2.25 Årgang 92 www.fysioterapeuten.no Primus motor Ny oppgavedeling på ortopedisk poliklinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), side 6.
Opplev hvordan Photobiomodulation (PBM) kan forbedre effekten av din fysikalske behandling Økt blodsirkulasjon Effektiv mot betennelser Mjuker opp stive muskler og sener Effektiv smertelindring Skånsom behandlingsmetode Ingen dokumenterte bivirkninger Veldokumenterte resultater Lyst til å prøve medisinsk laser i deres klinikk kostnadsfritt i en måned? Send epost til: post@irradia.no www.irradia.no
Når oppgavene deles … John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 2/25 3 … blir livet aldri som før. Det blir bedre. Fysioterapeutene ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) viser oss i denne utgaven av Fysioterapeuten hvordan en ortopedisk poliklinikk kan drives. Fysioterapeutene har på ingen måte tatt over klinikken. Men de mener selv at de får mulighet til å komme til på et mye mer rett tidspunkt overfor pasientene enn hva tilfellet var før. Og hva tilfellet er på en rekke andre aktuelle poliklinikker ved landets sykehus. Kirurger og fastleger i Harstad applauderer oppgavedelingen man ser ved UNN Harstad. Stikkordene er Kim Reier Martinsen, tall, statistikk – og en god porsjon selvtillit. I denne utgaven av Fysioterapeuten kan du også lese om Oslo kommune. Om byrådsavdelingen som har villet tildele nye driftsavtaler med en tidsgrense på 10 år. Og et Norsk Fysioterapeutforbund som har tatt opp kampen mot dette forslaget. Det viser seg gang på gang at det nytter å kjempe. For nå har byrådet valgt å løfte saken videre til bystyret. Kampen er på ingen måte over. Men ingen vil oppleve endringer allerede 1. mai i år, slik byrådets plan nok var i utgangspunktet. I Holmestrand kommune har tidligere og nåværende tillitsvalgte stått på for å vise frem for kommuneadministrasjonen hva fysioterapi kan gjøre med kommuneøkonomien. Metode: Tall og statistikk. Resultat: Økt satsing på forebygging og to nye fysioterapistillinger! Dette vil vi gjerne skrive mer om i Fysioterapeuten. Har du gode eksempler fra din kommune? Da bør du tipse oss i redaksjonen. En ny studie har sett på kondisjonsutvikling hos ungdom. Forskerne har funnet ut at det å være i vekst under puberteten gir en økning i VO2 max på lik linje med voksne som trener intervaller. Alle studier må selvsagt tolkes med en god dose kritisk refleksjon. Også denne. Samtidig bør den kanskje få oss til å tenke på viktigheten av lek, det å ha det gøy i organisert aktivitet versus et strengt intervall-regime i ungdomsårene. Denne månedens store gladsak kommer fra Fysiofondet. De skal i år feire 50-årsjubileum. Det gjør de ved å dele ut 50 friske millioner kroner i en strategisk satsing som skal fremme en mer bærekraftig og effektiv fysioterapitjeneste. På fagsidene kan du denne gangen lese om fagprosedyre for ergo- og fysioterapi til barn og ungdom med utmattelse knyttet til revmatisk sykdom. Du kan også lese om myofascial terapi etter brystkreftbehandling. Vi i redaksjonen ønsker deg god lesing i vårsolen!
4 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 RETT MANN FOR OPPGAVEN 6 I perioden 2023-2024 sparte kirurgisk avdeling ved UNN Harstad 73 000 kroner i måneden på å overføre 1000 pasientkonsultasjoner fra ortoped til fysioterapeut. Initiativtaker og arkitekt bak den nye oppgave- delingen er spesialfysioterapeut Kim Reier Martinsen. AKTUELT 16 Revisjonen av Oslo kommunes regelverk om driftsavtaler for fysioterapeuter utsettes 17 Dokumentert innsats resulterte i to nye fysioterapi- stillinger 18 KS og NFF enige: Lengre arbeidsdager for kommunefysioterapeuter kompenseres med høyere lønn 19 Ny studie: Kan man finte seg til færre korsbåndskader? 20 Puberteten er den viktigste faktoren for komdisjonsutvikling hos ungdom 21 Mener befolkningen må informeres bedre om at litt trening kan være nok 22 Svimmelhet øker risikoen for muskel- og skjelettplager 23 Fysiofondet: 50 fysioterapimillioner skal lyses ut F UNN avd. Harstad. Foto: Frode Abrahamsen, UNN. Innhold Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Journalist Tone Elise EngGalåen tlf. 901 81 866 teg@fysio.no 18 6 F Lengre arbeidsdager kompenseres med høyere lønn for fysioterapeuter i KS-området. 19 F Forskere ved Norges idrettshøgskole skal finne ut om riktig finteteknikk i håndball kan forebygge korsbåndskade.
MENINGER 24 Hvem skal hjelpe den langtidssykmeldte? 25 Frisklivssentraler: Hvordan skal vi tilpasse tilbudene til den nye tiden vi er i? FAG 28 Fagartikkel: Kunnskapsbasert fagprosedyre for ergo- og fysioterapi til barn og ungdom med utmattelse knyttet til revmatisk sykdom 34 Vitenskapelig artikkel: Effect of Myofascial Therapy After Surgery and Radiotherapy in Breast Cancer Treatment FASTE SPALTER 43 Forbundslederen har ordet 47 Møter og kurs 50 Bransjeregisteret FYSIOTERAPEUTEN 2/25 5 ABONNEMENT Norge: 1.150 kroner. Utland: 1.200 kroner. Offentlige institusjoner: 1.000 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 62 94 10 36 / mob. +47 924 22 644 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTER OG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett HS Media: Pernille Børslungen Haugen, pbh@hsmedia.no Tlf. +47 402 03 778 OPPLAG 9.200 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 2.2025/92 Redaksjonen avsluttet: 5. mars 2025 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Foto: Tone Elise Eng-Galåen Foto uten byline: Colourbox.com F Pasienter med langvarig svimmelhet opplever smerter i et betydelig høyere antall smertepunkter enn resten av befolkningen. SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 F Denne studien indikerer at myofascial terapi kan ha positiv effekt på senskader etter brystkreftbehandling. 34 1292
