Fysioterapeuten 2-2022

70 FYSIOTERAPEUTEN 2/22 DOKTORGRAD Katrine Rolid , spesialfysioterapeut, PhD., Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Kardio- logisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Finansiering : Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hovedveileder : Kari Nytrøen, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Norsk Helsearkiv. Biveiledere : Lars Gullestad og Arne K. Andreassen, Kardiolo- gisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Originaltittel på avhandlingen : High-intensity interval training in de novo heart transplant recipients with long term follow-up Digital disputas fant sted 8. oktober 2021. Systematisert trening er en essensiell del av rehabiliterings- tilbudet tidlig etter en hjertetransplantasjon. Hjertetrans- planterte pasienter har et redusert oksygenopptak (VO 2peak ) sammenlignet med den generelle befolkningen. Dagens retningslinjer anbefaler trening med moderat intensitet (MIT) det første året etter transplantasjonen. Intervalltre- ning med høy intensitet (HIT) har vist god effekt på VO 2peak hos hjertetransplanterte >1 år etter transplantasjonen. Hos nylig hjertetransplanterte (<1 år etter transplantasjonen) har denne treningsformen ikke vært anbefalt, mye på bak- grunn av det denerverte hjertet. Det er ikke utført viten- skapelige studier på feltet, og disse restriksjonene baserer seg hovedsakelig på antakelser. Doktorgraden består av fire artikler som i sin helhet baserer seg på HITTS (High-intensity Interval Training in De Novo Heart Transplantation in Scandinavia) studien (Figur 1). Dette var en randomisert kontrollert multisen- terstudie i Norge, Sverige og Danmark som sammenlignet HIT med MIT hos nylig hjertetransplanterte pasienter. Alle undersøkelser og studietester ble utført ved transplan- tasjonssentrene, mens treningsintervensjonen foregikk hos lokale fysioterapeuter i deltakernes hjemkommune. Det primære endepunktet i studien var endring i VO 2peak . Sekundære endepunkter var muskelstyrke, hjertefrekvens- respons, hjertefunksjon, kroppssammensetning, biomar- kører, hemodynamiske mål, endotelfunksjon, helserelatert livskvalitet, tolerabilitet, sikkerhet og hendelser. Ved 3-års oppfølging fikk deltakerne i tillegg en aktivitetsmonitor og spørreskjema om fysisk aktivitet. I artikkel 1, undersøkte vi prediktorer for VO 2peak ved baseline. Åttien deltakere ble inkludert. Gjennomsnittsal- deren var 49 ± 13 år, 73% var menn. Det gjennomsnitt- lige oksygenopptaket i den totale populasjonen var 20.4 ± 4.9 mL/kg/min (56 % av forventet). I en multippel regre- sjonsanalyse fant vi at O 2 puls, hjertefrekvensreserve, uthol- dende muskelstyrke, kroppsmasseindeks, alder og kjønn forklarte 84% av variasjonen i VO 2peak (L/min). De eneste signifikante prediktorene regresjonsmodellen var O 2 puls, hjertefrekvensreserve og utholdende muskelstyrke. Artikkel 2 var hovedartikkel for 1-års oppfølgingen. Re- sultatene ved 1-års oppfølgingen viste at både HIT-gruppen og MIT-gruppen økte VO 2peak signifikant i løpet av trenings- perioden. Forskjellen i endring mellom gruppene var 1.8 mL/kg/min i favør HIT-gruppen, som anses som en klinisk viktig forskjell. Gruppene trente i gjennomsnitt 58 ± 22 øk- ter av de 72 planlagte øktene. Det var i tillegg en signifikant forskjell mellom gruppene på utholdende muskelstyrke, anaerob terskel (AT) og lungefunksjon i favør HIT-grup- pen. Det var ingen uheldige hendelser relatert til trening i noen av gruppene i løpet av treningsintervensjonen. Hovedmålet med artikkel tre var å undersøke effekten av HIT sammenlignet med MIT på helserelatert livskvali- tet i kohorten. Helserelatert livskvalitet ble undersøkt med Short-Form-36 versjon 2. Symptomer på angst og depre- sjon ble undersøkt medThe Hospital and Depression Scale. Begge grupper økte de fysiske domenene signifikant i løpet av treningsintervensjonen, mens den mentale sumskåren og de mentale subskalaene var stabile i begge grupper gjen- nom treningsperioden. Artikkel fire undersøkte langtidseffekter av HIT sam- menlignet med MIT tre år etter transplantasjonen. Resul- tatene viste at det ikke lenger var signifikante forskjeller mellom gruppene i endring i VO 2peak (mL/kg/min) ved tre år. Forskjellen mellom gruppene var likevel på 1.7 mL/kg/ min i favør HIT-gruppen. På de sekundære endepunktene AT og utholdende muskelstyrke var forskjellene mellom gruppene fortsatt signifikante to år etter endt treningsin- tervensjon. En høy andel av deltakerne i begge grupper var i mer enn 30 minutter fysisk aktivitet daglig (85% i HIT gruppen, 91% i MIT gruppen), men kun et fåtall var i fy- sisk aktivitet med høy intensitet (HIT (n=3), MIT (n=4). Hovedfunn: 1. Både sentrale og perifere faktorer ser ut til å være Kort- og langtidseffekter av intervalltrening med høy intensitet hos nylig hjertetransplan- terte pasienter