Fysioterapeuten 3-2019

26 FYSIOTERAPEUTEN 3/19 FAG FAGARTIKKEL gen mine informanter forteller om dersom en ser det som et personlig tilhelingsarbeid og en tilfriskningsprosess. Hensikten med denne artikkelen er derfor først kort å belyse bedring forstått som effekt av behandling, og dernest hva bedring kan handle om fra et pasientperspektiv. Jeg kommer ikke til å presentere en spesifikk studie, men snarere å sammenfatte noe av det jeg har lært om per- sonlig tilhelingsarbeid og tilfriskningspro- sesser gjennom å studere erfaringer til pasi- enter med Bekhterevs sykdom (1), Sjøgrens syndrom (2), pasienter som har blitt friske av fibromyalgi (3;4) og langtidsbrukere av fysioterapitjenester ved ulike muskel- og skjelettplager (under vurdering). Bedring og effekt av behandling rettet mot sykdomstilstand Innen medisin så vel som i fysioterapi for- stås bedring ofte som reparasjon av skade eller typiske feilfunksjoner knyttet til syk- dom. Ved akutte skader, for eksempel over- tråkk av en ankel, rettes tiltak mot å redusere blødning og hevelse i vevet for deretter å sti- mulere tilheling av vevsstrukturer og gjen- vinne tapt mobilitet og stabilitet i ankel ved hjelp av tilpassede, målrettede øvelser. Til- svarende praksis kan en også se ved kronis- ke muskel- og skjelettilstander som eksem- pelvis artrose i hofte eller kne. Her handler det bl.a. om å redusere fleksjonskontraktur i leddene ved hjelp av mobiliseringsteknik- ker eller aktive mobiliserende øvelser for på denne måten å normalisere gangmønsteret. Fysioterapiundersøkelse rettes mot å un- dersøke funksjonsforandringer knyttet til sykdom, og behandling målrettes for å «re- parere» feil eller mangler. Dette innebærer at det legges til grunn en forståelse av at det er en kausal sammenheng mellom sykdom og det målrettede tiltaket. Med andre ord, dersom det målrettede tiltaket har den effekt det antas å skulle ha, vil det manifestere seg i målt reduksjon av feilfunksjoner knyttet til sykdom (5). Når det gjelder kroniske eller langvarige muskel- og skjettplager, står en imidlertid gjerne overfor at pasienter har mange uli- ke og sammensatte problemer. For å møte dette, har flere fysioterapeuter i tillegg til trening tatt i bruk ulike former for kognitiv terapi i sin praksis. Ser en litt overordnet på disse terapiformene, har alle som ambisjon å tilføre noe folk har for lite av. Dette kan være fysisk kapasitet, sykdomsinnsikt eller mestringsevne. Det er ikke uvanlig at fysio- terapeuter underviser pasienter med mus- kel- og skjelettplager om smertemekanismer for å øke pasienters innsikt, de lærer pasi- enter avspenningsteknikker for å redusere muskelspenning, og instruerer i trening for å bedre fysisk kapasitet. Den underliggende forståelse i kognitive terapiformene er også at pasienter fortolker og mestrer sin sykdom på uhensiktsmessige måter (6). Dermed kan en si at kognitive terapier skal «reparere» el- ler rette opp psykologiske feil og mangler. Dette er i tråd med begreper fysioterapeuter har adoptert fra psykologien. «Fear avoidan- ce beliefs» betyr at pasienter er ubegrunnet redd for eksempel å være i fysisk aktivitet (7). Begrepet «self-efficacy» innebærer at en antar at pasienter kan mer enn de tror de kan, og dersom troen endres vil de klare mer (8). Å rette behandling mot å norma- lisere tap og feilfunksjoner kan gi mening i klinisk praksis. Men det kan bli helt feil der- som fysioterapeuter tar for gitt i sin praksis at den enkelte pasient har ubegrunnet frykt, lite tro på egen mestringsevne, uhensikts- messige mestringsstrategier eller er i dårlig fysisk form uten å undersøke om så er til- felle. Videre kan det være at dersom fokus kun rettes