6 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 Først gjorde han det i Tromsø. Så flyttet han hjem til Harstad og gjorde det samme en gang til. – Her er jeg egentlig ganske stressa, sier Kim Reier Martinsen. Han har slått opp laptopen for å vise meg en video på YouTube. Opptaket er fra et foredrag han holdt for alle de ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). – Ja vel? – Men tilbakemeldingene er at ingen legger noe særlig merke til det. Det vises sjelden utad. Vi befinner oss på UNN Harstad. Det er etter lunsj, og Fysioterapeuten har allerede rukket å møte hele gjengen ved Fysioterapiseksjonen, et par ortopeder, en seksjonsleder og en fastlege. Om ikke lenge, skal vi også snakke med en tidligere pasient. Alle har de noe godt å si om «han Kim». Så hva er det denne beskjedne og utadvendte 35-åringen fra Harstad med tatoveringer på overarmene har gjort for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra kollegaer, ledere, lokalpressen og Dagens Medisin? Riktig profesjon til riktig tidspunkt Kim Reier Martinsen har siden starten av sin arbeidskarriere vært initiativtaker og pådriver for et tettere tverrfaglig samarbeid mellom ortopeder, fysioterapeuter, fastleger og helsesekretærer. I 2020/21 begynte han å sette samarbeidet i system. Først ved UNN Tromsø, så ved UNN Harstad. Forbedringsarbeidet har ført til at fysioterapeutene ved ortopedisk poliklinikk, ut ifra gitte kriterier, vurderer og tar imot pasienter som er henvist til ortoped. Denne metoden å jobbe på er i dag iverksatt ved alle UNNs lokasjoner. Brukerundersøkelsene viser at pasientene er fornøyde. Oppgavedeling, med andre ord. Og resultatet? – Bedre pasientbehandling, økt inntjening for sykehuset, og tre nye faste fysioterapistillinger. Hovedmålet er at pasienten skal møte riktig profesjon til riktig tidspunkt, forteller Martinsen. Ikke gjort over natten Helt siden han begynte å jobbe ved UNN Tromsø i 2011, har han vært tilknyttet det ortopediske fagfeltet. Like lenge har han ment at en fysioterapeut i mange tilfeller kan være vel så skikket som en ortoped til å undersøke pasienter med tanke på videre adekvat utredning og behandling. – Mange ortopediske lidelser skal og bør forsøkes ut med konservativ tilnærming først, og det er her fysioterapeuters kompetanse er gull verdt, sier han. Selv har han tenkt og levd oppgavedeling siden han fikk jobb ved sykehuset i Tromsø. – Systematiseringen er egentlig summen av 10 års erfaring. Akkurat det har vært avgjørende for å lykkes. For å skulle forandre innarbeidede strukturer og arbeidsfordeling ved et sykehus, det er ikke gjort over natten. Tallenes tale Martinsen har invitert og informert, banket på dører, skrevet hundrevis av e-poster, holdt møter og konferanser, kjørt undersøkelser blant de ansatte, og invitert seg selv med som medlem av julebordskomiteen. Med andre ord, han har måttet ta plass overalt hvor det har vært formålstjenlig. Ikke minst har han skaffet seg innsikt i DRG-systemet (diagnoserelaterte grupper), et pasientklassifiseringssystem der ulike diagnoser gir et visst antall poeng som utløser ressurser fra helseforetakene til sykehusene. – Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hvordan DRG-systemet fungerer. Når du ved hjelp av disse tallene kan vise at tiltakene du har tatt i bruk faktisk gir sykehuset bedre inntjening, da er du på god vei mot varig endring, sier Martinsen. Er det økonomisk lønnsomt? Han mener at fysioterapeuter som fagpersoner er ansvarlige for å presentere det de gjør for omverdenen, ikke minst gjennom å vise hvilke resultater de oppnår. Alt for å synliggjøre sin egen kompetanse. – Resultatene må fremsettes i grafer og tall, slik at de HARSTAD: Der spesialfysioterapeut Kim Reier Martinsen får et ord med i laget, blir oppgavedelingen ved ortopedisk poliklinikk aldri mer helt den samme. TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Rett mann for oppgaven Fakta • Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) består av lokasjonene Tromsø, Harstad, Narvik og Svalbard. • Fra 2021-2024 gjennomførte fysioterapeutene ved UNNs ortopediske poliklinikker ca. 6 000 pasientkonsultasjoner henvist til ortoped. • I perioden 2023-2024 hadde UNN Harstad en økning på 1 000 pasientkonsultasjoner overført fra ortoped til fysioterapeut. • Dette ga Kirurgisk avdeling ved UNN Harstad en inntjening på ca. 73 000 kroner per måned.
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 7 som sitter med beslutningen forstår at det vil lønne seg økonomisk. Ofte får man høre at det ikke finnes ressurser, men ressurser kan skapes. I januar lyste vi ut to nye fysioterapistillinger. Det er bare begynnelsen, sier Martinsen. Etter et år med gode resultater, ble hans egen prosjektstilling ved UNN Harstad gjort om til en fast stilling. – Et sykehus er en komplisert organisasjon. Det å ha tilhørighet er kjempeviktig. På ortopeden er vi ansett som dette fagfeltets fysioterapeuter, vi er en del av drift og planlegging. Det er viktig å ta kaffen på pauserommet sammen med resten av personalet, sier Martinsen. Grundige notater, gode vurderinger Fysioterapiseksjonene ved UNN er en del av nevro-, ortopedi og rehabiliteringsklinikken. Fysioterapeutene på det ortopediske feltet, er samlokalisert med ortopedisk poliklinikk på sine respektive sykehus. Henvisningen fra fastlege blir først vurdert hos ortoped. Kriterier som maks antall pasienter og hvilke typer diagnoser som egner seg for vurdering hos fysioterapeut (se faktaboks), har ortopeder og fysioterapeuter i fellesskap blitt enige om. Pasientgrupper overtatt av fysioterapeutene • Skulder uten indikasjon for kirurgi • Menisk/bruskskader • U-spesifikke knesmerter • Korsbånd og MCL (leddbånd) • Mild og moderat artrose • Hofte- og lyskeplager • Achilles • Skader i albue og ankel • Oppfølging etter prosedyrer og individuelle behov RETT MANN Spesialfysioterapeut Kim Reier Martinsen har både bygd tillit og presentert tallenes klare tale. Det har ført til ny oppgavedeling mellom ortopeder og fysioterapeuter ved UNNs ortopediske poliklinikker. Foto: Tone Elise Eng-Galåen.
