30 FYSIOTERAPEUTEN 2/26 VITENSKAPELIG ARTIKKEL «Hvor ble det av fysioterapien?» Fysioterapeuters rolle i uterehabilitering for eldre hjemmeboende personer: En intervjustudie Marianne Eliassen, førsteamanuensis, Ph.D, Institutt for Helse og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. Marianne.eliassen@uit.no. Trude Anita Hartviksen, Forskningssjef, Ph.D, Enhet forskning, utvikling og innovasjon, Vestvågøy kommune. Magnus Zingmark, Førsteamanuensis, Ph.D, Institutionen för samhällsmedicin och rehabilitering, Umeå Universitetet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 12. februar 2026. Artikkelen er basert på en studie registrert i Vestvågøy kommunes personvernkomité (Ref.nummer 3217/13217201) og SIKT (referansenummer 744307). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Bakgrunn: Sammenhengen mellom eldre personers deltakelse i utendørsaktiviteter og deres helse er veldokumentert. I dette prosjektet har vi jobbet med å integrere «uterehabilitering» som en del av kommunal hverdagsrehabilitering. Tjenesteformen har medført nye rammebetingelser og roller for fysioterapeuter og vi har derfor utforsket hvordan fysioterapeuters faglige rolle og profesjonsidentitet utvikles og utfordres i et tverrfaglig uterehabiliteringsteam. Metode: I 2021 gjennomførte tre nord-norske kommuner et samskapingsprosjekt for å implementere uterehabilitering som en del av hverdagsrehabilitering. Tre fokusgruppeintervju med hverdagsrehabiliteringsteamene ble gjennomført våren 2021 (N= 8) og to oppfølgende fokusgruppeintervju ble gjennomført våren 2024 (N= 7) og analysert tematisk i lys av profesjonsteori. Funn: Analysene resulterte i temaene 1) katalysator for meningsfulle aktiviteter og 2) generalistrolle med uklart profesjonsmandat. Fysioterapeuter opplever å bidra til økt aktivitet og deltakelse for eldre, men stiller samtidig spørsmål ved hva deres særfaglige bidrag skal være. Konklusjon: Gjennom uterehabilitering kan fysioterapeuter fremme meningsfull aldring, men tilnærmingen kan også medføre uklare profesjonsgrenser og redusert profesjonsidentitet. Studien reiser profesjonsfaglige spørsmål og synliggjør behovet for et særfaglig teorigrunnlag som understøtter fysioterapeuters bidrag og profesjonsidentitet i tverrfaglig uterehabilitering. Nøkkelord: Fysioterapi; profesjonell rolle; hverdagsrehabilitering; uterehabilitering; tverrfaglighet. Innledning Hverdagsrehabilitering (HVR) ble introdusert i Norge i 2011 med NOU-en «Innovasjon i omsorg» (1) og har blitt omtalt som en innovativ arbeidsmetode som bidrar til kvalitetsforbedring og bærekraft i kommunene (2). HVR defineres som en tverrfaglig, personsentrert tilnærming med hensikt om å forbedre en persons funksjon og selvstendighet, og samtidig redusere behovet for helsetjenester (3). Personlig målsetting og støtte til meningsfylte aktiviteter har vært fremmet som sentrale drivere for tjenesten gjennom spørsmålsformuleringen «Hva er viktig for deg?» (4). I en systematisk kunnskapsoppsummering (5) antydes det at individrettet målsettingsarbeid er betydningsfullt for effekt av HVR. Mange eldre personer opplever deltakelse i uteaktiviteter som meningsfylt, og det er veldokumentert at utendørs deltakelse kan gi gode effekter når det gjelder sosial deltakelse (6), redusert ensomhet (7) og bedret mental helse (8). En kunnskapsoppsummering på naturbaserte intervensjoner konkluderer også med positiv effekt på sirkulatoriske, nevrologiske, endokrine, muskulære og respiratoriske parametere (9), og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har anerkjent utendørsmiljøer som en helsefremmende kontekst (10, 11). En systematisk litteraturgjennomgang (10) viser at rehabiliteringstiltak som gjennomføres utendørs har stort potensiale for å etablere tilknytningsfølelse og opplevelse av mestring og mening. Studier har også vist at innendørs trening har begrenset overføringsverdi til utendørsmiljøer (12), noe som indikerer behov for utendørsintervensjoner dersom formålet er økt funksjon og deltakelse utendørs. Til tross for dette kunnskapsgrunnlaget viser forskning at intervensjoner i HVR ofte er begrenset til
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy