus- kel- og skjelettsmerter, stråleskader, lymfødem, kreftrela- tert fatigue, nevropatier og psykososiale utfordringer. De kan føre til nedsatt livskvalitet og utfordre yrkesdeltakelse (3). Fysisk trening sammen med onkologisk kompetanse Kunnskap og kompetanse om tilpasset fysisk trening, i kombinasjon med hvordan de ulike kreftrelaterte senef- fekter kan påvirke og påvirkes av trening, er et svært vik- tig argument for hvorfor fysioterapeuter står i en særskilt rolle i kreftpasientens pakkeforløp. Kreftpasienter får ofte redusert fysisk funksjon og yteevne som direkte konse- kvens av sykdommen og kreftrelaterte bivirkninger (3, 4). Mange kreftpasienter reduserer sitt trenings- og fysiske ak- tivitetsnivå i løpet av behandlingsforløpet og strever med å komme tilbake til sin fysiske utgangsform – selv etter avsluttet behandling (5). Derfor er det viktig med allierte fysioterapeuter som oppmuntrer til og formidler evidens- basert kunnskap om fysisk trening. I tillegg veiledes pasi- enter til å identifisere og overkomme barrierer som van- skeliggjør regelmessig trening. Det er dermed avgjørende at onkologiske fysioterapeuter innehar god kunnskap om de ulike kreftformer, medisinske behandlingsmodaliteter og deres bivirkninger, samt kontraindikasjoner enkelte behandlingsformer gir for visse typer trening. I tillegg til å sikre jevnlig kommunikasjon med annet helsepersonell om pasientens medisinske tilstand, setter fysioterapeu- ter av god tid til disse pasientene og følger de gjennom ulike faser av kreftforløpet. Dette kan legge til rette for at pasienten opplever trygghet og ivaretakelse, samt sikre et treningsopplegg som tar hensyn til pasientens varierende toleransegrense. En toleransegrense som kan variere mye. Dette gjenspeiler en ofte kompleks fysioterapioppfølging, der den enkelte onkologiske pasient gjerne har flere senef- fekter som må ivaretas. Foreliggende evidens viser til fysisk trening som et svært viktig tiltak i den onkologiske klinikken. Den inne- har et stort terapeutisk potensial både under og etter kreft- behandling (3, 6-11). Utholdenhets- og styrketrening står frem som sentrale fysiske intervensjoner. Positive effekter er økt kreftoverlevelse, forbedret livs- og søvnkvalitet, økt psykososialt velvære, forebygging og redusert grad av se- neffekter, økt benmineraltetthet, forbedret/vedlikeholdt VO 2-maks , økt/vedlikeholdt muskulær- styrke og utholden- het, samt forbedret kroppssammensetning (ibid.). For kreftrelaterte seneffekter som fatigue, er fysisk trening sig- nifikant mer effektiv sammenlignet med tilgjengelige far- makologiske tiltak (12). Studier konkluderer med at fysisk trening bør foreskrives som førstelinjebehandling for kreft- relatert fatigue (12). En nyere systematisk oversiktsartikkel som ser på styrketrening og kreftrelatert lymfødem, kon- kluderer med at veiledet styrketrening ikke har noen nega- tiv innvirkning på lymfødemet – men heller et potensielt Onkologiske fysioterapeuters kunnskap og kompetanse må løftes frem som en sentral og viktig del av kreftpakkeforløpet. Samtidig står faggrup- pen og fagfeltet nasjonalt midt i et paradigmeskifte. Tiden er overmoden for å styrke fagfeltets betydning og posisjon.