8 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 I de tilfellene der konservativ behandling fremstår som et bedre alternativ enn kirurgi, blir pasienten via innkallingsbrevet bedt om å møte ved ortopedisk poliklinikk for konsultasjon og utredning hos fysioterapeut. – Når pasienten kommer til oss, gjør vi undersøkelsen alene. Tidligere kom ortopedene inn for å kvalitetssikre, men slik er det ikke lenger. I starten sendte jeg stadig vekk utfyllende notater til ortopedene for å synliggjøre meg og styrke samarbeidet. Etter et års tid fikk jeg tilbakemelding fra en av overlegene om at jeg skrev grundige notater og gjorde gode vurderinger. Man må bygge tillit sten på sten, sier Martinsen. Umulig uten god dialog Han ønsker også å løfte frem samarbeidet på tvers av profesjoner. – Oppgavedelingen hadde vært umulig uten god dialog med ortopedene. De tar seg tid til å svare når vi trenger konferering, og de drøfter faget sammen med oss. Dette er helt essensielt for å lykkes, sier Martinsen. Han forteller at det vanskeligste for han personlig har vært å ta stor plass. – For å vinne innpass, må man vise seg frem og skryte litt av seg selv. Så snart man tar eierskap, begynner ballen å rulle. Før følte jeg meg som en gjest, nå er jeg trygt forankret i et fellesskap. Ikke uventet har han en master i helsefaglig utviklingsarbeid, hvor han skrev om nettopp oppgavedeling i helsetjenesten. Han har også vært rådgiver innen kontinuerlig forbedring i sykehus. I tillegg er han per i dag ansatt som universitetslektor i 20 prosent stilling innen helsepedagogikk. – Innimellom er jeg i Tromsø og underviser på bachelorutdanningen. Det er kjempegøy! Studentene er våre fremtidige ansatte, sier Martinsen. Stresser aldri (hos pasientene) Snart trer han inn i rollen som seksjonsleder for Fysioterapiseksjonen ved UNN Harstad. Fra å være pasientenes talerør og legge best mulig til rette for dem, skal han nå gjøre det samme for de ansatte ved seksjonen. Dette skjer samtidig med at UNN er inne i en stor omorganiseringsprosess på tvers av klinikker og enheter. – Jeg tror læringskurven blir bratt, men ser frem til å ta fatt på oppgavene. Heldigvis skal jeg fremdeles ha pasienter innimellom, det er derfor vi går på jobb. Jeg stresser aldri hos pasientene, jeg stresser mellom dem, sier han. DYNAMISKE Fysioterapeutene ved UNN Harstad gleder seg over en større og mer selvstendig rolle på ortopedisk poliklinikk, og ser ikke bort ifra at oppgavedelingen kan spre seg til flere avdelinger. Foto: Tone Elise Eng-Galåen.
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 9 En del av dynamikken Spesialfysioterapeut Gro Johnsen er en av fysioterapeutene på ortopedisk poliklinikk. Hun har jobbet ved UNN Harstad i mer enn 20 år, og har sett mange endringer i måten å drive akuttsykehus på. – For 15 år siden var en hofteprotesepasient innlagt i 10-12 dager, nå reiser de hjem etter 48 timer. Det har vært en klar dreining fra døgnopphold til poliklinikk og dagbehandling. I tillegg har pasientopplæring fått mye høyere prioritet. Behandling og organisering i et sykehus er hele tiden dynamisk, og vi som fysioterapeuter må være en del av den dynamikken, sier Johnsen. Hun er glad for at fysioterapeutene nå har fått en større og mer selvstendig rolle i poliklinikken, og mener det generelt bør være en naturlig tverrfaglig tilnærming til pasientbehandling i sykehus. – For oss som fysioterapeuter er det en luksus å jobbe så tett med både leger og sykepleiere. Sammen sørger vi for at resultatet for pasientene blir best mulig. Vi banker på ortopedenes dører, og de banker på våre. Det er artig at det har blitt slik, sier Johnsen. Setter pris på ordningen Arbeidsfordelingen ved ortopedisk poliklinikk begynner å bli kjent også utenfor sykehusets vegger. Hos fastlegen blir enkelte pasienter forespeilet muligheten for at de vil møte en fysioterapeut, ikke en ortoped, når de kommer til time Et sykehus er en komplisert organisasjon. Det å ha tilhørighet er kjempeviktig. På ortopeden er vi ansett som dette fagfeltets fysioterapeuter, vi er en del av drift og planlegging. Det er viktig å ta kaffen på pauserommet sammen med resten av personalet. Kim Reier Martinsen LANG FARTSTID Spesialfysioterapeut Gro Johnsen har opplevd store endringer i løpet av sine 20 år ved UNN Harstad. Foto: Tone Elise Eng-Galåen.
10 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 ved sykehuset. – I stedet for å vente i kø for å få vite at kirurgi ikke er aktuelt i denne omgang, kan disse pasientene komme raskt i gang hos en lokal fysioterapeut. Det mener jeg er verdifullt. Pasientene gir uttrykk for at de setter stor pris på ordningen, sier Johnsen. Hun fremholder at dagens organisasjonsstruktur i UNN med mange ledd, ulike avdelinger og ulike ledere, kan være en utfordring for tverrfaglig samspill. – På tross av dette, har vi opprettholdt et godt og unikt samarbeid med sykepleiere, ortopeder og annet personell tilknyttet avdelingen. Et av suksesskriteriene har vært å alltid informere alle involverte om endringsprosesser og videre utvikling, sier Johnsen. Tar turen i all slags vær En av pasientene som har fått innkallingsbrev med beskjed om å komme til fysioterapeut ved ortopedisk poliklinikk, er Arnt-Einar Iversen (80). Den tidligere forsvars- og politimannen er fremdeles rett i ryggen og klar i talen. At folk sitter og glor på mobilen har han svært liten sans for. I den andre enden av tilfredshetsskalaen finner vi kafébesøk med gode venner (uten mobil), og hjelpen han fikk ved ortopedisk poliklinikk på sykehuset i Harstad. Iversen er opprinnelig fra Andenes, men har bodd i Harstad i hele sitt voksne liv. Hver dag, med unntak av onsdag, går han ned til sentrum for å møte vennegjengen. Før var de ti stykker rundt bordet. Nå har fem gått bort, og et par har begynt «å surre med haue». – Så vi som fremdeles er noenlunde oppegående, har funnet oss en ny gjeng å henge med. Det motiverer meg til å ta marsjen ned i byen og tilbake igjen. I all slags vær, for det er bedre enn å bli sittende i godstolen. Og er de ikke på plass når jeg kommer, da blir jeg forbanna, forteller han. Brakk armen to ganger En vinterdag i 2023 går det galt; Iversen glir på isen og pådrar seg et brudd i høyre arm. Tre måneder senere detter han på nytt, også denne gangen brekker han høyrearmen. – Jeg ble lappet sammen. Men hånd og håndledd hovnet opp og ble ubrukelige, blant annet mistet jeg evnen til å skrive. Alt jeg tidligere brukte høyre hånd til måtte nå den venstre ta seg av, slik som å pusse tenner, sier han. Iversen dro til fastlegen. Han dro til fysioterapeut. Han fikk røntgen, øvelser og kortison, alt i flere omganger, men ingenting hjalp. Etter hvert ble han henvist til ortopedisk poliklinikk ved UNN Harstad, hvor han ble tatt imot av fysioterapeut Andreas Jacobsen. – En kjempekar! Ærlig og behagelig, en mann man får tiltro til med det samme. Han undersøkte meg grundig, og antydet at det kunne være Parkinsons sykdom. Deretter henviste han meg videre til en nevrolog, forteller Iversen. For halvannen uke siden, etter å ha ventet utålmodig i tre måneder, kom Iversen inn til nevrologisk undersøkelse. Der ble det bekreftet at det er Parkinsons sykdom han lider av. Neste stopp er Tromsø og undersøkelse ved PET-senteret. – Det har gått mye bedre siden jeg fikk de tablettene, nå kan jeg til og med skrive navnet mitt igjen. Takk og lov, både for ortopedisk poliklinikk og Andreas fysioterapeut, sier Iversen. Vegg i vegg med LIS1 De tre sykehusenhetene som utgjør Universitetssykehuset Nord-Norge på fastlandet, har alle fulgt den samme prosjektplanen med hensyn til oppgavedeling ved sine respektive poliklinikker. Dette til tross for at de er ulikt organisert. Nye UNN Narvik åpnet dørene i november i fjor, og har den største somatiske poliklinikken i UNN-systemet. Her er 27 fag samlet, og her har fysioterapeutene ved RehabiINNVITERES INN Fysioterapeutene ved ortopedisk poliklinikk, UNN Tromsø, opplever at de samarbeider godt med ortopedene. Fra venstre: Erlend Rolfsønn Ytreberg, Torni Hoddevik Losnegård, Kjetil Rønningen og Simen Bringsli Christiansen. Foto: Amanda Tårnes .