mot å «reparere» feil og mangler hos pasienten, får ikke pasienter hjelp til å ta tak i egen situasjon. Personlig tilheling av seg selv og sitt liv Å bli og være syk: et brudd med livet som det var før Når en blir syk kan det oppleves som at livet som en ellers kjenner og tar for gitt snus på hodet (9). Det som tidligere gikk av seg selv kan bli vanskelig og krevende. Kroppen er vanligvis ganske taus så lenge ikke en person trenger for eksempel å sove, spise eller drik- ke (10). Men ved muskel- og skjelettplager erfares kroppen som smertefull, utmattet, stiv og kraftløs, og smerter kan forverres ved belastning. Kroppen er blitt ugjenkjennelig og fremmed, og kan bli omtalt som en fiende som pasienter må gi tapt for (11). Den er rett og slett ikke lenger til å stole på og forstyrrer daglige rutiner. Alt i alt kan dette gjøre at det livet en kjenner, blir kaotisk. Den svenske fi- losofen Sveneaus (12) beskriver det å bli syk som å bli «hjemløs». For å «finne hjem», blir det viktig for pasienter å forstå de nye erfa- ringene, og hva som kan gjøres for å få orden på livssituasjonen sin igjen. Når en pasient ikke lenger kan fungere på samme måte som før, kan ofte heller ikke tidligere sosiale roller fylles, dvs. sosial iden- titet og roller forstyrres. Pasienten er ikke lenger «seg selv», dvs. at det skjer et biogra- fisk brudd (13). En pasient som før var et uavhengig menneske som klarte seg selv, er nå en syk person som trenger hjelp. Sontag (14) omtaler overgang fra å være frisk til å være syk som ikke lenger å ha tilgang til de friskes verden, men bli overført til de sykes verden. I samfunnet forventes det gjerne at pasienter med langvarige muskel- og skje- lettplager fortsetter å leve mest mulig som før til tross for plager. Dermed kan en si at Sontags begrep om å ha «dobbelt statsbor- gerskap», dvs. å være medlem både i de fris- kes og sykes verden, er en god illustrasjon på hvor komplekst det er å leve med muskel- og skjelettplager. Begrepene biografisk brudd, hjemløshet og dobbelt borgerskap tegner til sammen et bilde av kompleksiteten i ut- fordringer pasienter står overfor når de blir eller er syke. Å gjenopprette sammenheng mellom kropp, dagligliv og sosial identitet For pasienter blir det viktig å bli kjent med kroppen sin på nytt. Det betyr at kroppen ikke kan neglisjeres, men at hva den «fortel- ler» må gis mening. Dette kan skje gjennom å utforske hva kroppen tåler og ikke tåler, og gjøre nødvendige tilpasninger i dagligli- vet. På denne måten kan dagliglivet gradvis kommer «på skinner» igjen. Å bli kjent med kroppen sin på nytt, kan skje ved å gjøre øvelser sammen med fysioterapeut eller ved å utforske daglige aktiviteter på egenhånd (4). Det er også viktig å finne ut hva som gjør en godt og ikke for å bli bedre. På denne måten kan sammenheng mellom kropp og det sosiale liv gjenopprettes. Antonovsky (15) har påpekt hvor viktig det er at situa- sjoner blir begripelige for å kunne bli hånd- terlige («sense of coherence»). En kan også si at det er viktig for ikke å forbli «hjemløs» (12). Nye rutiner må utvikles og inkorpore- res i dagliglivet. Ofte innebærer det også at en finner ut at noe må prioriteres og noe må gis opp. I denne prosessen vil det dermed skje en forhandling mellom prioritering av daglige aktiviteter og hvem pasienten ønsker å være. Til sammen handler det om at et liv skal bygges opp igjen og biografi rekonstru- eres. En personlig tilfriskningsprosess kan derfor kalles en oppdagelsesreise, hvor hen- sikten er å gjøre seg kjent i nytt landskap. Å bli kjent med sin kropp og væren i verden på nytt er rimeligvis tidkrevende og

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy