Fysioterapeuten 2-2022

FYSIOTERAPEUTEN 2/22 61 bidrag til volumreduksjon (13). I tillegg kan høyintensiv styrketrening, alene eller kombinert med kondisjonstre- ning, gi positive effekter på livskvalitet, muskelstyrke, samt bryst- og armsymptomer ved brystkreftrelatert lymfødem (8). Dette er av stor betydning – da kreftoverlevere som ut- vikler lymfødem rapporterer flere tilleggsplager sammen- lignet med kreftoverlevere uten lymfødem (5, 14). Videre ser vi at veiledet fysisk trening, med særskilt vekt på mo- derat-intensiv utholdenhetstrening, kan gi en signifikant reduksjon av angst og depressive symptomer både under og etter kreftbehandling (3). Oppsummerende passer det å trekke frem det Tord Moen (15), nestleder i idrettsfysio- terapi og aktivitetsmedisin, skriver i Fysioterapeuten den 27.10.21. Han presiserer at resultatene av kreftbehandlin- gen nasjonalt ville fått seg et stort løft om fysisk trening fikk innpass i kreftpakkeforløpet. Kreftrelatert lymfødem – en undersnakket kompetanse? Sammenlignet med andre helsefaglige profesjoner, skil- ler onkologiske fysioterapeuter trolig seg særskilt ut når det gjelder kompetanse på undersøkelse og behandling av kreftrelatert lymfødem. Dette stiller krav om god til avansert kunnskap om kartleggingsverktøy, differensialdi- agnoser (ulike type ødem), samt individuell tilpasning og håndtering av kompresjonsbehandling. Kompresjon anses som det mest effektive behandlingstiltaket for kreftrelatert lymfødem (16, 17). Det består av ulike typer kompresjons- materiell som blant annet kort- og langelastiske bandasjer i tillegg til standard- og måltilpassede kompresjonsplagg. Pasientens sykdomshistorikk og aktuelle livssituasjon skal alltids tas med i betraktningen når det gjelder valg av type kompresjon, og hvor «inngripende» denne behandlingen skal være i pasientens liv. Lymfødem kan ha store innvirk- ninger på pasientenes livskvalitet, men ved å fange opp begynnende lymfødem hos risikogruppe-pasienter kan forverring trolig forebygges (18-22). Et paradigmeskifte Sett opp imot all kunnskap og kompetanse innen fagfeltet, er det paradoksalt og forunderlig at fysioterapeuter ikke blir nevnt i forslaget til kreftpakkeforløpet. Det blir da na- turlig å spørre seg om onkologisk fysioterapi som faggrup- pe og fagmiljø har bidratt til å forårsake dette selv? Er vi flinke nok til å synliggjøre oss og kompetansen vår? Holder vi tritt med den samfunnsmessige og faglige utviklingen? I den forbindelse har faggruppen opprettet en fagkomi- té for videreutdanning i onkologisk fysioterapi. Komiteen har som mål å heve kvaliteten av og løfte frem onkologisk fysioterapi nasjonalt. Per nå foreligger det kun kurstilbud