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 11 literingsenheten installert seg med nytt undersøkelses- og behandlingsrom. For tiden er fire fysioterapeuter og en turnusfysioterapeut tilknyttet ortopedisk poliklinikk i Narvik. – Vi har kontorer vegg i vegg med ortopedene og LIS1-legene, og opplever at vi har god kommunikasjon begge veier. Det hender ofte at vi har felleskonsultasjoner sammen med LIS1-legene, forteller spesialfysioterapeut Lise Dahl på Teams fra Narvik. Får pasienten i gang Noen av ortopedenes oppgaver har fysioterapeutene overtatt helt. Det gjelder undersøkelse og vurdering av fotpasienter, søknader om ortopediske hjelpemidler, 5-ukerskontroll etter implantasjon av totalprotese i kne, og 3-månederskontroll etter implantasjon av hemi- og totalprotese i hofte. Ventetiden for å komme til ortoped ved UNN Narvik er mellom seks og åtte måneder. – For å komme til fysioterapeut er ventetiden noen få uker. Haster det, kanskje kun dager. Oppdager vi noe som en ortoped bør se på, får vi pasienten inn mye raskere enn hvis vedkommende skulle stått på venteliste. Det samme gjelder hvis pasienten likevel skal inn i et konservativt forløp. Vi får dem i gang mye tidligere, sier hun. Har ubenyttet kapasitet Fysioterapeut og enhetsleder for Rehabiliteringsenheten ved UNN Narvik, Robert Grønbech, sier det er viktig å være positiv og offensiv i en situasjon der arbeidsfordelingen legges på nytt. – Fysioterapeutene er villige til å ta på seg nye oppgaver og større ansvar. Men det tar tid å bygge tillit. Vi jobber med å få ortopedene til å tenke langs den konservative linjen, og tar det jevnlig opp med klinikksjef og avdelingsleder. Det er viktig å utnytte kompetansen til fysioterapeutene enda bedre. Per i dag har vi kapasitet til å ta flere pasienter, sier Grønbech. Kontinuerlig dialog Ved UNN Tromsø har fysioterapeutene ved ortopedisk poliklinikk fortsatt å bygge videre på det fundamentet som Kim Reier Martinsen var sterkt delaktig i å etablere. Via Teams forteller de at samarbeidet med ortopedene oppleves som bra. De inviteres med på møter, og har en kontinuerlig dialog rundt hvilke pasientgrupper det er fornuftig å sette opp til fysioterapeut. I løpet av en vanlig dag gjør de totalt 8-10 konsultasjoner, både kontroller og primærutredninger av nyhenviste pasienter. – Hvis vi må konferere med ortoped underveis, går det stort sett fint. Er det hektisk, kan det gå en dag eller to etter konsultasjonen før pasienten får svar, sier spesialfysioterapeut Kjetil Rønningen. Får stadig flere pasienter Fysioterapeutene i Tromsø er enige om at det er viktig å synliggjøre kompetansen de har og tørre å stikke seg fram. I tillegg benytter de enhver anledning til å vise hvorfor det er god økonomi i å satse på fysioterapi. – Det er også avgjørende å opprettholde og skape et godt samarbeid med nøkkelpersoner, både blant ortopeder, helsesekretærer og ledere, sier Rønningen. UNN Tromsø har en ansettelsesprosess i gang for å få på plass enda en fysioterapeut på ortopedisk poliklinikk. Hensikten er å kunne ta imot flere pasienter. – Allerede nå ser vi at driften vil øke i forbindelse med ventetidsløftet, og vi har derfor fått midler til en vikarstilling. Enn så lenge er det plassmangel som stopper oss fra å ha to lister hver dag, så vi starter med to lister tre ganger i uka. Det er kjempeartig, sier Rønningen. n MØTES PÅ TEAMS Fysioterapeutene tilknyttet kirurgisk poliklinikk ved UNN Tromsø, Harstad og Narvik, drar veksel på hverandres erfaringer. Foto: Kirsten Stiansen.
12 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 Hvilken betydning har oppgavedelingen ved UNN for andre fagprofesjoner? Fysioterapeuten har snakket med en fastlege, en ortoped og en avdelingsleder. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no Vegard Bredal Olsen er fastlege i Harstad kommune. Han har jobbet ved Sjøkanten Legesenter i Harstad i fem år, og har fulgt utviklingen på Ortopedisk poliklinikk ved UNN Harstad disse årene. Bredal Olsen er imponert over det han har sett, og tror denne typen tverrfaglighet og oppgavedeling er fremtiden i spesialisthelsetjenesten. Ikke bare i Harstad, men ved alle sykehus. – Hvordan har du sett denne utviklingen som fastlege i kommunen? – Pasientene har de siste årene i større grad fått kontakt med ortopedisk poliklinikk ved UNN Harstad. Mer korrespondanse, mer dialog. Mer utfyllende epikriser. De får et bedre tilbud nå enn før når det gjelder kontroller. De følges bedre opp når fysioterapeuter også er med i prosessen. Merkbar forbedring – Etter at han Kim (Reier Martinsen, red.anm.) kom for to år siden, skjedde det noe. Da begynte det å bli en merkbart bedre oppfølging fra poliklinikken, mener han. – Både jeg og kollegaene mine er veldig fornøyde med den oppfølgingen vi nå ser. Samtidig har de god dialog med radiologisk avdeling. Mitt inntrykk er at det tas veldig gode beslutninger, sier Olsen. –Kommer pasientene tilbake til fastlegen i stor eller liten grad etter at de har vært på poliklinikken? – Mitt inntrykk er at pasientene får den hjelpen de trenger ved poliklinikken og dermed har mindre behov for å oppsøke fastlege i etterkant for deres ortopediske problemstilling. Det beste fra to verdener – Er denne typen tverrfaglighet og oppgavedeling fremtiden i sykehusene og spesialisthelsetjenesten, tror du? – Det er et vanskelig spørsmål, men ja, jeg tror det. Pasienten får det beste ut av to verdener. Legene kan legge til rette for at pasientene skal fungere godt, og fysioterapeutene får ut potensialet til pasientene. Olsen mener at pasientene blir mer involvert i sin egen behandling når det er snakk om fysioterapi. – De kjenner effekten av å være aktivitet, at de blir i - Leger og fysioterapeuter kompletterer hverandre IMPONERT Vegard Bredal Olsen er fastlege i Harstad kommune. Han tror tverrfaglighet og oppgavedeling er fremtiden i spesialisthelsetjenesten. Foto: Tone Elise Eng-Galåen.
