Fysioterapeuten 3-2018

FYSIOTERAPEUTEN 3/18 13 dan «metoden» virker i relasjonen mellom fysioterapeuten og pasienten. Fysioterapi har menneskene som deltar som sin viktig- ste ressurs, sier Engelsrud. Birgit Nordtug har i sin forskning på per- soner med spiseforstyrrelser vært opptatt av å gi oppmerksomhet til den enkeltes subjek- tivitet. Hun mener at det kan ha vel så mye for seg å snakke om subjektivitet som psy- kisk helse. Den franske psykoanalytikeren Jacques Lacan definerer begrepet subjektivi- tet som «the subject sense of life». Og i den enkeltes «følelse av livet», vil også fysisk ak- tivitet være en del av det hele. Å være passiv over lengre tid, kan gjøre noe med hvordan vi merker, sanser og erfarer oss selv, andre og omgivelsene. Både innen fysioterapi og psykoterapi et- terstrebes det i dag en evidensbasert praksis. Tiltakene behandleren setter i verk skal ha beviselig effekt. Pasientens opplevelse av seg selv graderes, og blir til poeng på tester og innsamlede data. Det gjør noe med møtet mellom pasient og behandler. Hvis man kun er interessert i å måle den andre, kan man fort glemme hva man er med på å skape. – En anorektiker som i skole- og idretts- sammenheng og i behandling må krysse av på spørreskjemaer om hvorvidt hun eller han synes at magen er for stor eller hoftene er for brede, kan bli trigget i det tankesettet, noe som kan bli et hinder i tilfriskningspro- sessen, påpeker Nordtug. Bevegelse = erfaring Slike og lignende skjemaer kan også være et hinder for fysioterapeuter og andre behand- lere i rapporteringen av det som skjer i be- handlingen. Det kan oppleves som en form for fremmedgjøring, der mye av det de har erfart i møtet med pasienten blir borte når skjemaene brukes som rapporteringsgrunn- lag. Dette kan føre til at mye god praksis ikke blir synliggjort. – Kanskje burde det i større grad gis aksept for å rapportere om det som skjer i møtet med pasienten i det språket som be- handler og pasient har sammen, framfor å oppfordre til skjemabruk, sier Nordtug. Bevegelse er en grunnleggende ressurs. Ved å gi kroppen mulighet til å bevege seg, genereres mer bevegelse og flere erfaringer. Kroppen virker i og på seg selv i bevegelse, det gir ulike typer mening å bevege seg. Det samme kan vi si om psykisk helse. Når vi er i gode relasjoner og på det jevne gjør ting vi liker, skjer det en iboende meningsskaping. Mange erfarer at når vi beveger oss, ser vi lyst på livet, og det gir mening til og i til- værelsen. – Så kanskje kan fysikken påvirke psyken, og omvendt, likevel? – Fenomenet lar seg forstå, men det må formuleres annerledes. Begrepene «bevegel- se» og «subjektivitet» gir andre assosiasjo- ner. Disse begrepene kan forme måten fysio- terapeuter bidrar til å gi kroppen mulighet til å oppdage nye bevegelser, omgivelsene, seg selv og andre mennesker. Umerkelig får du en annen erfaring, sier Engelsrud. n BEGREPSFORVIRRING I forskningen brukes begrepene «psykisk» og «fysisk» både atskilt, og som to variabler som kan påvirke hverandre. Førsteamanu- ensis Birgit Nordtug og professor Gunn Engelsrud mener det kreves ekstra begrepsmessig årvåkenhet i lesingen av forskning som baserer seg på dette skillet.