Fysioterapeuten 3-2018

FYSIOTERAPEUTEN 3/18 31 Oppgaven til fysioterapeuter i praksis er å hjelpe de som lever lidelser, smerte og har vondt i kroppen. etter hvor ofte ungdom er aktiv i idretten» (12, s. 79). Tilsvarende konkluderer en an- nen studie: «Våre funn viste en negativ sam- menheng mellom fysisk aktivitet og angst/ depresjon og tilsvarende positiv sammen- heng mellom fysisk aktivitet og henholdsvis mestringsopplevelse og positiv selvoppfat- ning». Men ; «På hvilken måte fysisk aktivitet påvirker unges psykiske helse, og hvordan den psykiske helsen påvirker det fysiske akti- vitetsnivået, er usikkert» (13, s. 337). At det er vanskelig å finne forskningsba- sert belegg for at fysisk aktivitet bedrer den psykiske helsen, er også budskapet i en fors- kningsoppsummering. Til tross for dette, er konklusjonen at «selv om det er vanskelig å finne effekt av fysisk aktivitet på psykisk hel- se, læringsutbytte og læringsmiljø, betyr det ikke at det ikke er noen sammenheng mel- lom fysisk aktivitet og disse variablene» (14, s. 15). Det trengs bare mer forskning (15). Og dét kommer fortløpende. I desember viste ny norsk forskning at det er færre psy- kiske problemer blant idrettsungdommer. Men : «Likevel kan vi ikkje konkludere med at det er den fysiske aktiviteten som har ført til betre psykisk helse, seier forskar Jocelyne Clench-Aas ved Folkehelseinstituttet» (16). 2 Hva er så problemene? Forskningen viser seg å ha problemer med å «fange opp» påvirkningen som «fysisk akti- vitet» har på «psykisk helse». Det gir grunn til å spørre: Hva er problemet? I en tidligere artikkel har vi pekt på at «Filosofisk sett har mange forsøkt å finne ut hvordan begrepene psykisk og fysisk kan defineres for å være va- lide. I dette arbeidet har det vist seg svært vanskelig (for ikke å si umulig) å finne gyl- dige kriterier for hva som er hva, og hvor- dan begrepene, når de brukes som variabler i forskning, skal avgrenses. Hvis for eksem- pel kriteriet indre, immaterielt og subjektivt skal brukes om det psykiske , og ytre, mate- rielt og objektivt skal brukes om det fysiske , betyr det for eksempel at det fysiske (krop- pen) ikke har et indre og kan oppleves.» (10, s. 31). Videre at kroppen sidestilles med et objekt, noe som strider mot erfaring. I forskningen vi har trukket fram blir ikke grunnleggende avgrensinger berørt. Snarere tvert imot: det fysiske blir forstått som et målbart objekt – ikke som noe som opple- ves (noe mennesket faktisk gjør). Og som vi har pekt på i en tidligere artikkel «når et av utsagnene i Ungdata som skal måle psy- kiske plager er: Følt deg stiv og anspent (12, s. 81) (målt som psykisk kategori, men på noe sommå oppleves i kroppen), blir forvir- ringen stor om hva som er hva. Det fysiske som noe objektivt, materielt og målbart skal virke på noe i oss, som det samtidig er atskilt fra» (10, s. 31–32). «La oss foreta et resonnement. Vi oppfat- ter barn og ungdom som utforskende ve- sener, der kroppslig utforskning skjer både med eget engasjement, omgivelser og utfra hvordan andre kommenterer, responderer og verdsetter kroppen og bevegelsene. Ut- 2 Dette til forskjell fra psykiater Finn Skårderuds forsk- ningsbaserte påstand om at «46% av kvinner i estetiske idretter har spiseforstyrrelser» (17, s. 80).