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 13 bedre form av målrettet trening, sier han. – Har du fått et nytt syn på fysioterapi etter at dette tverrfaglige samarbeidet ble kjent på UNN? – Leger og fysioterapeuter kompletterer hverandre på en veldig fin måte slik jeg ser det, smiler fastlegen. Lærer opp hverandre Nils Kristian Valle er lege og spesialist innen ortopedi ved UNN Harstad. Han har vært ansatt ved avdelingen i Harstad i 5 år, jobbet innenfor ortopedi i 15-16 år, og fulgt samarbeidsprosessen med fysioterapeutene tett. – Dette samarbeidet er til det beste for pasientene som kommer hit, sier Valle når Fysioterapeuten møter han på ortopedisk klinikk ved UNN Harstad. – Du vet, oppgavedelingsprosjektet ved UNN startet egentlig for flere år siden. Men så ble det lagt på is. Han Kim (Reier Martinsen, red.anm.) blåste liv igjen i prosjektet da han startet her for et par år siden, sier han. – Vi legene og fysioterapeutene har lært hverandre opp. De må vite hva vi er ute etter, og vice versa. Konservative tiltak først – Hvordan har denne oppgavedelingsprosessen vært, sett fra ditt ståsted som lege og ortoped? – Som ortoped vil jeg gjerne ha størst mulig treffprosent i poliklinikken. En god del skal ha forsøkt konservative tiltak før jeg opererer, svarer han raskt. Og legger til: – Der det ikke er åpenbare skader, eller der det ikke kommer frem opplysninger i henvisningene som skulle tilsi operasjon, benytter vi fysioterapeutene her på huset. Da vil pasienten få et treningsprogram og råd om hvordan de skal forholde seg til et konservativt forløp. Dersom dette ikke fungerer, vil de etter hvert være bedre rustet til en operasjon. Treffprosenten økte – Hva med før dette prosjektet startet ved UNN? Ble pasientene i større grad sendt tilbake til fastlege eller henviser da? – Det er jeg litt usikker på, men jeg opplever at jeg som ortoped nå har fått en mye bedre treffprosent på de pasientene jeg får inn sammenlignet med før. Kanskje hadde jeg også operert flere enn jeg hadde trengt dersom vi ikke hadde organisert poliklinikken på denne måten, sier han. – Tar dere inn flere pasienter nå enn tidligere, sammenlignet før oppgavedelingen ble systematisert? – Det kan godt hende. Fysioterapeutene kan nemlig også fungere som en ekstra kvalitetssikrer når det gjelder hvem som får kirurgi, men også når det gjelder status etter kirurgi, mener Valle. – Fysioterapeuten blir også en uhildet person som tar seg av oppfølgingen istedenfor den som utførte kirurgien. Det tror jeg er bra! Riktig behandling – Blir pasientene bedre ivaretatt nå enn før på ortopedisk poliklinikk etter at oppgavedelingen? – Pasientene som kommer til oss nå får riktigst mulig behandling. Og riktigst mulig informasjon, sier han. PÅ RIKTIG SPOR Lege og spesialist innen ortopedi, Nils Kristian Valle, sier pasientene som kommer til poliklinikken nå får riktigst mulig behandling. Foto: John Henry Strupstad. Det å komme i gang med trening istedenfor kirurgi eller trening etter kirurgi er uansett viktig, og jeg tror svært mange pasienter er egnet for å følges opp av fysioterapeut. Nils Kristian Valle
14 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 – Hva med pasientene, hva sier de når de møter en fysioterapeut istedenfor en lege her på avdelingen? – Mange pasienter tror nok at kroppen skal «fikses» når de kommer til oss. Og det stemmer svært sjelden. Jeg og fysioterapeut kan sammen vurdere pasienten og komme med en felles og så god informasjon ut til vedkommende som mulig. Nils Kristian Valle snakker om å realitetsorientere pasientene, noe han mener fysioterapeutene er flinke til. Selvstendiggjøring – Når de er ferdige på poliklinikken – hva skjer da? – Fysioterapeutene her har god oversikt over mulighetene som finnes i distriktet når det kommer til fysioterapi i primærhelsetjenesten. De kommer gjerne til kontroll her på avdelingen, og målet er alltid at de skal selvstendiggjøres i størst mulig grad. – Vi skal få de inn på riktig spor. Og det får vi ofte til, i tett samarbeid med fysioterapeutene på avdelingen. – En suksesshistorie altså. Så hva tror du skal til for at dette opplegget skal bli implementert på andre sykehus også? – Man må organisere tjenesten ut fra de behovene man har i de ulike helseforetakene, mener Valle. – Det å komme i gang med trening istedenfor kirurgi eller trening etter kirurgi er uansett viktig, og jeg tror svært mange pasienter er egnet for å følges opp av fysioterapeut. Primus motor Kim – Kim har vært primus motor for å få dette opplegget til å fungere. Han har tatt argumentasjonskampen oppover i UNN-systemet. Det har vært en del av opplegget i Tromsø, og nå er et veldig godt opplegg oppe å stå også i Harstad. – Det er vi ortopedene glade for, fordi det kommer pasientene til gode, avslutter Nils Kristian Valle. Har støttet ideene Karl-Ivar Lorentzen har jobbet som avdelingsleder for ortopedisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2011. Han har hatt ansvaret for ortopedi i hele UNNsystemet, og har samarbeidet tett med Kim Reier-Martinsen i flere år. – Kim og jeg ble kjent med hverandre på UNN etter at jeg startet opp i denne jobben. Vi har jobbet med oppgaveglidning i flere år, forteller han til Fysioterapeuten. – Der Kim har kommet med nye ideer til oppgaver, har min rolle vært å understøtte disse som leder i ortopedisk avdeling, da det er vi som har hatt ansvaret for pasientene. Mitt bidrag har kort fortalt vært å gi lederstøtte slik at ideene kunne realiseres. Begynte i det små – Hvordan vil du beskrive Kim Reier-Martinsen? – Kim er en veldig sosial type, som lett kommer i kontakt med andre mennesker. Han er faglig sterk, sosial, omsorgsfull, innovativ og stadig på jakt etter den gode ideen. – Han begynte med oppgaveglidning i det små, men kom stadig med nye ideer om oppgaver fysioterapeutene kunne overta, sier ortopeden. – Kan du si noe om disse endringene ved UNN i Tromsø og Harstad? – Kim har nok vært primus motor når det gjelder oppgaveglidning mellom ortoped og fysioterapeut i UNN. Ideene har vært mange, og resultatet ser vi nå, smiler Lorentzen. – Dette har resultert i at flere tusen polikliniske pasienter per år vurderes av fysioterapeut og ikke av ortoped ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Engasjement og stayer-evne – Hva blir resultatet, for pasientene, slik du ser det? – Pasientene får samtidig en bedre behandling, mange av dem skal ha en konservativ tilnærming til sine plager. Der er fysioterapeuten eksperten og ikke ortopeden, mener ortoped Lorentzen. – Så blir 1000-kronersspørsmålet: Hvordan man har fått dette til? – Kim har klart dette ved å være veldig engasjert. Engasjementet smitter over på kolleger og de han samarbeider med. Når han får en ide, gir han seg ikke før den er realisert. Han har en stayer-evne utenom det vanlige, samt en stor evne til å etablere gjensidig tillit. Lorentzen reflekterer videre rundt tillitsbegrepet: – Tillit er et ord som beskriver det jeg vil betegne som nøkkelen til suksess. Kim er sosialt meget sterk og har gjennom sin personlighet og pågangsmot en særegen evne til å bygge positive relasjoner med mennesker rundt seg som gir seg utslag i nettopp dette: en sterk tillit. Den kritiske suksessfaktoren i denne historien. n LEDERSTØTTE Avdelingsleder for ortopedisk avdeling ved UNN, Karl-Ivar Lorentzen, beskriver Kim Reiner Martinsen som en mann med særlig gode evner til å bygge positive relasjoner med mennesker rundt seg. Foto: privat.
