Fysioterapeuten 3-2018

16 FYSIOTERAPEUTEN 3/18 AKTUELT Fysioterapeuter tror ikke egen kompetanse vil være tilstrekkelig om fem–ti år, sett i forhold til den teknologiske utviklingen yrket står overfor. Det viser en rapport fra Ny- Analyse, laget på bestilling fra Unio. TEKST Andreas Witzøe andreas.witzoe@fysio.no RAPPORTEN handler om teknologi og kom- petanse i endring, og omfatter sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og radiogra- fer. Unio forteller at dette er deres bidrag til å synliggjøre overfor myndighetene at også yrkesgrupper med høyere utdanning har be- hov for kompetanseheving. Totalt sier 85 prosent av de spurte at de tror teknologi vil være en større del av hver- dagen i samme periode, og kun 34 prosent tror kompetansen de innehar i dag er til- strekkelig. Kompetanseløftet Åshild Olaussen, fagsjef i Unio, understre- ker at behovet er stort: – Arbeidslivet er i stadig endring. Også de, ja kanskje særlig de med høyere utdan- ning, har behov for kompetanseheving, sier Olaussen til Fysioterapeuten. Partene i arbeidslivet og regjeringen har sammen utarbeidet en kompetansepolitisk strategi. For å følge opp denne strategien er det etablert et kompetansepolitisk råd der strategipartnerne møtes. – Unio vil bruke denne arenaen til å på- virke mulighetene for å få etablert et mer helhetlig system for etter- og videreutdan- ning, sier Olaussen og fortsetter: – Her er det mange utfordringer, men fra Unios side er vi særlig opptatt av at det må utvikles relevante tilbud på universitets- og høyskolenivå og det må etableres en finan- sieringsordning. Konkrete tiltak For å kunne bidra med konstruktive innspill i de pågående prosessene har Unio satt ut et oppdrag til Proba Samfunnsanalyse, der de skal utvikle noen forslag til modeller for fi- nansiering av etter- og videreutdanning. – Når rapporten foreligger før somme- ren, har vi forhåpentligvis et godt grunnlag til å utvikle helt konkrete forslag til finan- sieringsordninger som vi kan jobbe med og få politisk gjennomslag for, sier Olaussen. Hun forteller videre at de selvsagt skal sikre at arbeidsgiverne også tar del i og tar ansvar for finansieringen i en slik modell. n Frykter at egen kompetanse ikke holder om ti år Velferdsteknologi kan gi barn og unge med funksjonsnedsettelser en opplevelse av økt mestring i hverdagen, ifølge en ny rapport fra Nasjonalt senter for e-helse- forskning. DIREKTORATET for e-helse og Helsedi- rektoratets nasjonale velferdsteknologi- program satser gjennom tilskuddsord- ninger på utprøving av velferdsteknologi for barn og unge med nedsatt funksjons- evne og deres familier. Målet er å teste kommersielt tilgjengelig velferdstekno- logi som kan øke barn og unges delta- kelse i og mestring av fritidsaktiviteter. Basert på utprøvinger i Risør, Sand- nes, Horten og Drammen, har forskerne undersøkt organisatoriske forutsetnin- ger for vellykket innføring av velferds- teknologi. Konklusjonen er at ledelsen må sørge for en kontinuerlig prosess som tar vare på brukerne, pårørende, de an- satte og kommunens behov. Tid og res- surser til å ivareta brukernes interesser er viktig i implementeringsprosessen. Dette må følges opp med god organisering av tilbudet i kommunen. Barn og unge med funksjonsnedset- telser har ulike behov, og de trenger bi- stand fra flere etater og enheter i kom- munen gjennom livet. Velferdsteknologi til denne brukergruppen krever derfor samordning mellom flere etater, noe som utfordrer etablerte organisatoriske ram- mer, heter det i rapporten. n Velferdsteknologi kan hjelpe