Fysioterapeuten 3-2018

38 FYSIOTERAPEUTEN 3/18 REPORTASJE Ny viten om langtids- oppfølging etter hjerneslag RESULTATENE ble nylig publisert i det aner- kjente tidsskriftet Stroke. En av fysioterapeutene som har deltatt i forskningsprosjektet er Walburga Schroeter i Trondheim kommune. Hun forteller at det var uvant å skulle innta en rolle som coach for hjerneslagpasienter, og at hun noen gan- ger måtte stoppe seg selv. Av og til fikk Schroeter lyst til å følge pasientene tett, på tradisjonell måte. Opp- draget gikk imidlertid ut på å snakke med pasientene en gang i måneden, i en periode på ett og ett halv år. Hun var en av seks fy- sioterapeuter i Trondheim, Asker og Bærum kommuner som var involvert i LAST-studi- en, som er forankret ved NTNU. Målet er å finne ut mer om hvordan pasi- enter kan hjelpes på en best mulig måte, på lang sikt, etter å ha blitt rammet av hjerne- slag. – Tidligere er det forsket en del på hva som er gunstig å gjøre på kort sikt etter hjer- neslag. Og der har vi fått en god del kunn- skap, forklarer fysioterapeut og professor Torunn Askim – en av de sentrale personene bak studien. Men hva som har best effekt på lang sikt, vet man ikke så mye om. – Hun pushet meg litt ekstra Rundt 180 pasienter fra de tre kommunene var med i intervensjonsgruppa. En av dem var Bente Leivestad (73) fra Trondheim. Hun forteller at slaget, i oktober 2013, kom veldig fort. – Jeg kjente at jeg ble veldig trøtt, men skjønte ikke at jeg hadde fått slag. Det var familien min som så at jeg var skjev i ansik- tet. Men vi bor nær sykehuset, og innen en time var gått hadde jeg fått behandlingen jeg trengte, forteller Bente. Det var på den tiden de inkluderte pasi- enter i LAST-studien, og Bente takket ja til å være med. – Jeg har alltid vært aktiv, og ville nok ha vært det uten å delta i LAST-studien også. Men Walburga pushet meg litt ekstra. Når jeg stolt fortalte om alle gåturene til butik- ken, sa Walburga, at jeg godt kunne jobbe enda litt hardere, slik at jeg ble mer sliten! Pasientenes egne mål Fysioterapeutene i Asker, Bærum og Trond- heim fulgte til sammen opp 186 pasienter. Schroeter forteller at kontakten hun hadde med sine rundt 90, foregikk i møter hjemme hos pasientene det første halvåret. – Senere ble det en blanding av telefon- møter og personlige møter. Vi tok utgangs- punkt i pasientenes ønsker. Hva ville de kla- re selv? Det var dette det handlet om, ikke det vi fysioterapeuter fant gjennom tester og undersøkelser. For vi undersøkte jo ikke. I denne studien skulle vi innta coach-rollen, ikke i den tradisjonelle fysioterapeutrollen. Walburga Schroeter foreslo tiltak ut fra hva som var pasientens mål. Det kunne innebære å gå turer med økende intensitet, besøk på treningsstudio eller tradisjonell hjelp fra fysioterapeut ved et institutt eller i kommunehelsetjenesten. Enkelte var med i bassenggrupper eller andre treningsgrup- per. – Veldig mange trente aktivt på egen hånd. I løpet av de månedlige samtalene, ble tiltakene ofte litt endret. Vi evaluerte un- derveis, ut fra hva pasienten opplevde, sier Schroeter, som opplevde at de aller fleste var motiverte: – Alle hadde jo sommål å komme tilbake til best mulig funksjon etter hjerneslaget. Treningsplan og treningsdagbok Det er mange spørsmål som står igjen når det gjelder langtidsoppfølging etter hjerne- slag, understreker Torunn Askim. – Vi trenger et større kunnskapsgrunnlag for å gi best mulig behandling. Hovedmålet med LAST-studien var å undersøke om re- gelmessig oppfølging eller coaching av en koordinerende fysioterapeut kunne bidra til å vedlikeholde et godt funksjonsnivå. Fysioterapeutene ga råd og oppmuntring om fysisk aktivitet og trening over en peri- ode på 18 måneder etter hjerneslaget, med oppstart ca. tre måneder etter slaget. Askim opplyser at intervensjonsgruppen mottok et langtidsoppfølgingsprogram som bestod av månedlig oppfølging av en koordinerende fysioterapeut som skulle stimulere og legge til rette for 30 minutter daglig fysisk aktivi- tet, og 45–60 minutter trening per uke. – Innholdet i møtene med den koordi- nerende fysioterapeuten hadde med pasien- tene, var inspirert av motiverende intervju. Man skulle finne en målsetting for den neste perioden, og egnede aktiviteter for å oppnå målet. Fysioterapeuten og pasienten ble enige om en treningsplan, og pasienten ble bedt om å fylle ut en treningsdagbok for å dokumentere hvor mye de var i fysisk aktivi- tet, samt hvor mye og hvor intenst de trente, sier Askim. Overraskende resultater Kontrollgruppen mottok standard behand- ling og oppfølging i tråd med de nasjonale retningslinjene. – Det primære utkommet var motorisk Høyere aktivitetsnivå, men ingen forskjell på motorisk funksjon. Det viser resultatene av LAST-studien, der pasienter ble fulgt opp med fysisk aktivitet og trening i 18 måneder etter hjerne- slag. Med fysioterapeuten som coach. TEKST og FOTO Anne Kristiansen Rønning fysioterapeuten@fysio.no