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 15 Fra 1. april 2025 kan pasienter med helsemessig behov få reiseattest og bestille pasientreisene sine selv. Det sparer tid for deg som er behandler, og pasientene får bedre kontroll på reisene sine. Les mer på pasientreiser.no/helsepersonell/reiseattest eller skann QR-koden
16 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) sier samtidig at han vil løfte behandlingen av saken til bystyret. – Vi ser positivt på at det nå blir politisk behandling av saken, men vi tar det ikke på noen måte som en hvilepute, sier Jens Fredrik Aas i Norsk Fysioterapeutforbund. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Det har den senere tid pågått en høring om et forslag til endringer av regelverket for driftsavtaler i Oslo kommune. Høringsfristen var 14. mars. I høringsbrevet var det skissert at endringene av regelverket ville tre i kraft fra 1. mai 2025. – Dette er en sak som har engasjert mange, og det er et engasjement jeg lytter til. Selv om vedtaksmyndigheten i saken er delegert til byrådsavdelingen for helse, vil jeg løfte den videre behandlingen av saken til bystyret, sa helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) i en pressemelding, publisert på Oslo kommunes nettsider. «Fristen for å levere høringsinnspill vil fortsatt være 14. mars 2025», het det i meldingen som ble publisert 7. februar. – Min byrådsavdeling og jeg vil deretter vurdere alle innspillene grundig. Jeg planlegger å legge frem den reviderte saken for bystyret i løpet av 2. halvår 2025. Dette innebærer at ingen endringer av regelverket og malen for den individuelle driftsavtalen vil tre i kraft fra 1. mai 2025, avsluttet helsebyråden. NFF tar nyheten som et godt tegn Jens Fredrik Aas er regionleder i NFFs Region Osloområdet, og skrev dette i en epost til Fysioterapeuten like etter at nyheten ble sluppet: – Vi mottok beskjeden fra byrådsavdelingen fredag og tar dette som gode nyheter i dag. Byrådsavdelingen hadde i utgangspunktet fullmakt til å gjennomføre endringene som var foreslått uten politisk behandling, skrev han. – Hvordan jobber NFF i denne saken? – Norsk Fysioterapeutforbund har tidlig skjønt at dette med tidsavgrensede avtaler er en sak som vil kunne få store ringvirkninger for fysioterapeutene og ikke minst pasientene. Derfor har vi vært opptatt av å få politisk oppmerksomhet mot saken. Vi har vært i helse- og sosialutvalget og snakket om saken, og deretter hatt møter med et betydelig antall representanter fra Oslos politiske partier. – Ingen hvilepute Aas skriver også at NFF opplever at samtlige politikere de har møtt har vært både lyttende og interesserte, og forstått at dette vil kunne få store konsekvenser. – Flere har også vært helt tydelige i sin motstand mot forslaget etter at vi har lagt frem våre argumenter. Vi ser positivt på at det nå blir politisk behandling av saken, men vi tar det ikke på noen måte som en hvilepute. – Vi skal selvsagt levere et godt og utfyllende høringssvar innen 14. mars og vil følge opp saken grundig videre frem mot en videre politisk behandling. Det er viktig for at Oslo kommune også i fremtiden skal ha en fysioterapitjeneste av høy kvalitet, skrev Aas til Fysioterapeuten. n Revisjonen av Oslo kommunes regelverk om driftsavtaler for fysioterapeuter utsettes INGEN HVILEPUTE Kampen fortsetter for regionleder Jens Fredrik Aas. Dette er saken: • Byrådsavdeling for helse i Oslo kommune har foreslått å tildele nye driftsavtaler for et begrenset tidsrom på inntil 10 år. De viser til en vurdering gjort av Konkurransetilsynet i 2009. De mente da at kvaliteten på tjenesten best sikres ved at det legges til rette for reell konkurranse ved tildeling av driftsavtalene og at disse tildeles for et begrenset tidsrom. • Byrådsavdelingen mener at driftsavtalenes varighet bør være på maksimalt seks år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fire år. • Forslaget ble sendt på høring. Svarfristen var 14. mars. • De tre fysioterapiorganisasjonene NFF, PFF og NMF går imot forslaget, og begrunner blant annet dette med at tidsbegrensede avtaler vil skape et ustabilt system hvor terapeutene må konkurrere om avtaler med jevne mellomrom, heller enn å fokusere på å utvikle god standard og kompetanse i et stabilt behandlingstilbud.
