Fysioterapeuten 3-2019

24 FYSIOTERAPEUTEN 3/19 fag FAGARTIKKEL Sammendrag n Langvarige muskel- og skjelettplager er hyppig forekommende i befolkningen. Mange av pasientene med disse plagene oppsøker fysioterapeuter i primærhelsetjenes- ten, men fysioterapeuter kan føle at de kommer til kort med å hjelpe dem. Kliniske retningslinjer tilråder livsstilsendringer for å bedre pasienters helse, herunder å trene for å komme i bedre form. Men pasienter gir gjerne opp å følge disse rådene. Hen- sikten med denne artikkelen er å belyse bedring ved å ta utgangspunkt i pasienters erfaringer med å være syk og deres bedringsprosess. Presentasjonen er en syntese av kunnskap ervervet gjennom å studere sykdoms- og tilfriskningserfaringer hos pasienter med medisinsk uforklarte muskel- og skjelettplager eller revmatologiske betennelsessykdommer. Sentralt i pasienters sykdomserfaringer er at kroppen blir uforståelig og ikke til å stole på, dagliglivet forstyrres, og det blir vanskelig å fylle sosiale roller og forpliktelser. Pasienters prosess for å bli bedre har bestått av arbeid med å utforske kroppserfaringer for å finne ut hva kroppen tåler av belastning, bygge opp igjen et hverdagsliv som kan tåles, og samtidig gjøre prioriteringer slik at livet blir meningsfullt. For det meste snakker pasientene om at det handler om å prøve ut og lære av egne bevegelseserfaringer. Personlig tilhelingsarbeid handler således om å gjenopprette sammenheng mellom kropp, dagligliv og sosialt selv. n Nøkkelord : Tilfriskning, pasienterfaringer, pasienters tilfriskningsarbeid, langvarige muskel- og skjelettplager. Langvarige muskel- og skjelettplager: Bedring som personlig tilhelingsarbeid Anne Marit Mengs- hoel , dr.philos., profes- sor og fysioterapeut. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. a.m.mengshoel@medi- sin.uio.no. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 7. desember 2018. Ingen interes- sekonflikter oppgitt. Innledning «Jeg har vært helt nede i kjelleren – i et svart hull. Der var det håpløst, og en er ikke moti- vert til å gjøre noe når en der. Å komme seg opp derfra har vært en lang og omstendelig prosess. Jeg ble helt slått ut av behandling hos fysioterapeut og gråt mye, men jeg tåler mye mer nå. Det er et godt tegn. Jeg kjenner nå når noe begynner å gå galt – jeg er blitt var – og da oppsøker jeg fysioterapeuten min for å få hjelp med en gang. Jeg vil ikke måtte starte på nytt. Dette har ikke vært quick fix, men jeg har vært tålmodig, og langsomt har jeg kommet meg opp fra kjelleren, men jeg sitter fortsatt litt med bena dinglende ut for kanten og er litt redd for at jeg skal falle nedi igjen. Så jeg tren- ger litt mer tid til å få tryggere grunn under føttene mine. Jeg tror jeg er der ganske snart.» Sitatet er fra et intervju med en informant i slutten av 20-årene som hadde gått til be- handling hos en manuellterapeut i flere år. Informanten fikk en svært alvorlig sykdom med usikker prognose i ungdomsårene. Et- ter ca. ti år ble hun «friskmeldt» fra sykdom- men. Det var på det tidspunktet jeg snakket med henne. Grunnen til at hun hadde opp- søkt fysioterapeut, var smerter i muskel- og skjelettsystemet, anspenthet og depresjon i tilknytning til den alvorlige sykdommen. Som sitatet illustrerer har det tatt tid å komme seg igjen, men hun har klart det. Imidlertid var resultatene knapt merkbare underveis for informanten. Som en annen informant uttrykte det; det gikk fremover med «museskritt», og av og til gikk det feil vei også, for så å gå fremover igjen. Men summen av alle de små stegene frem og til- bake førte til at hun i dag er symptomfri. Da hun snakket med meg, var behandlingens hensikt for henne å unngå tilbakefall. Sitatet over favner også historier jeg har hørt av andre. Å komme seg igjen, har tatt tid. Det har handlet om hardt arbeid fra informanters side, med eller uten støtte fra fysioterapeuter og leger. Ofte forteller infor- manter om en ganske ensom prosess, hvor mye av arbeidet har foregått i «motvind». For eksempel er det ikke uvanlig at infor- mantene forteller at de har blitt motarbeidet av leger, fysioterapeuter og ansatte på NAV. I slike tilfeller beskrives de profesjonelle som å ha en forståelse av at de vet best og ikke tar hensyn til informantenes erfaringer og syns- punkter. For eksempel har fysioterapeuter