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 17 De kommunalt ansatte fysioterapeutene i Holmestrand kommune dokumenterer arbeidet de utfører for å kunne vise til resultater i form av tall og statistikk. Det har blant annet ført til økt satsing på forebygging og to nye faste fysioterapistillinger fra 1. februar i år. TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no – Dette skjer på grunn av iherdig innsats fra tidligere og nåværende tillitsvalgte som har løftet frem jobben vi gjør, og gjort det kjent for kommunens administrasjon og politikere hva den betyr for økonomien, sier fysioterapeut og hovedtillitsvalgt i Holmestrand kommune, Tine Brennesvik Pedersen. Som kommuner flest, har Holmestrand de siste to årene snudd alle steiner for å kutte kostnader og finne en farbar vei inn i fremtiden. Satser på tidlig forebygging I sin helhetlige plan for helsetjenestene for perioden 2024 til 2034, har kommunen lagt vekt på å flytte midlene nedover i innsatstrappa, eller «innsatsheisen», som de sier i Holmestrand. – Ved å innføre forebyggende tiltak som vil føre til innsparinger på sikt, velger kommunen å satse på mestring og helsefremmende tjenester. Samtidig blir ergo- og fysioterapitjenesten pekt på som en sentral ressurs og kompetanse i dette arbeidet, sier Pedersen. I perioden 2024-2025 fikk fysioterapitjenesten i kommunen tilført to fast ansatte fysioterapeuter på heltid og en turnusfysioterapeut. Disse ressursene skal brukes til helsefremmende og forebyggende tiltak med tidlig innsats. Blir framsnakket De kommunalt ansatte fysioterapeutene er allerede i dag en stor del av de helsefremmende og forebyggende tjenestene i form av forebyggende hjemmebesøk, pårørendeskole for demens, frisklivssentralen, helsestasjon for eldre og Sterk og Stødiggrupper, for å nevne noe. – Alt dette fremsnakkes av tillitsvalgte og ledere i kommunen, og sørger for at jobben som gjøres blir lagt merke til , forteller Pedersen. Er med fra start til slutt – Er dere som tillitsvalgte med fra starten når kommuneadministrasjonen skal jobbe frem og legge sine langtidsplaner? – I prosessen med å utarbeide de helhetlige planene for helse- og velferdstjenestene som nå er vedtatt, har vi vært involvert fra start til slutt, sier Pedersen. Hun forteller at arbeidsgruppene har bestått av både arbeidstakerrepresentanter ved tillitsvalgte, verneombud, fagrepresentanter, og ledere i kommuneadministrasjonen. Tar sin plass Pedersen roser det svært gode partsamarbeidet som eksisterer i Holmestrand kommune. – Norsk Fysioterapeutforbund er til stede i administrasjonen på lik linje med andre store fagforbund som Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Det tror jeg er veldig viktig. Vi tar vår plass i ulike fora, fremmer vårt syn og vår profesjon, og vi blir lyttet til, sier Pedersen. n ØKT SATSING Holmestrand kommune satser på tidlig forebygging og styrker ressursene deretter. Her trenes en gruppe for personer med kognitiv svikt. Foto: Privat. Dokumentert innsats resulterte i to nye fysioterapistillinger Fysioterapeuten ønsker å komme i kontakt med fysioterapeuter som aktivt jobber opp mot kommunens administrasjon og/eller politikere for å styrke fysioterapitilbudet i sin kommune. Har du en historie du vil dele fra din kommune? Tips oss gjerne på fysioterapeuten@fysio.no eller direkte til journalist Tone Elise Eng-Galåen på telefon 901 81 866 eller e-post teg@fysio.no. Hvordan jobber du og dine kollegaer for å sette fysioterapi på dagsorden i din kommune?
18 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 Fra 36 til 37,5 timers arbeidsuke: Dette er overgangsordningen etter forhandlingene mellom Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og KS. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no NFF har i lang tid hatt en egen særavtale med Kommunesektorens organisasjon (KS), SFS 2302, som sikrer fysioterapeuter 36 timers arbeidsuke i stillinger der det er krav om kompetanse som fysioterapeut. Alle norske kommuner, bortsett fra Oslo, er medlemmer i KS. Avtalen fortsetter, men med endrede vilkår. Etter nesten to måneder med NFF, Fagforbundet og KS i forhandlinger er det avgjort at ordningen med 36 timers arbeidsuke fases ut. Arbeidstiden for kommunefysioterapeuter vil bli 37,5 timer per uke. Den økte arbeidstiden skal kompenseres med høyere lønn, og gjelder fra 1.1.2025. Dette er ordningen NFF skriver på egne nettsider at fysioterapeuter som ansettes i KS-området til og med 31. august 2025 og med en arbeidstid på 36 timer per uke, beholder denne som en individuell ordning. Hvis det er behov for økt arbeidskraft i kommunen, og fysioterapeuten ønsker å øke arbeidstiden til 37,5 timer per uke, får de kompensasjon for dette med 6 prosent av årslønn. Det står videre å lese at for fysioterapeuter som ansettes i stillinger med krav om kompetanse som fysioterapeut fra og med 1. september 2025, er arbeidstiden 37,5 time per uke. De får kompensert økt arbeidstid med 5,5 prosent av årslønn. Noen unntak Fra 1. januar 2029 er arbeidstiden for fysioterapeuter 37,5 time per uke uten kompensasjon når man ansettes i ny stilling. Tidligere gitt kompensasjon beholdes så lenge man er i samme stilling. Er du født før 1.januar 1970? Da gjelder fortsatt 36 timers arbeidsuke, også ved nyansettelser. Såfremt ikke arbeidstiden er endret fra før. Og såfremt ansettelsen skjer i KSområdet. Denne gruppen fysioterapeuter kan ifølge NFF også velge å øke sin arbeidstid til 37,5 timer per uke, noe som vil gi en lønnskompensasjon på 6 prosent av årslønn frem til 1. januar 2029. Turnusfysioterapeuter beholder ifølge NFF 36 timers arbeidsuke. Har jobbet hardt for en akseptabel løsning – Forhandlingsdelegasjonen vår har jobbet hardt for å forhandle frem en akseptabel løsning for våre medlemmer i kommunal sektor. Når KS ønsket å utvide arbeidstiden, mener jeg vi har oppnådd et resultat det står respekt av, sier NFFs forbundsleder Stig Fløisand til fysio.no. Detaljene finnes i et rundskriv fra KS, datert 31.1.2025. n KS og NFF enige: Lengre arbeidsdager for kommunefysioterapeuter kompenseres med høyere lønn Ny IA-avtale: Enighet, men fortsatt uenighet om sykelønn Avtalen legger blant annet opp til bred kunnskapsinnhenting og bedre sykefraværsoppfølging. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no 12. februar, etter måneder med forhandlinger, ble den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv, også omtalt som IA-avtalen, underskrevet av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og representanter fra LO, NHO, UNIO, KS, Akademikerne, Virke, Spekter og YS etter at partene møttes til nye forhandlinger. Avtalen, som har som mål å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet, inneholder tiltak for bedre oppfølging av sykmeldte arbeidstakere og forbedring av arbeidsmiljø. Til tross for enigheten er det fortsatt uenighet om sykelønnsordningen. Dette skriver Kommunal Rapport. – Forplikter Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna understreker at avtalen forplikter alle parter til en kraftigere innsats for å få ned sykefraværet. Det gjenstår å se om de foreslåtte tiltakene vil være tilstrekkelige. Fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent. Den nye avtalen legger opp til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet i 2025 og 2026, med mulige justeringer og nye tiltak i 2027 og 2028. n FORNØYD Forbundslederen i NFF, Stig Fløysand, mener det står respekt av forhandlingsresultatet. Foto: Tone Elise Eng-Galåen.
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 19 Forskere ved Norges idrettshøgskole skal finne ut om riktig finteteknikk i håndball kan forebygge korsbåndskader. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no – Jeg er spent på å se hva de finner ut av. Om hvor mye teknikken og fintene mine har hatt å si, sier Stine Oftedal Dahmke til Norges idrettshøgskoles nettsider. Hun har gått gjennom en lang karriere med ni EM, VM og OL-gull på parketten nærmest uten skader. Stadig har hun måtte se lagvenninner bli båret av banen med korsbåndsskader. Stipendiat Lasse Mausehund ved NIH fikk Dahmke med på forskningsprosjektet. – Hun er veldig fintesterk, har hatt en lang håndballkarriere og har aldri hatt noen korsbåndskade. Så det kan tenkes at hennes finteteknikk er en av grunnene til at hun holdt seg skadefri, sier Mausehund. Les hele saken på nih.no. Unge og kvinner mest utsatt – Det er altfor mange som har korsbåndskader, både i ung alder og også når de kommer opp på toppnivå, så at de får kartlagt og forhåpentligvis funnet ut av noe, det tror jeg er veldig viktig, sier Dahmke. – Jeg har vært en av de heldige som har unngått det. Om det er gener, teknikk, hva det er, det vet jo ikke jeg, så sånn sett er det bra at noen kan finne ut av det. Og forhåpentligvis kanskje det sånn sett kan spare noen andre. Hopping, retningsforandringer og nedbremsing De som er mest utsatt for korsbåndskade er unge idrettsutøvere, og de som driver med idretter som innebærer hopping, kraftige retningsforandringer og brå nedbremsing, sier Anouk Urhausen til nettstedet. Hun er fysioterapeut, og også har forsket på korsbåndsskader på NIH. – Vi vet også at kvinner har to til seks ganger høyere risiko for å pådra seg en korsbåndsskade enn menn, og det skyldes trolig flere faktorer, sier Urhausen. n Ny studie: Kan man finte seg til færre korsbåndskader? HÅNDBALL Risikosport når det gjelder korsbåndskader. Motta Fysioterapeutens nyhetsbrev: www.fysioterapeuten.no/skjermanyhetsbrev
20 FYSIOTERAPEUTEN 2/25 Ungdommer får de samme effektene av å være i vekst som voksne kan få av å trene intervall. TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Utholdenhetstrening under puberteten gir ingen endring i VO2 max og kardiorespiratoriske funksjoner utover de endringene som skylles vekst og modning. Det viser forskningen til tidligere stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole (NIH), Halvard Grendstad. 10. februar disputerte han med avhandlingen «Taking a breather: Do physiological changes induced by growth during puberty outweigh those induced by endurance training in youth athletes?». Motbakke vs. lek Studien fulgte tre grupper med 12-åringer av begge kjønn over åtte uker i oppkjøringen til en ny vintersesong i langrenn (september til november). Studien hadde 59 deltakere, skriver NIH.no. De unge langrennsløperne hadde fire treningsøkter i uka, men det var stor forskjell på hva de gjorde på to av disse øktene: • Gruppe 1 hadde to intervalløkter med høy intensitet. Dette var tradisjonell langrennstrening i sesongoppkjøringen med hovedvekt på motbakkeintervaller. • Gruppe 2 hadde aktiviteter basert på lek på rolig intensitet og enkel styrketrening. • Gruppe 3 var en kontrollgruppe med 12-åringer som ikke drev med langrenn og var mindre aktive enn de to andre gruppene. Gruppe 2 fikk også instruksjoner om at de heller ikke fikk trene intervaller eller annen trening med høy puls utenom fellesøktene med klubben. Ingen forskjell Alle løpernes trening ble fulgt tett i perioden ved hjelp av treningsdagbøker. Før prosjektet startet og etter ukene med de to forskjellige treningsoppleggene, var de inne på NIH til testing av maksimalt oksygenopptak. – Det var ingen forskjell mellom de tre gruppene. Endringene var heilt like, og de aller fleste deltakerne så ut til å øke sitt maksimale oksygenopptak, forteller Grendstad. Fra januar i år har han fått ansvaret for å tilpasse treningen etter vekst og modning i Vålerenga fotball. Ta vare på leken Grendstad mener at idretten bør legge opp til mer variert og leke-basert aktivitet lenger, og unngå tidlig spesialisering. Dette kan være med på å hindre tidlig frafall. – Det er viktig å ta vare på leken så lenge som mulig, også i oppkjøringen til sesongen. Mange stresser mye med oppkjøring, men denne studien viser at det kan være viktigere å bruke tid på å trene på teknikk, koordinasjon og styrke, sier han til NIH.no. n Puberteten er den viktigste faktoren for kondisjonsutvikling hos ungdom LEK – Det er viktig å ta vare på leken så lenge som mulig, sier Halvard Grendstad, tidligere stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole (NIH).
FYSIOTERAPEUTEN 2/25 21 – Vi er ikke uenige med helsemyndighetene, men vi føler at mye av forskningslitteraturen viser at bittelitt trening er nok. Ikke for å bli verdensmestre, men for å ta vare på helsen, sier Ulrik Wisløff, professor ved NTNU i Trondheim. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no – Dette må kommuniseres tydelig til alle som er inaktive, og som tror det ikke er vits i å starte om man ikke trener like mye som anbefalingene sier, fortsetter Atefe R. Tari. Hun forsker på trening og hjernehelse ved det samme universitetet. Dette sier de til Gemini, som formidler forskning fra NTNU og SINTEF. Få minutter hver dag Nyheten om at vi kan klare oss med noen få minutters trening hver dag har spredd seg som ild i tørt gress etter at Wisløff og Tari kom ut med boka «Mikrotrening – 7 uker som booster kondis og styrke». En kommentar i Nature Medicine i januar i år argumenterer for at man nå har forskning nok til å si at selv små mengder fysisk aktivitet har betydelige helsefordeler. Forfatterne legger vekt på at intensiteten i treningen – med andre ord høy puls – er avgjørende. – Artikkelen oppfordrer legene, slik vi også gjør, til å veilede inaktive pasienter til å innlemme små doser med aktivitet i hverdagen. Selv om det er lavere enn det helsemyndighetene anbefaler nå. Vi tror det er motiverende å vite at det lille de klarer å gå, altså fra null til litt, faktisk har betydning for helsen, sier Tari. Må trene motoren Poenget med den høye pulsen er at kondisjonstreningen først og fremst er trening av hjertet. Og trening av hjertet sørger for mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Som åreforkalkning, blodpropper, hjerte- og hjerneinfarkt. Samt en rekke andre sykdommer. – Hjertet er motoren som skal pumpe blodet ut i kroppen. Denne motoren må trenes. Og den eneste måten å belaste hjertet på, er å få opp pulsen, sier Wisløff til Gemini. Les mer på Gemini.no. n Mener befolkningen må informeres bedre om at litt trening kan være nok MIKROTRENING Av og til kan det hjelpe å løpe etter bussen, av flere årsaker! Også i 2025 søker fagutgivelsen å favne hele faget fysioterapi. Redaksjonen ønsker at bredden av faget skal belyses - samtidig som vi håper å dykke ned i enkeltområder. Du som faglig bidragsyter og forfatter kan være med på å sette retning for denne utgivelsen. Manusfrist for alle Fysioterapeutens artikkelkategorier settes til 1. august 2025. Utgivelse: 12. november 2025. Nytt år – ny fagutgivelse https://www.fysioterapeuten.no/forfatterveiledning/121682 Manusfrist: 1. august 2025
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy